Da Miriam gikk i 1. og Maria i 2. klasse, besøkte vi Sandnes friskole på Jæren. De kjente noen som var elever der, og jeg kjente noen av lærerne, så vi tok en tur for å se hvordan de hadde det. Vi fikk bli med på en naturfagstime der læreren snakket om hvordan de drev jakt i steinalderen. Hun fortalte hvordan de skjøt med pil og bue, og hvordan de kunne jage dyr utfor en bratt skrent slik at de falt ned og døde. Hun avsluttet med disse ordene:
"Dere synes kanskje dette høres grusomt ut, men det var slik de kunne skaffe seg mat. Og det står i Bibelen at dyrene er gitt oss til føde av Gud."
Disse fem ordene: "...det står i Bibelen at..." gjorde sterkt inntrykk på meg. Det at hun kunne si det med myndighet - som en sannhet... Det kan ikke jeg i den offentlige skolen. Nå skal alle religioner presenteres for barna fra de er små, og mange blir helt forvirret. Hvilken gud er det som har elefanthode? Hvilken gud hører til hvilken religion? Hvem gjør ditt og hvem gjør datt??
Jeg er både enig og uenig i at vi skal være nøytrale i livssynsspørsmålet i den offentlige skolen. Vi må gi barna mulighet til å velge selv, og respektere de valg som blir gjort. Men jeg mener at vi også må kunne ha en ryggrad som er forankret i den Norske grunnloven og de norske tradisjonene vi har som et kristent land. Å stå for noe er ikke det samme som å ikke være tolerant mot andre! Men nok om det... Jeg vet at det er mange meninger ute å går om dette, og det var ikke meningen å starte denne diskusjonen nå.
Men etter å ha vært på Sandnes og sett og hørt hva som ble sagt og gjort der, ble det et sterkt ønske hos meg at vi også her måtte få mulighet til å tilby denne formen for undervisning til barna våre.
Vel hjemme igjen ringte jeg til Danielsen skole i Bergen og spurte hva som måtte til for at de skulle starte en ungdomsskole her i Nordhordland - og så begynte ballen å rulle. Først så en etter muligheter i Knarvik, men så endte en altså opp med Frekhaug - noe jeg tror var et både godt og rett valg. Og da Maria skulle begynne på ungdomsskolen var den blitt til en realitet. I fjor var hun - som første kull - ferdig med sine tre år på Danielsen Ungdomsskole Frekhaug, - og i kveld har vi vært der sammen med Miriam for å ta avskjed - for siste gang.
I kveld har jeg lyst til å rette en stor takk til mange, men spesielt til Dag Erik Asdahl som har vært kontaktlærer i tre år. Du har ledet klassen på en god måte, og på mange måter vært et godt forbilde for elevene. Med en lett tone, og et lurt glimt i øyet har det blitt rom for både humor og gled i klasserommet - noe som har vært med på å gjøre dagen lett og god for de unge. Takk også for at du så tydelig har vist hvem Jesus er og hva han ønsker å være for den enkelte. 
Også Jeanette Viereck, som har vært med siste året, vil jeg rette en spesiell takk til. Det er umulig for jentene å snakke om deg uten å smile! Det sier vel det meste. Du har en enestående måte å se den enkelte på og å få dem til å føle seg viktige og verdifulle. Du støtter og oppmuntrer og stiller opp!! 
Til dere alle: takk for alt dere har vært med og formidlet til barna våre disse tre årene, og spesielt takk for at dere har vært med og lyst for dem på vegen til Han som ER livet og som GIR livet. Skolehverdagene består av både oppturer og nedturer, og slik har det nok vært for de fleste på DUF også. Dere har hatt et stort hjerte for hver enkelt elev, grepet fatt i utfordringer undervegs, og løftet dem opp og frem på vegen, - og alt under denne fanen: "...det står i Bibelen at..." og for dette er jeg dere usigelig takknemlige!!
________________
Det ble en flott kveld! Maten, talene, underholdningen, avskjedsordene, - og ikke minst da alle lærerne til slutt stod fremme og sang velsignelsen... Alt dette er gode minner som vi skal ta med oss og minnes med glede.
Det var vemodig å ta farvel. En tid er borte og vil aldri komme tilbake. Flagget er tatt ned.
En dør lukkes igjen, - men en ny er i ferd med å åpnes. I avskjedstalen fra to av elevene kom disse flotte ordene:
"Det kan føles som om vi har opplevd masse i livet. Og det har vi, - men sannheten er at livene våre såvidt har begynt. Det er mange dager igjen å leve, og mange år igjen med opplevelser som skal bli til minner." (Miriam og Tina)
Det var fantastisk flott å se den unge, fine gjengen stå samlet fremme på scenen, med vitnemål og roser i hendene, i sine flotte bunader og dresser og med store, hjertelige smil om munnen. Det er dere som er fremtiden vår!
__________________
Drømmen ble realitet. Nå har vi kommet til avskjeden. Da vil jeg bruke dette ordet som vi ble minnet om i kveld: Adjø - som er fransk og betyr "Til Gud."
Adjø kjære elever. Jeg håper dere vil nå de målene dere ønsker for livene deres - og at dere får leve dem til fulle sammen med han som er all gledes- og livs kilde.
Adjø kjære lærere. Må Guds velsigne dere rikt tilbake for alt dere har gjort for barna våre, og måtte det som er sådd i hjertene få spire og slå ut i full blomst.
Adjø kjære foreldre. Takk for godt samarbeid i FAU til dere som har vært sammen med meg der, og for kjekt lag med dere alle gjennom fire år.
ADJØ
Noe av det kjekkeste var at folk hadde TID. Før konserten tok vi oss en liten kakebit på kafèen, og etter konserten stanset også mange igjen for å småprate litt i gangene, kikke på salgsbordene og sette seg litt ved småbordene ved kiosken. En god og oppløftende slutt på dagen 🙂 Takk gode venner som var med for kjekt lag 🙂
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.