Her er alt fiks ferdig - klart til bruk. Du finner en PowerPoint på 37 lysark, med kommentarer, tips og videoforslag. Alle videoene ligger klar i innlegget også. Håper det kan brukes av flere. Del gjerne med andre du tror kan ha glede og nytte av det 🙂
Håper det er noe her du kan bruke. Bli glad for en kommentar på fb gruppen min om hvordan det fungerer for deg, eller andre tilbakemeldinger. Fb-gruppen min finner du her
Del gjerne med andre du tror kan ha nytte av opplegget.
Jeg har laget klart et undervisningsopplegg beregnet på barneskolen - kanskje mest for de yngste, men kan nok også enkelt tilrettelegges for de eldste. Det ligger linker til flere videoer som du kan laste ned nederst. Bruk opplegget som det er, eller bruk det som en idèbank.
Tips: Last ned alle videoene du vil bruke før timen begynner, og se forbi reklamen.
Her har du en oversikt over bildene som er med i PowerPointen. Det står utfyllende informasjon i kommentarfeltene, samt linker til videoer. Disse ser du når du har lastet den ned.
Sist jeg laget pizza fikk jeg høre: Mamma, dette er den beste pizzaen du har laget noen gang! Og jeg skal love deg at den forsvant på høykant. For meg var dette en helt ny variant, men sikkert ikke så uvanlig for mange andre. Jeg drister meg likevel til å komme med mine tips her:
Jeg bruker TORO sin pizzabunn, men har i 3dl vann i stedet for 2,5. Den blir alltid god. Jeg prikket bunnen med gaffel, og stekte den i 6min først. Deretter hadde jeg på litt pizzasaus, en rødløk skåret i tynne skiver, nesten en hel boks med cottage cheese, og en pakke revet ost. Jeg bruker TINE sin med fire sorter i. Inn i ovnen igjen i ca 12min. Bunnen må være skikkelig stekt, og osten godt smeltet.
Jeg skar opp to avocadoer i tynne siver og la oppå etter at pizzaen var tatt ut av ovnen. Vi hadde en pose med spekeskinkeskalker. Denne skar jeg opp i tynne strimler og strødde over pizzaen til slutt. Fiks ferdig. Veldig enkelt, og såååå godt.
Men er dette virkelig den beste pizzaen jeg har laget? Er det fakta, eller en mening? Eller kan det være begge deler?
Jeg overhørte en diskusjon mellom to gode venner, hvorvidt noe var riktig eller ikke. Den ene ble etter hvert litt småhissig, og ville påberope seg å være den som med sikkerhet visste hva som var rett. Den andre virket mer å ville diskutere, og kanskje provosere litt også, mer enn å være den som hadde det absolutt rette svaret.
En stund etter at diskusjonen var avsluttet, og saken hadde fått roet seg, - sa jeg til dem: Det dere snakket om i sted, handler egentlig ikke om hvem som har rett og hvem som har galt. Det er en sak som kan ha ulike svar, alt etter hvordan det blir tolket. Akkurat nå tenker jeg at jeg vil støtte deg (..), fordi jeg vet at dette er viktig for deg. Det er noe som betyr noe for deg, og når en vet det, så skal en være litt ydmyk i forhold til å ikke hevde noe annet bare for å provosere. Selv om andre svar også kan være rett.
Det ble etter hvert en fin avslutning på temaet, der begge fikk uttrykke mer hva de følte, enn hva de mente. Det kan ofte være lettere å ta større hensyn til andres følelser enn meninger.
Å stå opp for egne syn og meninger er viktig. Og noen ganger kan "Koste hva det koste vil" holdningen være verdt å kjempe for. Andre ganger er det viktig å være den som gir seg og gir andre rett, - bare fordi det er rett å gjøre det.
At denne pizzaen er den aller beste jeg har laget, var vi skjønt enig om på daværende tidspunkt. Så får vi se om det blir stående 🙂
Det er lenge siden jeg sluttet med nyttårsforsett. Det er bare å lage seg uoppnåelige byrder. Gjøre mer av ditt, mindre av datt, bli flinkere til noe, få til noe, klare noe.... Jeg har forsøkt, og virkelig hatt gode intensjoner og rett motivasjon, - men det renner ut i sanden likevel. Men jeg har noe annet på lur. Noe mye bedre. Noe som gir mening, - og det er drømmer.
Drømmer er viktige for oss alle. De våkne drømmene våre. De er med på å driver oss fremover, og de gir oss håp og glede i hverdagen.
Jeg har tre ulike sorter drømmer. De har ulike oppgaver i livet mitt, men alle tre er like viktige. Det er:
1. De oppnåelige
2. De utfordrende
3. De umulige
Nå har jeg laget meg tre i hver kategori, og de vil jeg dele med deg.
1. De oppnåelige:
Jeg elsker å klatre i trær. Jo høyere, jo bedre. Å manøvrere seg oppover en trestamme, smyge seg gjennom grener, kjenne den ru barken mot hendene, - og til slutt komme så høyt at en svaier med trettet helt i toppen. DET er ren og skjær lykke. Så min første drøm for 2021 er å klatre i trær. At det gjør meg litt spesiell (kanskje mer enn litt også) gjør ingen verdens ting. Når en så liten ting kan gjøre meg så glad, får det bare være hva andre måtte tenke og mene. Jeg tror det er sunt å være litt gal.
Den andre oppnåelige er å fiske etter krabbe. Det hadde vi tenkt å gjøre både i høst og i fjor høst, men så ble det bare ikke. Tiden gikk ifra oss. Den ene dagen fløy forbi den andre, og så var plutselig båten kommet hjem, og anledningen gått for året. Til høsten drømmer jeg om at vi skal gripe mulighetene før de glipper for oss igjen. Alt er lagt til rette for at det skal kunne gå. Vi har båt. Vi har krabbeteiner. Vi har fjorden som venter på oss. Det er bare å gjøre det. Jeg drømmer om nytelsen ved å sette seg til bords med egenfisket, fersk og nykokt krabbe, med levende lys på bordet og omgitt av gode venner.
Den tredje er å skrive med hendene noe av det jeg skiver i hodet. Jeg skriver så mye, men det aller meste blir værende inni meg. Jeg drømmer om å få litt mer av det ut gjennom fingrene. Et dikt, en novelle, en ny barnebok, en roman, noen flere innlegg på bloggen.... Noe. Ett eller annet. Det skal så lite til. Bare noen tastetrykk så er det gjort. Det er så lett, og likevel så vanskelig. Det er som med dørstokkmila. Når en bare har kommet seg ut, så er det så deilig. Slik er det med meg og tastaturet også. Jeg drømmer om at vi skal bli gode venner igjen i år. Tastaturet og jeg
2. De utfordrende
Nå er det meldt kaldt være i lang tid fremover. Det betyr at vannet fryser, noe som igjen betyr at det snart vil bli mulig å gå på skøyter. Når vi skal til Stølen, parkerer vi ved et vann. Det er totalt 4 vann langs den ene løypen til Stølen. DET hadde vært noe det, - å kunne gått på skøyter mot Stølen. Om det ikke kommer snø, og frosten holder seg, så vil det faktisk også være mulig. Å skøyte seg innover disse lange fjellvannene i vinterstillheten og frosteventyret - høres ikke det ut som en vakker drøm?
Å få oppleve spesielt vakre omgivelser er også en viktig drøm for meg. I sommer stanset vi ved et spesielt vakkert hotell. Vi var på farten, og stanset bare for å fått sett stedet. Området rundt var slående flott. Jeg følte meg nesten som en liten forbryter da jeg snek meg inn på toalettet, men det var så verdt det. Jeg ble overveldet av skjønnheten. Jeg kunne vært der i dagevis og bare gått fra rom til rom og fått med meg hver eneste lille detalj. Jeg håper at det nye året vil gi meg muligheten til å vandre i skjønnhet. Bare få være i det. Se det, nyte det og memorere det. Jeg elsker slike opplevelser.
Den tredje er å overraske meg selv. Gjøre noe annerledes. Noe vågalt. Noe modig. Noe sprøtt. Jeg vet ikke hva det skal være, men jeg ønsker å gjøre noe slik at jeg etterpå kan si: Tenk at jeg gjorde det! Og være stolt av det.
3. De umulige
Å ha drømmer som bare er drømmer, og som ikke har rot i virkeligheten, er også viktig. Vi trenger å ha noe som kan ta oss bort fra oss selv innimellom. Bort fra hverdagen. Bort fra det som er vanskelig. Da er uoppnåelige drømmer godt å ha som en følgesvenn. Jeg har noen gode
Å vinne 52millioner i lotto. Å vinne i lotto i seg selv er nesten umulig, men å vinne når en ikke tipper er garantert umulig. Vinnersjansene mine er altså lik 0, men det er ikke drømmen om å vinne. Nettopp fordi jeg ikke tipper er den så god. Da kan jeg fantasere meg inn i en eventyrverden der alt er mulig. Alt som en kan kjøpe for penger vel å merke. Hva ville jeg gjort med så mye penger? Hvem ville jeg gitt til? Hva ville vært viktig for meg? Hvor ville jeg dratt? Hva ville jeg kjøpt? Det er mange spørsmål å ta stilling til. Mange okkuperende spørsmål. Det er det som er så godt med denne drømmen. Den holder meg i vigør. Den opptar tankene mine. Jeg tror vi alle trenger det innimellom. Noe som bare tar oss bort fra oss selv en liten stund.
En annen umulig drøm er å få være med i Farmen. Jeg synes det ser så spennende ut. Alle oppgavene de får. Måten de skal leve sammen på. Omgivelsene. Dyrene. Jeg ville ikke vært med for å vinne. Premien er ikke viktig, men drømmen om opplevelsen av å være med på et slikt eventyr er viktig. Tenk å kunne få kjenne litt på kroppen hvordan det var å leve i en annen tid. Det fasinerer meg. Ja, jeg skulle gjerne ha byttet sko med en av deltagerne der.
Den siste umulige drømmen er å få møte en kjendis. En skuespiller, musiker, idrettsutøver, kongelig.... Hvorfor jeg drømmer om akkurat det? Vi ser dem i glansbildeformat. Jeg drømmer om det for å se at de også er mennesker som alle oss andre. De sover og spiser og drikker og tisser som alle vi andre milliarder gjør. Og pusser tennene og vasker håret, - og kanskje de til og med kan lukte svette. De har sine oppturer og nedturer de også. De både ler og gråter. Jeg vet det. Likevel drømmer jeg om å få se det. Oppleve det selv. At de er noe spesielt, men også en av oss. En jeg kan identifisere meg med.
Drøm kjære deg. Finn dine egne drømmer. Både de som vil kunne komme til deg, og de som svever blant stjernene. Vi trenger dem alle sammen. De gir lys i mørket, styrke i motgang og hvile i kaos. Våg å drømme, og våg å drømme vågalt 🙂
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.