Når det som er for godt til å være sant er sant likevel! I dag fikk jeg meg en særdeles hyggelig overraskelse: Jeg vant 1.premie i en konkurranse jeg ikke en gang visste at jeg deltok i! Slå den!!
Etter å ha sett en annonse på facebook, meldte jeg meg på RiksTV Match Maker. Det var en side hvor jeg kunne skrive inn hvilke datoer vi var hjemme og kunne ta imot turister som ønsket å se en VM-kamp. "Det kunne vært en hyggelig opplevelse," tenkte jeg og fylte inn de nødvendige opplysningene. Siden det var noe usikkert når vi ville være hjemme, hadde jeg bare to ledige datoer å sette inn. Det ble dessverre ikke noen turister på oss da, og jeg tenkte ikke mer over det. Ikke før jeg fikk denne meldingen på e-post i dag:Først tenkte jeg at dette må være noe lureri, men det stod også i e-posten at hun hadde forsøkt å ringe meg. Jeg sjekket opp mobilen - etter å ha ladet opp et tomt batteri, - og joda! Jeg var blitt oppringt. Det var også blitt lagt igjen en beskjed på svareren.
Jeg ringte opp, og fikk kontakt med en særdeles hyggelig stemme i andre enden som kunne bekrefte det hele. Ikke noe lureri her nei. Gevinsten bil bli levert i august.
En TV kan være så mangt, tenkte jeg. Det er nok bare en liten beregnet til hyttebruk, - så jeg forhørte meg om størrelsen. "Det er et Grundig-TV på 65 tommer...." sa den hyggelige stemmen, med både full HD og full alt mulig annet. 65 tommer! Det er jo MER enn stort!! Og alt det andre er også av aller beste sort.
Du verden! Jeg er helt OVERVELDET! Det er jammen ikke hver dag jeg vinner en førstepremie, og aldri før har jeg vunnet noe SÅ stort - bokstavelig talt!! TV-en finner du her.
Lørdag bar det av sted til Stølen - for første gang i år! Vi våknet til at regnet plasket ned, og jeg kjente humøret dale noen hakk. Heldigvis seiret optimistene i oss, og vi pakket og gjorde oss klar. Jentene hadde fått venninnebesøk fra Jæren som ble med. Det gjorde også tre familiemedlemmer fra Evje. Godt inntullet i Norges nasjonalplagg nr 1: Regntøy - startet vi turen.Ungdommen tok ganske snart ledelsen.Litt sjokolade ved Kvileberget hører alltid med. Etter å ha kommet litt opp i høyden kunne vi heldigvis pakke ned regntøyet. Det var mye vakker natur å glede seg over selv om solen holdt seg i skjul. Siden vi var så mange, hadde jeg stekt pannekakene og flesket ferdig hjemme på forhånd. For pannekaker og flesk MÅ vi ha når vi kommer til Stølen! Noen tradisjoner tukler man bare ikke med!Nytt av året er et flunkende nytt gasskjøleskap og en skuffeseksjon på kjøkkenet. I begynnelsen på juni fikk vi opp en ladning med litt forskjellig med et helikopterhiv, og vaktmesteren vår har allerede fått på plass både det ene og det andre. Jeg strevde lenge før jeg fikk kjøleskapet til å fungere. Bruksanvisningen ble lest og studert opp og i mente - og til slutt fant jeg ut at hele problemet munnet i at det var satt inn et oppbrukt batteri - som styrer tenneren. Etter et lite skift fungerte det helt som det skulle 🙂 Store problem har ofte enkle løsninger... Litt søppelbrenning ute var ingen risiko i regnværet! Tomemballasje og en musespist dyne ble flammenes rov denne gangen. Som vanlig ble det MYE kortspill. INGEN får komme til Stølen uten å lære seg Amerikaneren! Det er også en tradisjon en absolutt ikke tukler med. I tillegg ble det en alvorlig lang UNO turnering på jenterommet. Etter hvert som timene rullet av sted, og øyenlokkene begynte å bli tunge, ble tretthetsproblemene løst på denne måten: Å klarne hodet med en dupp i det kalde vannet 🙂Vi var 7 som overnattet denne gangen. På det store rommet lå Olav og jeg, og på jenterommet stuet ungdommen seg sammen... Etter en laaang, avslappende og deilig formiddag, sein frokost, mer avslapping, middag og utvask, var det tid for hjemturen. Det buldret godt i fossen nedenfor Stølen. En bøtte med hull i er ikke noe å ha på, så den fikk bli med tilbake for å resirkuleres. Å gå på tur i fjellet når det er gjørmete, vått, sleipt og glatt, er MYE BEDRE enn å IKKE komme seg ut på fjelltur. Noen småbyger, litt duskregn og et vått underlag klarte absolutt ikke å ødelegge stemningen verken på veg opp eller ned. På noen av de verste stedene var det lagt ut slike trebroer. En siste rast for å vente på tursneglen - meg. Da jentene var noe yngre kunne jeg bruke dem som skalkeskjul for å ta det litt med ro...Noen måtte nøye seg med å SE på at andre koste seg med sjokolade... Ikke så godt for en firbeint å forstå at "Det er til ditt eget beste..."Den siste energiininnsprøytningen: en halv Troika. NAM!Hvite bjørker, stille vann, og med lukten av regn i gresset - kan det bli bedre?Veldig kjekt at det er satt opp skikkelig kart ved parkeringen til Bjørn West hytta.Vel hjemme igjen - etter dusjing og litt baking - var det tid for VM finale, - og slik så stuebordet ut etter Portugals seier over Frankrike. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før neste tur til Stølen. Jeg gleder meg allerede 🙂 🙂
Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂
Gjennom Passet...
Da var vi på veg – til Stølen vår!!
Etter et lite stykke kommer vi til Broen. Her er det fremdeles en god del sauer som blir jaget over om våren, og hjem igjen om høsten.
Det er lett å følge stien, – det er bare å gå etter de små vardene.
Det stiger ganske mye i starten.
Her er “Hvileberget.” Vi må alltid ha oss en rast her etter en bratt brekke opp hit.
Gjennom Passet…
Det er så mange vakre detaljer i naturen. Plutselig ligger det en hvit, vakker stein og skinner foran meg.
Og ser en etter, er det mange vakre blomster…
…og planter som karrer seg fast.
Fjellet har selv laget veg til oss.
Grønt og frodig.
Nå er vi ved Utsiktssteinen. Herfra kan vi se ned på Stølen.
Den ligger der som en liten prikk omtrent midt i bildet.
Fremdeles noen småpytter…
…og bekker som skal passeres.
Nesten fremme. Bare siste bakken igjen.
Og her er den; vår vesle, vakre Støl!!
Vinduene er godt beskyttet med skodder. De må av.
Litt avislesing og kryssordløsing i benken.
Og selvfølgelig litt kaffe – til Olav!
Tradisjoner er viktig, og på stølen er det standard med pannekaker og bacon til kvelds.
Nam, – gjett om vi koser oss 🙂
Tid for kortspill. Alle som er med oss hit må lære å spille Amerikaneren – enten de vil eller ikke!!
Jeg slapper av med sudoku.
Olav måtte gå ned før oss søndagsmorgen for å hente Maria.
Snaddermat!
Kakao med sjokladedipp..
Og nugatti og syltetøy… God frokost 🙂
Tannpussing i bekken.
Også på Stølen har IKEA gjort sitt inntog, men så er de jo flinke på det som handler om oppevaring!
Kjøkkenkroken.
Denne tørkeristen bar vi opp i fjor.
I denne benken er det plass til to, og under har vi kasser til sengetøyet. Dit kommer ikke musene til!
En solcelledrevet lampe er OK å ha på lur om lyset skulle svikte.
Praktiske kroker til klærne henger på døren.
Mer IKEA!
Litt ludo før hjemreis.
Og jeg har koooost meg med dette 🙂
Så var kroken på igjen for denne gang…
…og skoddene tatt for vinduene.
Vi kommer nok snart igjen.
Jeg gikk over myra…
For å se Veslefossen som har sunget for meg i natt.
Det var ikke mange blåbærene å se!
Men MYE einerbær.
Vann er alltid vakkert!
Her på toppen møtte jeg jentene igjen.
Velkomstporten
Vi passerer mange slike småvann på turen vår.
Stadig nye varder jeg ikke har lagt merke til tidligere.
Være kan godt være stygt når du sitter inne i stuen, men kommer du deg ut så er det ofte ikke så ille som en trodde!
Det vakreste bunadsbelte kan ikke måle seg med naturens kunstverk.
Herr Luster står fremdeles! Han har stått som et minnesmerke så lenge jeg har gått her.
Så var vi ved Bekkefossen ved Merkesgjelet igjen. Det er her fjellet vårt begynner.
Enda en diamant!
Mat smaker alltid god ute.
Lady måtte settes fast, men hun fikk litt hun også.
Det går fint å bruke en kvist som kniv.
Litt ekstra drivstoff…
Vi koste oss med mat på Hvilestenen før den siste nedturen.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.