1. påskedag er alle verdens kristne sin store høytidsdag. En dag for både glede og undring, og en spesiell dag for takk og tilbedelse. Uten oppstandelsens under hadde ikke kristendommen eksistert. De fleste mennesker forholder seg til dette budskapet på ett eller annet vis: med tro, med tvil, med forakt, med skepsis, med avvisning, med begeistring... Dette budskapet vekker noe i oss alle.

Selv opplever jeg noe nytt hver påske. I år er det ordet SMERTE som har stanset hos meg. Mange mennesker har blitt utsatt for den samme fysiske smerten som Jesus måtte lide. Den var grusom, men ikke unik. Mange har også gått i døden fordi de ikke ville fornekte sin tro. Heller ikke her er Jesus et enestående eksempel. Og atter andre har lidd for andres skyld, - uten å tyste, - uten å angi eller forråde en venn, en søster eller bror, mor eller far. Mange har fått sin plass i historiebøkene, for siden å støve ned på et bortgjemt sted. Hva er det da som gjør Jesu lidelse spesiell?

I dagens samfunn er det ikke rom for å snakke om Satan og helvete. Vi kunne komme i skade for å støte noen, og dessuten  er jo Gud en kjærlig og god Gud som bare vil oss vel. Vi lar det ligge... Men hvorfor skal vi frelses TIL noe dersom vi ikke også skulle blir frelst FRA noe?

Det er DETTE som gjør Jesu lidelse spesiell. Vi kan ikke selv gjøre oss fortjent til Guds nåde, av den enkle grunn av vi ER syndere. Obs - der kom det også et skummelt ord: Syndere. Hva innebærer det? Jo, at vi ikke er i stand til å leve fullkomment, - slik som  Gud krever for at vi skal kunne ha samfunn med ham. Og i stedet for å kreve det av oss, ble det krevd og gjort opp av Jesus. På korset. På Golgata. For MEG!

Jeg er fri! 

Derfor har ikke budskapet om Jesus bare havnet i en gjenglemt bokhylle. Derfor er det et levende budskap også i dag, - et budskap til alle:

Jesus, Guds sønns blod, renser oss fra all synd. 

1.Joh 1,7

Det som skjedde på Golgata skjedde for å gi meg adgang til Guds rike. Jeg ble da både frelst TIL noe og frelst FRA noe. Det som skulle ha vært mitt, ble Jesus sitt, - og det som skulle vært hans, ble mitt. "Det store plassbyttet," som en gjerne også kaller det.

Det er en liten sangstrofe som ofte toner inni meg. Enkle, men likevel mektige ord:

Lammet, ja lammet dets vunder og sår. Æren og prisen i evighet får. Amen, Halleluja Amen.

Dersom du ikke har fått anledning til å gå på gudstjeneste i dag, kan jeg anbefale deg å bruke 25 minutter på linken nedenfor. I den ligger det en lydfil fra gudstjenesten som ble holdt i DELK Bergen av Jan Bygstad. Der får du høre noe underlig som skjedde med staven til Aron etter utgangen fra Egypt, - og du får høre hva som skjedde med Jesus på korset, - og hvordan hans merker skal tale til oss i evigheten. Ord som er verdt å få med seg.

1.påskedags gudstjeneste v. Jan Bygstad

Til slutt vil jeg hilse deg slik som en gjerne gjorde i tidligere tider på 1. påskedag:

Jesus Kristus er oppstanden!

God påske 🙂