Noen ting slutter jeg aldri å fasineres over, og for meg er stedet der himmel, hav og jord møtes, noe av det mest majestetiske og vakre jeg vet om. Dagens møte med disse elementene var ikke noe unntak.

Vi tok turen til Villajoysa, hvor jeg fikk tatt en dukkert, og gått en tur langs stranden. I dag fikk jeg til noe jeg aldri har klart før, nemlig å FLYTE. Jeg kunne ligge helt i ro i sjøen, og bare duve sakte opp og ned med bølgene. Det må skyldes at det har skjedd noe overnaturlig med kroppen min i løpet av de siste ukene, eller et forholdsvis høyt saltinnhold i vannet. Jeg heller mest mot den siste teorien.

Etter dukkerten var det deilig å rusle langsomt bortover stranden. Våt, varm sand er jo bare det beste underlaget å gå på. Undervegs så jeg en fjær i vannkanten. Jeg tok den opp, og skrev i sanden. Før jeg enda var ferdig, kom en bølge og visket bort det jeg hadde skrevet. Etter at bølgen hadde trukket seg tilbake igjen, var ordene helt, komplett og fullstendig borte. Det var ikke en eneste liten fordypning igjen som vitnet om at det hadde stått noe der. Også fotsporene mine kom bølgene og jevnet ut etter meg. Som om jeg aldri hadde vært der.

Bølgene sang til meg med sitt rytmiske brus, vinden lekte med håret mitt, og solen tok følge og strøk meg varmt over kinnet.

Det er i dette eventyret jeg tydeligst ser meg selv. Livet mitt er ikke noe mer enn skrift i sand. Jeg er her en kort tid, og så er jeg borte, og etter en stund har tidens bølger visket meg ut. Jeg er ikke mer enn et sandkorn. Liten, ubetydelig, og snart glemt.

Men jeg er ikke bare det. Det er her livets samtidighet også møter meg med full kraft. Hjertets jevne pulsslag er mine ustanselige bølger. Pustens uopphørlige åndedrag er livsvinden min. Og evnen til å kjenne glede og kjærlighet er solstrålene mine. Sanden, havet, himmelen, solen... de kan ikke annet enn å være til. De er bare det de er, og har ingen makt til å styre, eller endre sin skjebne, tross sin veldige kraft og majestet.

I min litenhet og uforgjengelighet er jeg derfor likevel mer enn alt dette. Jeg er Guds øyensten, dyrebar og elsket av Ham. Det bekymrer meg ikke at navnet mitt en gang skal forsvinne fra jorden. Jeg er bare en del av slekters gang. Faktisk er det bare godt at det er slik. Jeg er så grunnfestet trygg i min tro på at jeg har et sted å høre til etter dette. Et sted hvor jeg aldri skal viskes ut som fotspor i sand.

Mens jeg går langs stranden er det dette som fyller meg. Vissheten om min forgjengelighet og min evighet, og om Guds ufattelige storhet og makt, og hans uendelige kjærlighet til det vesle sandkornet jeg er i verden.

Du finner fb gruppen min her.

I dag er en fin dag å ta dere med på omvisning, for i dag har jeg huset for meg selv. Gjestene er på en liten dagsutflukt med noen bekjente. I løpet av helgen kommer det flere gjester, og på mandag er det fullt hus. Men i dag kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil, og da velger jeg å vise frem dette vakre stedet til deg.

Vi starter med en liten presentasjon av selve huset. Det var opprinnelig hovedhuset til en stor appelsinplantasje. Store deler av plantasjen er nå omgjort til byggefelt med mange flotte eneboliger. I en lengre periode ble selve huset drevet som sykehjem for nordmenn som var bosatt i området. Etter at sykehjemsdriften ble avsluttet, kjøpte Sarepta huset for å drive det som et Bibel- -og misjonssenter. Det meste av møbler og utstyr som var her da fulgte med. Det utstyret som ikke ble solgt til andre sykehjem i området, ble gitt til veldedige organisasjoner, men det meste av møblene ble beholdt.

I og med at det hadde vært sykehjem, hadde huset de fasilitetene Sarepta var på jakt etter: Et storkjøkken, matsal, vaskerom, rom med tilhørende bad, fellesstuer og samlingsrom. Det var også en egen leilighet i andre etasje, og en fin, opparbeidet hage med eget svømmebasseng. Med andre ord: Perfekt!

Vi starter med en liten vandring ute:

Det første vi møter er hovedporten med senteres Logo. Alle eiendommene er omgitt av høye murer eller gjerder. Det var noe av det første jeg la merke til da jeg kom hit første gang. Også Sarepta er omringet av murer og smijernsrekkverk.

Innenfor porten er det en herlig, sydlig atmosfære som hilser velkommen.

Etter at vi runder hushjørnet, kommer vi til selve hagen. Tidligere stod det en hekk rundt hele området som nå er sort. Her skal det plantes plen til våren. Da får en et større område til ulike uteaktiviteter som krokket, badminton m.m.

Her er store spisebord. Mange av måltidene inntar vi ute. Det er bare en liten periode midt på vinteren at en gjerne trekker innendørs, eller dersom det er alt for varmt midt på sommeren. Solskjermingen gjør det likevel mulig å sitte ute også på solrike dager.

Stedet har eget inngjerdet basseng. Det er strenge regler til drift av bassenget, både med hensyn til sikkerhet og vannkvalitet. Porten inn er alltid låst når bassenget ikke er i bruk, og annen hver uke blir det tatt vannprøver. Så her er det trygt å legge på svøm.

Da tar vi turen inn. Først titter vi litt på soverommene. Det varierer fra to til fire senger på hvert rom. For å øke kapasiteten, er det satt inn køysenger på noen av rommene. De egner seg godt til familierom, for ungdomsgrupper, eller for skoleklasser som kommer hit. Alle rommene i første etasje har egne tilhørende bad.

Det er også en avdeling i andre etasje som tidligere var en egen leilighet. Der er det fire rom, med felles bad, egen stue, og også et eget kjøkken. Kjøkkenet er mulig å bruke for husets gjester dersom en ønsker å lage seg noe mat utenom måltidene, som et supplement.

Det er flere oppholdsrom på huset. Jeg starter med møtesalen. På bildet her er det satt opp pulter, men det blir også brukt som vanlig møtesal. Blir det fullt inne her, er det mulig å åpne dørene til hallen og sette opp stoler der.

I tilknytting til møtesalen, er det et stort oppholdsrom med sittegrupper, infoskjerm - hvor en kan koble om og se på norske TV-kanaler, og et bordtennisbord en kan trille frem. Familier med små barn kan også sitte her og følge bibeltimene på skjermen. Da kan barna leke litt uten at det forstyrrer undervisningen.

Her er også et lite utvalg av bøker, sykkelskjorter og drikkeflaseker en kan kjøpe.

Da tar vi turen innom matsalen. Her er flere koselige sitteplasser. Jeg synes det er sjarmerende at ikke alt er likt, og at en kan sitte med litt avstand slik at det er mulig å føre en samtale selv om det er mange til stede.

Biblioteket ligger i en krok for seg selv. Her har det vært mange hyggelige pratestunder, sangstunder, eller spillerunder. På kalde vinterkvelder fyrers det i peisen. Det gir god varme og en lun atmosfære. Her er et godt utvalg av både bøker og spill.

Spillerommet må jeg ikke glemme! Her er det mulig for den yngre garden å engasjere seg i ulike spill.

I tillegg til det som er vist her, er det også et par klasserom som kan nyttes til mindre grupper, og et godt vaskerom som kan benyttes av husets gjester på ettermiddagene. Jeg synes stedet er både sjarmerende, lunt og vakkert. Det er en blanding av nytt og gammelt, og det er mye historie som sitter i veggene her.

Hvorfor viser jeg så frem alt dette til deg? Jo, for å fortelle deg at dette er et sted også du kan få komme til. Ta med deg familien din, en venn, bibelgruppe, studiekamerater, menigheten, eller kom alene. Bruk stedet som en base for ferie, til å ta med storfamilien for å feire en rund dag, eller for å slappe av i hjemlige omgivelser, Studenter med nettundervisning, kan komme hit for å få en avveksling.

Det er ofte parallelle aktiviteter på huset. I neste uke vil det være en skoleklasse her på studietur, samtidig som det er to ektepar her på ferie. Bibeltimene går sin gang, og de som vil og har anledning, følger dem, og de som har annet de skal på, gjør det. Les gjerne mer på senterets egen hjemmeside:

https://www.centrosarepta.no/

Og bare så det er sagt, prisene her er HELT overkommelige 🙂