Monthly Archives: oktober 2016

•

Å ha utvekslingsstudent i huset byr på mange både morsomheter og gleder. Her en dag hadde vi oss en skikkelig fight på kjøkkengulvet. Til slutt ropte hun lattermild: "It`s enough!" Du må si det på norsk, beordret jeg henne. "Vent," ropte hun, - og mens jeg stod som et monster over henne, grep hun fatt i den tysk/norske ordboken som alltid ligger på kjøkkenbordet. Etter en rask blaing så hun triumferende mot meg og sa: "Jeg er tilfreds!"

Jeg trodde jeg skulle dø av latter - (som ungdommen sier), - og vi har flirt mange ganger av kommentaren etterpå. Så nå har det blitt et ord her hjemme hos oss: Jeg er tilfreds!

Og i dag er jeg virkelig tilfreds! Med meg selv faktisk. Jeg har hatt et seminar for 1.års studentene på lærerhøyskolen om klasseledelse. Det surret mange sommerfugler rundt i magen i dag morges, men så gikk det bra! Det var fantastisk å få være sammen med alle de flotte studentene. En inspirerende og givende gjeng 🙂 Og nå er jeg tilfreds!

En liten deilig relaxtid i pysjen før neste oppgave som venter 🙂 20161026_172635

•

Så var basarhøsten i gang. Høstens første for min del, og da går det jo an. Når høstmørket kommer krypende, da er det koselig med basar: masse god mat, møte venner og bare glede seg over det å være sammen med alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med etter at jeg kom hit.

I dag fikk jeg dessuten et ord fra biskop Ole D. Hagesæther som gjorde meg veldig godt. Kanskje det også kan være til glede for deg:

___________

Han skulle bli med på en brevandring, - en rolle han ikke følte seg helt komfortabel i. Gjengen han skulle gå med, så heller ikke særlige spreke ut. En dame hadde endatil møtt opp i lakksko. "Dette kommer aldri til å gå bra," tenkte han noe molefonkent. Så kom føreren. Instrukser ble gitt, og alle fikk en solid karabinkrok i beltet, og etterpå ble de lenket sammen i et langt tau.

"Dere trenger ikke å være redde," sa føreren. "Jeg kjenner vegen, og vil føre dere trygt frem." Og så begav de seg på veg. Hun med lakkskoene også. Selv kjente han seg en smule småirritert på henne. Tenk å møte i lakksko på en slik tur, men sa ingen ting, og følget beveget seg bortover breen.

Så kom de til en bresprekk, og hvem var det som havnet nedi den? Selvfølgelig var det hun med lakkskoene! Men føreren var rolig og trygg. Nye instruksjoner ble gitt, og snart var alle kommet velberget over. Da så han at hun ikke lenger hadde lakkskoene på seg. Hun hadde fått skikkelige sko av føreren. Han hadde gitt henne det hun trengte for turen. Likevel hadde det gått galt, - hun falt ned i sprekken og måtte reddes opp igjen.

_________________________________

Slik er den gode føreren min også. Stadig dukker jeg opp med feil utstyr. Så får jeg av ham det jeg trenger. Likevel havner jeg gang på gang ned i sprekkene. Men jeg er ikke alene. Han er der med meg. Jeg er bundet fast til ham, og han til meg. Om jeg ikke ser det, eller kjenner det selv, så er han der og holder meg fast.

I tillegg til at han er der selv, har jeg også fått et solid reisefølge med på turen, som også strammer til i tauet når det trengs.

Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd.

Jesaja 41:10

Min favoritt på basar er alltid fruktkorgen - dersom det er sjokolade i den vel å merke.... Vant ikke noe selv denne gang, men fikk et par varme ullsokker med litt lørdagsgodt oppi, av min gode svigermor. Dermed er resten av kvelden reddet 🙂

20161022_173529

God helg 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

•

Denne uken har jeg fersket meg selv mange ganger med et smil om munnen, og det har vært mange grunner til det. Men èn spesiell grunn, er et sjeldent besøk jeg fikk sist uke. Det var forrige onsdag. Etter påkjørselen (da en annen bil kjørte inn i førerdøren på bilen min). Jeg var en rask tur innom butikken og skulle skyndte meg av sted til foreldremøte jeg selv skulle ha på barneskolen. I det jeg var i ferd med å start bilen, kom en annen bil susende opp på siden av meg. Det var en kollega som vinker og geistikulerer vilt at jeg måtte stoppe. "Jeg har Vidar i bilen," ropte hun begeistret.

Foreldremøte fikk være foreledremøte! Jeg stanset bilen, og kom meg ut i en fart, og fikk en varm gjensynsklem av Vidar. Men før jeg går videre må jeg ta dere med litt tilbake i tid.

For noen få år siden skulle vi ha en Kahoot på skolen. Vi i personalet - for å se hva det var for noe. Det er noe som kan brukes som et læringsspill på nettet. Alle som er med lager seg et kallenavn, og dette kommer opp på storskjermen. Jeg brukte Petra Polo, som var et kallenavn jeg fikk det året jeg gikk på Tryggheim videregående skole. Da var det en av kollegaene mine som sperret opp øynene og kikket undrende rundt seg, - og for å gjøre en lang historie kort, - så viste det seg at hun er lillesøsteren til en av guttene som var med i "gjengen min" det året på Tryggheim, - nemlig Vidar.

Det ble mye latter og glede, og vi mimret om "den gang..." Og så fikk jeg telefonnummeret til storebroren. "Hei, - det er Petra Polo her. Husker du meg?" Og det gjorde han! Vi fikk en lang og god prat på telefonen, og løfte om at han nok skulle komme innom en gang han kom på besøk til søsteren. Og på onsdag møttes vi altså for første gang på nesten 30 år. Dagen etter kom han med familien sin, og selvsagt lillesøster - med to små - på besøk. 20161006_141437

Det ble et besøk med dobbel glede. Først og fremst var det fantastisk kjekt å få møtes igjen, få prate om gode minner og å få høre hvordan det har gått i årene som ligger mellom. Men den andre gleden er at den første førte med seg at den store duftflasken min som det står "Tryggheim" på ble åpnet, og i dagene etter har jeg vært omgitt av luktene av disse gode minnene. Plutselig kjenner jeg aromaen fra turer vi hadde sammen, fra stundene vi satt ved pianoet i dagligstuen og spilte og sang, eller fra en av de mange spilloppene vi fant på.... Og så må jeg bare smile!

Det er liv i gode minner! De er dyrebare skatter for hjertet. I morgen kommer en familiedelegasjon fra Jæren på besøk, så da blir nok korken satt på igjen litt for denne gang. Men den står ikke langt unna, og jeg vet at i tiden som kommer skal jeg hente den frem igjen rett som det er og bare glede meg og smile!

Tusen takk for at dere kom og gav meg denne gleden 🙂 20161006_1415130

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

•

Jeg tror aldri vi har vært på tur til Stølen før i vakrere høstvær enn det vi hadde i helgen! Det var til å miste pusten av! Vakkert, vakkert, vakkert!! Sol fra en HELT blå himmel, og ikke et vindpust. Gjenspeilet av himmel og natur i vannene var fullkomment. Vi skulle egentlig vært både store og små på turen, men så datt de av den ene etter den andre - av ulike grunner, - så det endte opp med at vi ble to ungdommelige jenter på tur. dsc02173Vi brukte god tid opp, slik at vi kunne stanse og nyte alt det vakre som var rundt oss, og ikke bare haste av sted for å komme frem. Etter et godt måltid på hytta, rigget vi oss til ute og kikket på stjernehimmelen. Månen nikket så blidt til oss, og i det fjerne kunne vi høre hjorten som burte. dsc02185Morgenen etter våknet jeg tidlig. Her kan dere få noen glimt av hvor vakkert det var ute mens frostrimet fremdeles lå på bakken. dsc02222dsc02217dsc02215dsc02219dsc02221dsc02211Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle hente en stor steinplate jeg hadde sett meg ut til bålplassen. Jeg drasset med meg en stige bort til eleven, som jeg bant stenen fast til, men den klarte å smette av da jeg skulle dra den over elven.dsc02227Vel. Stein var jeg helt bestemt på at jeg skulle ha, så jeg gikk oppover elven til jeg fant en annen. dsc02229Til slutt fant jeg en flott en blant disse steinene her: dsc02232Og på denne måten kom jeg tilbake til Stølen:dsc02269Da var også solen kommet over fjellet, og kastet sin vakre glans over naturen:dsc02261dsc02258dsc02254dsc02253dsc02250dsc02252dsc02248Etter en solid pannekake-og-bacon-frokost, tok vi oss en liten rusletur ut. Bort til fossen, og opp til Flådalsvannet.dsc02300Olav og Sarah - vår tyske utviklingsstudent - kom også opp til oss. Det var hennes første tur i den norske fjellheimen - og dessuten den første fjellturen hennes noen sinne. "Her er det veldig fine!" utbrøt hun begeistret da hun kom opp i høyden og fikk sett utover det vakre landskapet. dsc_0186Etter noen avslappende timer sammen ved hytta, og mer god mat, - pakket vi sammen og ruslet tilbake. Ikke til å rikke - eller.... 🙂 dsc_0210En siste rast ved Kvilesteinen før nedstigningen. dsc02353Nesten fremme, og solen er i ferd med å gå ned. dsc02357dsc02360dsc_0224På veg hjem igjen var vi enige om at vi har hatt verdens triveligste hyttetur: Verdens vakreste natur, god mat, en varm og lun hytte, og trivelig lag. Da er alle ingrediensene som virkelig betyr noe med! Hadde det ikke vært for alt arbeidet som venter hjemme, skulle jeg gjerne vert på hytta hele høstferien. Kanskje det blir tid til enda en tur før vinteren kommer. Håper jeg 🙂

Se FB-gruppen min her 🙂

•

I dag bestemte jeg meg for å ta en etterlengtet tur ut i skogen for å lete etter skogens gull: Kantarell. Den kunne da ikke være så vanskelig å finne? Jeg fikk med meg tre spreke jenter på leiteturen. Det er mye som går bare en får kjøre litt traktor 🙂   De gav ganske snart opp gulletingen, og endte opp med å plukke kløver, som de gikk hjem og laget smoothie av - blandet med blåbær ++. Det smakte litt skog, men var ellers godt, mente de. 20161006_181029

Selv kom jeg lenger og lenger inn i skogen, fast bestemt på at jeg ikke skulle gi meg før jeg hadde funnet denne vakre delikatessen. Med mitt mest intense og granskende blikk, saumfarte jeg skogbunnen etter denne lysende skapningen, men neida. Ingen Kantarell! Andre sopper derimot fant jeg rikelig av.20161006_183028 20161006_183728 Hva dette var, forstod jeg ikke helt... Noen som vet?20161006_184042Brune snegler og sorte snegler har jeg sett mange av, men at det fantes hvite, - det var jeg ikke klar over. Et lite søk på google avdekket raskt at hvite snegler er i nær slekt med de sorte sneglene, og helt ufarlige. Så ble jeg den kunnskapen riker i dag. 20161006_190819Jeg gikk og gikk, og ble mer og mer irritert over å ikke finne Kantarell.  Med nesen i bakken enset jeg ikke så mye annet av verden rundt meg. Heller ikke at mørket begynte å falle på. Og plutselig så var den der! Vakre, lysende prikker strødd utover et mykt moseteppe under gamle, majestetiske furutrær. Endelig fikk jeg noe oppi det store spannet jeg hadde drasset med meg. 20161006_192007Det var vakkert i skogen i kveld. Fuglene sang så vakkert for meg i skumringstimen mens jeg plukket de siste Kantarellene jeg klarte å få øye på. 20161006_192144Heldigvis har jeg gått denne stien mange ganger, så selv om mørket falt på visste jeg hvor jeg skulle trå. Da jeg var kommet ut av skogen og var på veg bortover beitet, hørte jeg hjorten bure inni skogen. Selv om jeg ikke er redd den, så har jeg stor respekt for de store kronhjortene når de er i brunst. Vil helst ikke trå dem for nær da. Lyden kom fra skogsholtet jeg hadde lagt bak meg, så jeg undret meg på om jeg var blitt iakttatt under sanketuren min.

Månen lyste så vakkert for meg da jeg kom opp på toppen. Det ble ikke så mye sopp på meg, men jeg fikk meg en nydelig høsttur i skogen. Ikke å forakte det heller 🙂 20161006_194245I morgen skal vi kose oss med en god middag med kremet soppstuing til. Gleder meg 🙂 20161006_192355

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min 😉

•

Da vi for noen år siden skulle kjøpe bil, falt valget på Volvo på grunn av sikkerheten. Med stålbjelker i dørene i tillegg til alt annet, kom den på topp for oss. Det drog jeg nytte av i går.

På veg ned bakken til Knarvik kai, kom det veldig plutselig en bil ut fra parkeringsplassen og rett inn i døren min. Heldigvis hadde vi ikke noe særlig fart noen av oss. Jeg var i ferd med å stoppe for å hente Maria, og den andre sjåføren hadde akkurat satt bilen i gang, og så sa det plutselig pang...

Hell i uhell - det var KUN førerdøren som fikk seg en trøkk. Ingen ting annet - ikke som jeg kan se i alle fall - og ingen personskader.20161006_151834

Det er i slike stunder jeg føler meg veldig priviligert, som får bo i et land med gode ordninger på det aller meste, - også forsikringer. Ikke mange timer etter uhellet, var sted og tid for takst ordnet. Vi får leiebil. Skaden blir fikset, og siden jeg var uten skyld, blir alt dekket. Og før jeg får tenkt meg om er bilen i orden igjen.

Det er ikke lenge siden jeg så et lite innslag på TV om en ung mann i et afrikansk land som var blitt frastjålet sykkelen sin. Dermed stoppet hele arbeidsvirksomheten hans opp, og han visste ikke lenger hvordan han skulle klare å forsørge den vesle familien sin. Livet er sviende urettferdig!

Jeg er født på solsiden, - noe jeg er både takknemlig og glad for... men...

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂