Tell dine velsignelser: Brillemagi

Da jeg var ganske liten, trodde jeg at verden tidligere kun var i sort hvitt. I mitt hode var dette noe som var helt selvfølgelig. Alle bilder fra gamle dager var i sort hvitt, og dermed var det også slik verden var den gangen. Enkelt og greit. Hvor gammel jeg var klarer jeg ikke å erindre, men så mange årene kan jeg ikke ha vært en sommerdag jeg lå i gresset og så på alle fargene rundt meg, og tenkte hvor heldig jeg var som ble født etter at fargene var kommet til. Jeg husker heller ikke hvem som fortalte meg at fargene alltid hadde vært til, eller noe om foranledningen til at det i det hele tatt ble sagt, men jeg husker veldig godt forskrekkelsen min. Dette var en av de virkelig store oppdagelsene jeg hadde som liten.

Nå kan vi se på verden på så mange slags måter. Det er bare å sette på seg noen briller, så kan opp bli ned, og frem bli tilbake, og alt som er oppleste og vedtatte sannheter blir snudd og vrengt. Vi kan gå inn i 3D verdener, animasjonsverdener og mye annet rart med tidens moderne briller. Jeg har forsøkt å drible ball med promillebriller. Det var en særdeles merkelig og morsom opplevelse.

De mest fantastiske brillene er likevel usynlige. Det er bønnebrillene. Når jeg tar på disse brillene, går jeg inn i en verden av en helt annen dimensjon. Da er jeg i fortrolig samfunn med ham som har ALL MAKT i Himmel og på Jord. I denne nærheten trenger jeg ikke skjule noe som helst. Alle følelser er tillat. Alle lengsler, alle sorger, alle gleder, all jubel, all frykt og alle bekymringer kan jeg ta med meg inn i dette rommet og øse det ut med både tårer og latter. Ingen ting er for smått og ingen ting er heller for stort. Tiden forsvinner også i denne dimensjonen. Om jeg kommer med et lite hjertesukk, eller er i inderlig bønn i lang tid. ser Han meg, og hører Han meg, og der rekker Han sin hånd ut mot meg.

Jeg har tenkt mange ganger, at selv om Gud ikke fantes, selv om bønnesvar bare var en illusjon, en fantasi, en drømmetilstand, så vil jeg likevel tro på det. Om ikke annet, så er det å ha et sted å gå til med alt en bærer i hjerte, så velsignet godt i seg selv, at jeg ikke ville vært det foruten av den grunn.

Som ganske ung, leste jeg en liste som Rosenius hadde skrevet, over hva en daglig skulle gjøre i sitt kristenliv. Ett av punktene på denne listen var følgende: Begjær daglig ett eller annet av Gud.

På denne tiden hadde jeg en klasse i tresløyd, hvor en av guttene var svært utfordrende. Det var umulig å vite hvor hammeren traff, eller hvor plankebitene flagret i disse timene. Jeg måtte ha øyner med meg alle steder, og helst et dusin flere armen enn det jeg hadde. Jeg var like fortvilet hver gang disse timene var over.

Etter å ha lest dette punktet, bestemte jeg meg for å starte å be særskilt for disse timene. Onsdags morgener, fra jeg stod opp, stelte meg, spiste frokost, kjørte til jobb, og gjorde meg klar, var jeg i bønn for både denne gutten spesielt, for hele gruppen og for meg selv.

Det underlige var, at etter at jeg startet denne bønnekampanjen i mitt eget hjerte, begynte hammeren å treffe der den skulle. Plankebitene havnet på rett sted, og ble etter hvert til det de var ment å bli. Var det bare min innstilling, og mitt fokus på disse timene som førte til denne endringen, eller var det noe mer? Jeg både var, og er fremdeles urokkelig overbevist om at det var en høyere kraft som var med i disse timene og forårsaket denne forandringen.

I bønnebrillenes magi, ligger også måten vi ser og opplever verden på. Det er som å gå fra sort hvitt til farger. Ved å be for det som er vanskelig, forsvinner litt av vanskeligheten. Ved å be for en uvenn, blir det med ett vanskeligere å se på ham som en uvenn. Ved å be om styrke til å møte dagen, blir ikke dagen fullt så krevende.

I Guds eget ord har vi ufattelig mange løfter knyttet til bønn. Her vil jeg bare ta med dette ene:

Matteus 7:7-11

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. 

Dersom du tror at du oppsøker Jesus når du ber til ham, tar du feil. Når du ber, er det fordi han allerede har oppsøkt deg. Det er han som har kommet til deg. Han banker på hos deg, og i bønnen lukker du ham inn til deg.

Hva tenker du min venn? Er det ikke verd å prøve? Hva skulle du vel ha å tape? Er du fremdeles usikker kan du be denne enkle bønnen her:

Herre Jesus, dersom du finnes, da la meg få se deg, og gjør mitt hjerte villig til å bli funnet av din nåde.