Tell dine velsignelser: Kunsten
De siste årene har majoriteten i familien hatt ønske om å reise på sommerferie til steder hvor det er mulig å slappe av. Helst hvor det er litt varmere enn her hjemme, en strand å slappe av på, og et hav å kjøle seg ned i. Mannen nyter å kunne legge seg litt i skyggen, og bare sove seg gjennom noen timer, mens jentene strekker seg ut på strandmadrasser, godt innsmurt i solkrem, og med en god bok. Jeg forsøker jeg også, men etter fem minutt har jeg fått nok av å ligge stille. Jeg lar de andre ligge og kose seg, og så går jeg på tur på egenhånd med mobilen lett tilgjengelig i hånden. Med to raske trykk på den ene sideknappen, har jeg kameraet tilgjengelig. Så fantastisk enkelt.
Mobilen og jeg vandrer av sted. Gate opp og gate ned går vi, mens vi jakter etter detaljer i hver krik og krok. Og du verden så utrolig mye flott vi finner! Det er som å komme til dekket festmåltid hvor jeg enn snur og vender meg. Å komme inn i noen av de mange kirkene og katedralene i Europa er til å miste pusten av. Den ene vakrere enn den andre. Malerier, statuer, glasskunst, altertavler... Jeg ser og ser og ser, og blir ikke ferdig. Uansett hvor mange runder jeg går, ser jeg noe nytt.
Dette er bare en av mange statuer i en kirke i Altea i Spania.
Noe av det kjæreste jeg har selv, er dette starndmaleriet som henger over pianoet. Det er malt etter et foto jeg tok selv av Borestranden på Jæren. Så har jeg på den måten med meg litt av hjemstedet mitt også her.
Ja, jeg regner virkelig kunst som en av mine store velsignelser. Jeg har stor glede av alt som er vakkert. Og jeg har også stor glede av at jeg ikke trenger å eie for å kunne glede meg over skjønnheten. Det er nok å få se.
Ja, kunst er noe av det som det er verdt å gi akt på. Skjønt det er ikke all kunst jeg vil ta med i denne kategorien, men det får være en annen sak. Jeg gleder meg over alt som er vakkert.