I det siste har jeg vært på leting etter Meningen med livet. Jeg er sikker på at jeg hadde den i hånden for ikke så lenge siden, men så har jeg nok lagt den ifra meg på et lurt sted. Det er noe rart med de lure stedene. De har en tendens til å bli forsvinningssteder. Både bilnøkler, bankkort, briller og annet har havnet der innimellom. Og nå er det altså Meningen med livet som har blitt borte.

Jeg har forsøkt å rydde huset for å se om jeg fant den der, men uten resultat. Jeg skal riktig nok innrømme at jeg gav opp før jeg var helt ferdig, så det kan jo være at den ligger blant rotet som er igjen, men jeg tviler på det.

Kanskje den var ute i hagearbeidet? Jeg ryddet og ordnet, og gjorde klart til vinteren, men nei, - ikke der heller. Kanskje i skogen, eller på fjellet, eller i fjorden? Så jeg gikk turer i både skog og mark og lette. Jeg var høyt oppe på fjellet og langt inni skogen, og tok båten ut på fjorden, men akk nei. Jeg trodde jeg øynet den i de vakre høstfargene, det intense sollyset som glimtet til innimellom, og i duften av sjø. Jeg fant mye gled der, men ikke Meningen med livet. Og det er den jeg er på desperat jakt etter.

Kanskje vennene mine hadde sett den? Jeg har mange gode venner rundt meg, og i disse koronatider blir det ofte hyggelige telefonbesøk. Vi snakker om både det ene og det andre, men Meningen med livet kunne de ikke gi meg.

Nå har jeg satt meg ned for å tenke grundig gjennom enda en gang hvor den kan være. Har jeg snudd alle steiner? Eller er det at jeg ikke ser skogen for bare trær? Når en elev spør meg om noe, så har jeg erfart at det ofte kan være mer nyttig for eleven å bli stilt et motstpørsmål som får han eller henne til å tenke annerledes. Kanskje det er det jeg også trenger? En ny innfallsvinkel til saken? Så jeg spør:

Når noe er borte og skal etterlyses, så må det aller først beskrives. Så hvordan ser Meningen med livet egentlig ut?

Vanskelig spørsmål. Vel, - for det første så er den ganske stor. Det er den som får en til å føle at en har noe å leve for. Noe utenom en selv. Den er både sjelden og kostbar. Selv om den er stor, kan den være vanskelig å få øye på.

Neste spørmål; hva trenger du den til?

Jeg trenger den for å føle at jeg har noe å leve for. At den skal gi meg et mål for dagen. Uten den har jeg ingen verdi. I alle fall ikke for meg selv. Jeg ønsker å kunne leve dagene. Ikke bare komme gjennom dem. Så jeg trenger virkelig Meningen med livet.

Hvor hadde du den sist?

Det var det ja..... Jeg tenker så det knaker. Hvor var nå det da? Var det i sommer, - da vi var på Norgesferie med hele familien? Eller var det på en av de mange turene til Stølen i høst med Olav eller venninner? Eller kan det være da jentene var hjemme på høstferie og vi satt ved kjøkkenbordet og pratet sammen? Jeg husker ikke helt når tid jeg hadde den sist.

Kan jeg få komme med et tips?

Ja, gjerne det.

Du har snakket om hus- og hagearbeid. Om familie og venner. Om turer i skog og fjell og på sjøen. Hva gir alt dette deg da? Når du har ryddet kjøkkenet, når du har lagt på plass en maskin med klær, når du står og nyter utsikten fra en fjelltopp, når du hører telefonen ringe, eller det plinger inn en melding, - hva føler du da?

Jeg blir glad.

Hvorfor blir du glad?

Fordi jeg har fått til noe. Fordi jeg har fått det fint rundt meg. Fordi noen tenker på meg. Fordi jeg nyter å kunne være ute i naturen.

Så alt dette gir deg både glede og nytelse?

Ja.

Men er det da ikke mening i det å kunne glede seg over hverdagens små og store hendelser? Er det ikke også mening i å kunne gå turer, ta inn i seg alt det gode naturen har å gi? Er det ikke også en stor tilfredstillelse i det å bli husket på av de du er glad i?

Jo, det er virkelig det.

Dersom du leter etter brillene mens du bærer dem på hodet, da er det jammen ikke lett å finne dem. Kanskje også Meningen med livet er deg nærmere enn du tror.