Bananrullekake er en av mine favoritter, - og noe av det beste er at den er både enkel og rask å lage. Her kan du få både oppskrift og fremgangsmåte:
Oppskrift:
5 egg
1,5 dl sukker
1,5 dl potetmel
0,5 dl kakaopulver
1,5 ts bakepulver
Pisk eggedosis. Bland det tørre og sikt dette over eggedosisen. Bland godt, men ikke mer enn nødvendig. Helles i en langpanne med bakepapir, og stekes midt i oven på 200 grader i 10-12 min.
Fyll:
3 dl krem - stivpiskes
2-3 bananer - deles i småbiter
Stikk en strikkepinne el.l. inn i kaken for å se om den er ferdig. Dersom det henger deig på pinnen må den stekes litt til. Når kaken er ferdig er det viktig å få rullet den sammen så fort som mulig. Gjør følgende:
Strø et tynt lag med perlesukker på toppen. (Jeg var tom, så jeg fikk ikke gjort det denne gangen, men det smaker ekstra godt med litt sukkerknas på toppen 🙂 )
Legg et kjøkkenhåndkle oppå kaken:Og deretter et stekebrett:Snu alt opp ned:Ta forsiktig av bakepapiret:Rull kaken sammen fra langsiden sammen med håndkleet:Legg den til avkjøling på et kaldt sted - gjerne ute. Etter at den har kjølnet, ruller du den ut igjen, og smører fyllet utover hele kaken. Rull sammen...... skjær i skiver og server! Nam!
Her er oppskrifter i Word på lys rullekake med sjokoladekrem, og mørk rullekake med lys smørkrem - som jeg brukte sammen med elevene mine i mat og helse. Drømmekaken ble favoritten for de fleste, men alle variantene er veldig gode.
En liten kattunge eller vakker valp kunne ikke vakt mer begeistring enn vesle Sebra. Hun er liten, vakker og hjelpeløs, og helt avhengig av oss tobente. Og slikt smelter en av! Uten tvil. Den første natten ble hun sperret inne i dusjen i 1. etasje, noe jeg angret på utover natten. "Det var bæ-bæ her, det var bæ, bæ der..." synger vi i en barnesang, og til slutt sa det bæ, bæ i hodet mitt selv om det ikke kom i form av hørbare lyder. Stress.
Mora hadde ikke tatt seg bryet med å slikke det tørt, så det fikk seg en et lite bad i vasken, med påfølgende føning etterpå. Mating med max to timers intervaller og maaaasse kos. I dag har hun vært med jentene ute på beite. Mens de arbeidet med veden, tok hun seg en blund under tilhengeren. En liten oppdagelsestur i hagen fikk hun også tatt. Lady er litt skeptisk enda. Hun liker seg ikke helt når hun kommer for nær. Da trekker hun seg unna - med lammet springende etter. Best å være i nærheten enn så lenge. En liten fotvask i vasken etterpå måtte til. Hun blir fort tørr. En lett massasje med håndklèet, så er hun tørr igjen. Ser du hvor fint hun smiler?
I dag har jeg kjøpt noe jeg ikke har kjøpt på mange år: Nemlig bleier!! De aller minste jeg kunne få tak i. Et lite hull til halen......og den passet perfekt! Sauer er flokkdyr. De trives ikke alene. Heller ikke vesle Sebra. Når hun blir forlatt, jamrer og skriker hun så sårt at vi ikke har hjerte til å gå ifra henne. Dette ble en praktisk og god løsning.Nå kan hun være der vi er uten å etterlate seg diverse på vegen. Men hvordan vi skal få henne tilbake til flokken om noen uker.... Det kan bli en utfordrende oppgave!
Påskeaften ble en travel dag. Vi skulle pakke ut alt etter turen til Jæren, samt rydde og vaske litt, og gjøre klart til påskefeiring hjemme. Formiddagen var travel, så etter å ha sjekket på internett, og funnet ut at matbutikkene på Knarvik senter skulle være åpent til kl 18:00, utsatte jeg handelen slik at det kunne kombineres med annen kjøring senere på ettermiddagen.
Kl 17:10 ankom jeg Knarvik senter - i god tid før stenging. Men der var alt mørkt og stille. Det vil si: mange biler kom kjørende inn mot Meny, men snudde og kjørte igjen da de så at det var mørkt. Jeg gikk ut for å se om det stod noe oppslag på døren, men neida - ingenting. Frem med mobilen og sjekke en gang til. Joda - fremdeles 18:00Denne skulle ikke være til å misforstå, men alt var stengt. En tur opp til Kiwi, men like mørkt der. Flere kom ut av bilene, og vi stod like rådville alle sammen. Jeg hadde Jannicke (Butikksjef for Kiwi) lagret på mobilen min, og ringte henne for å høre om hun visste hvorfor det var stengt.
Det var feil oppslag på Knarvik Senter sin side. Butikkene hadde stengt kl 16:00 - "...men jeg skal komme," tilbød hun seg. "Jeg hiver meg i bilen med èn gang!" Og Jannicke kom! Få minutt senere var hun på plass, og dørene ble åpnet. Vi var blitt en hel gjeng utenfor som applauderte for henne da døren gikk opp. Det var flott gjort å stille opp for oss på denne måten. Jeg var svært takknemlig for å få både frukt og grønnsaker, og ingredienser til litt forskjellig påskekos vi hadde satt opp på menyen. Uten disse minuttene hadde det blitt magre middager hos oss disse dagene. Smilende og blid tok hun imot oss, selv om hun fikk en ekstra tur på butikken. Tusen takk Jannicke for at du stilte opp for oss. Det var sporty gjort 🙂 Så fikk du noen glade og fornøyde kunder også. Håper du har hatt fine påskedager nå du også nå. Igjen: Tusen takk Jannicke 🙂
1. påskedag er alle verdens kristne sin store høytidsdag. En dag for både glede og undring, og en spesiell dag for takk og tilbedelse. Uten oppstandelsens under hadde ikke kristendommen eksistert. De fleste mennesker forholder seg til dette budskapet på ett eller annet vis: med tro, med tvil, med forakt, med skepsis, med avvisning, med begeistring... Dette budskapet vekker noe i oss alle.
Selv opplever jeg noe nytt hver påske. I år er det ordet SMERTE som har stanset hos meg. Mange mennesker har blitt utsatt for den samme fysiske smerten som Jesus måtte lide. Den var grusom, men ikke unik. Mange har også gått i døden fordi de ikke ville fornekte sin tro. Heller ikke her er Jesus et enestående eksempel. Og atter andre har lidd for andres skyld, - uten å tyste, - uten å angi eller forråde en venn, en søster eller bror, mor eller far. Mange har fått sin plass i historiebøkene, for siden å støve ned på et bortgjemt sted. Hva er det da som gjør Jesu lidelse spesiell?
I dagens samfunn er det ikke rom for å snakke om Satan og helvete. Vi kunne komme i skade for å støte noen, og dessuten er jo Gud en kjærlig og god Gud som bare vil oss vel. Vi lar det ligge... Men hvorfor skal vi frelses TIL noe dersom vi ikke også skulle blir frelst FRA noe?
Det er DETTE som gjør Jesu lidelse spesiell. Vi kan ikke selv gjøre oss fortjent til Guds nåde, av den enkle grunn av vi ER syndere. Obs - der kom det også et skummelt ord: Syndere. Hva innebærer det? Jo, at vi ikke er i stand til å leve fullkomment, - slik som Gud krever for at vi skal kunne ha samfunn med ham. Og i stedet for å kreve det av oss, ble det krevd og gjort opp av Jesus. På korset. På Golgata. For MEG!
Jeg er fri!
Derfor har ikke budskapet om Jesus bare havnet i en gjenglemt bokhylle. Derfor er det et levende budskap også i dag, - et budskap til alle:
Jesus, Guds sønns blod, renser oss fra all synd.
1.Joh 1,7
Det som skjedde på Golgata skjedde for å gi meg adgang til Guds rike. Jeg ble da både frelst TIL noe og frelst FRA noe. Det som skulle ha vært mitt, ble Jesus sitt, - og det som skulle vært hans, ble mitt. "Det store plassbyttet," som en gjerne også kaller det.
Det er en liten sangstrofe som ofte toner inni meg. Enkle, men likevel mektige ord:
Lammet, ja lammet dets vunder og sår. Æren og prisen i evighet får. Amen, Halleluja Amen.
Et blomstrende mandeltre. Dette bilde har sammenheng med Arons stav. Hør hva i lenken nedenfor
Dersom du ikke har fått anledning til å gå på gudstjeneste i dag, kan jeg anbefale deg å bruke 25 minutter på linken nedenfor. I den ligger det en lydfil fra gudstjenesten som ble holdt i DELK Bergen av Jan Bygstad. Der får du høre noe underlig som skjedde med staven til Aron etter utgangen fra Egypt, - og du får høre hva som skjedde med Jesus på korset, - og hvordan hans merker skal tale til oss i evigheten. Ord som er verdt å få med seg.
Da var årets første lam kommet på Myhr. Ikke mindre enn tre ørsmå nøst kom til verden i dag, - i regn og vind. Tre stykk på en liten villsau er minst èn for mye. Det er noen år siden vi har hatt kopplam nå, men da var vi altså i gang igjen. Husets yngre garde er svært begeistrert - for øyeblikket, vel å merke. Det gjenstår å se hvor lenge det varer. Må jo innrømme at små lam er noe av det vakreste som finnes.
Det er godt vi har råmelk i frysen fremdeles. Apetitten er det ikke noe å si på. Her går det unna.
En god favn å hvile seg litt i.
Og så en photoshoot runde...Noe av det kjekkeste med nye familiemedlem, er å finne navn. Vi endte opp med Sebra AnnaNas Yoghurt Myhr, - for enkelhetsskyld kalt Sebra. (Vårt forrige koppelam het Milly Bjørg Petra)
Den nye puten jeg fikk av mor for et par dager side, kommer godt med nå. Kanskje hun ikke blir så ensom....Tid for en liten lammeblund. Spørs om vi ikke må få tak i noen hundetruser til denne vesle skjønnheten. Kommer ikke til å bli så enkelt å lempe henne ut i boden de første dagene.
Det er mange vakre steder det går an å ta seg en tur til - det er bare å vite om dem! Nå har jeg for første gang vært på tur i Øksnevadskogen, og det var en meget hyggelig opplevelse. Her går både barnehager og skoler på tur, - og nå som de har fri, kunne vi ta oss en familieutflukt. Her var alt en kunne tenke seg for å få noen trivelige timer sammen ute.
En stor og romslig gapahuk var satt opp midt i skogen. Der var det mange sitteunderlag, og vi var så frimodige at vi tok oss den friheten å låne dem.
God benkeplass og stor bålplass var laget til utenfor gapahuken."Langbord" til maten inne i gapahuken...Her er vi godt i gang... Det er mest stas med grillpinner en har spikket selv. En stor bolle med pinnebrød hadde vi også med. Etter middagen var det dessert: Grillet pinnebrød som en etterpå tok en smørklatt inni og drysset sukker og kanel i. Vips, - så hadde vi deilige kanelboller. Deilig turmat!Det vesle huset med hjerte i for små privatbesøk var det også der. Der det er hjerterom er det husrom, heter det. Vel...Vi kokte egg i stormkjøkken, sammen med litt rødløk for å få rett påskefarge på skallet. Her er to som koser seg på tur...Her var forskjellige ting en kunne engasjere seg med: Disse/huske...Klatretau...... og musikkrøyr var noen av tingene. Bajas måtte fint nøye seg med en plass litt i avstand fra grillingen,......men med mange barn på tur, er det kjekt å være hund også, - alltid litt restemat til de firbente da. Og heldigvis mange til å gi litt ekstra kos...Høydepunktet for flere av oss, var eggjakten. Litt tidlig kanskje, - men det passet så godt... Det tok litt tid, men vi fant alle til slutt. Denne var jo godt synlig, ikke sant? Vel, - sett fra rett synsvinkel ja. Det var flere slike luringer.De minste var flinkest og fant først, - og var til god hjelp for flere av oss andre også.En ekstra til de voksne var også kommet med. (NB: Les DE og ikke OSS!!) Lillesøster kjenner meg så godt at jeg fikk være med på eggjakten jeg også 🙂Og til slutt en Kvikk Lunch runde også, og da måtte alle være med. Her ble det kappløp om godsakene!Vi passet på at alt ble lagt pent på plass igjen, samt litt ekstra grillkull og aviser til neste pulje som kommer. Kroken ble festet på døren for denne gang, - men hit kommer vi gjerne tilbake.
Det er mange ting som kan såre og gjøre vondt, og en viss grad av svik, smerte og skuffelser i livet trenger vi i vår dannelse. Selvopplevd smerte fører til at vi i større grad har forståelse og medlidenhet med andres. Men det er èn ting som er verre enn alt annet, og det er når en ønsker å være god mot noen og de ikke vil ta imot.
Da jentene var små, var den største spenningen deres - knyttet til julegaver - det de skulle gi til oss som de hadde laget selv. Gleden deres når maleklattene deres ble hengt opp på veggen, eller den vesle, skjeve, vevde brikken ble lagt på bordet var enorm. Og slik er det vel med oss alle også, at når vi har laget noe eller gjort noe for å glede andre, da ønsker vi selvsagt at de skal ta imot og bli glad for det vi gir dem.
Det er to små ord fra palmesøndagens fortelling som griper meg like sterkt hver gang, og det er ordene "Jesus gråt." Disse såre ordene står i forbindelse med at han kom ridende inn til Jerusalem, og da han så byen gråt han. Hvorfor? Jo, nettopp fordi han ønsket å være god mot menneskene, men de ville ikke ta imot. Ingen har hatt mer å gi enn ham. Ingen har gjort mer for å glede noen enn ham. Ingens gave har hatt større verdi enn hans. "....men dere ville ikke."
Bildet er hentet på denne siden.
Jeg vet ikke hvilken smerte som var størst for Jesus, de fysiske pinslene i forbindelse med korsfestelsen, eller smerten over at så mange vendte ryggen mot den gaven han ville gi.
"Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke." Matt. 23:37
Nå går vi påsketiden i møte igjen, og vi skal på nytt bli minnet om korsfestelsens smerte og under. Min bønn for oss alle, er at denne store gaven må få plass i våre hjerter. At Jesus får nå inn til oss med livets største gave: Seg selv.
Det fleste av oss har vel fått nye fine ting til jul, og i tillegg handlet litt ekstra på både januarsalg, vintersalg, nattåpent... Kjekt med litt fornyelse, - jovisst, - men hva med det gamle? De fargene som ikke er moderne lenger, klærne med det snittet som ikke er helt in i år, eller det vi av forunderlige grunner har vokst ut av? Legge det litt lenger bak i skape eller få det i søpla...
Nei, - Vær så snill! Ikke kast! Vi lever i et overflodssamfunn der vi både kjøper og kaster så det står etter. Kjøp hva du vil for meg, men vær så snill å ikke kaste, verken klær eller annet, som andre kan ha glede av. Det er MANGE som vil kunne ha glede av det du ikke lenger trenger.
Som f.eks THK-stiftelsen. Du kommer til hjemmesiden deres her. De har flere kontainere hvor de samler inn klær og sko, sengetøy, duker, handduker m.m. På siden deres er det en oversikt over hvor du kan levere og hva de ønsker. Pakk det du ikke trenger i en svart sekk, og lever det i fra deg. Da er det noen som får det som VIRKELIG trenger det.
Denne kontainere står utenfor BoGrønt Eikanger Hagesenter på Fyllingsnes. Snart er den full og kan sendes av sted. Disse sekkene skal altså til Ukraina. Selv om det er nøden i Syria vi hører mest om i media nå for tiden, er det også enorme behov andre steder i verden. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan iallefall gi videre det vi ikke trenger selv i stedet for å kaste! Det mener jeg er en selvfølgelighet!!Dørene på kontaineren er åpen i butikkens åpningstid. Kast sekken inn, og betal 50kr i kassen for transport. Det er mange andre alternativ også, både Fretex og gjenbruksbutikker til ulike misjoner og andre lag. Jeg får vondt langt inn i hjerteroten hver gang jeg er på NGIR sitt sorteringsanlegg og ser hva som ligger i kontainerne. Der står det en stor kontainer hvor en kan sette inn ting som kan brukes av andre. Likevel blir både møbler, sykler og mye annet, som er fullt brukbart, bare lempet i søppelet.
Er det virkelig nødvendig? Kan vi ikke heller unne noen andre gleden over det vi ikke selv trenger?
Jeg hørte på radioen en liten fin historie: Det hadde vært storm, og tusenvis av sjøstjerner var blitt skylt opp på land. Dagen etter gikk en liten gutt og kastet en og en sjøstjerne ut i sjøen igjen. "Det er nytteløst," sa en eldre mann til ham. "Det er så mange. Du kan ikke berge alle. Gi opp!" Gutten fortsatte å plukke og kaste. "Si det til denne ene," sa han og holdt opp en sjøstjerne foran ham før han kastet den uti.
Vi har hørt det tusenvis av ganger: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Det er IKKE nytteløst, og det aller, aller minste vi kan gjøre, er Å IKKE KASTE NOE SOM ANDRE KAN HA BRUK FOR ELLER GLEDE AV, MEN GI DET VIDERE.
Dagens overskudd har gått med til hagearbeid. Fantastisk å få være ute og nyte de vakre vårdagene vi har nå. I dag gikk jeg løs på hekken. Den vokser seg utover hvert år, og trenger å trimmes. Fra slik:
Til slik:Og så var det oppryddingen. Det er den som tar tid... Alt skal bort! Finpussen ble tatt med hageslangen.Og nå kan jeg nyte synet av en ren og velstelt oppkjørsel 🙂 Litt mer som må gjøres i svingen, men asfalten har i alle fall blitt ren.For hver gang jeg var nede med et lass på trillebåren, tok jeg med et lass flis opp igjen. Her er mye å ta av. Flisa blir lagt i et tykt lag i alle bed. I fjor la jeg først et tykt lag med aviser, så det gjør jeg ikke i år, men med aviser først og flis oppå, holder ugresset seg unna gjennom hele sesongen. Jeg planter de aller fleste blomstene mine i potter. Med stor hage er det lurt å gjøre det så enkelt som mulig for seg selv. Steinkanten har også blitt skåret ren igjen. En gammel kniv fungerer helt fint. Jeg skjærer et par centimeter utom steinene, og tar bort så mye som mulig. Deretter tråkker jeg godt ned langs kanten. Da holder gresset seg på rett side av bedet, og jeg kan vente til neste år med ny skjærerunde. Ikke så verst dette her...Det er fremdeles frost om nettene her, så det er en stund til blomstersesongen starter, men det ble nå ganske fint likevel synes nå jeg.Og det beste av alt: Helt fantastisk å være i sving igjen - våken! Nå klarer jeg å være aktiv i mer enn en halvtime uten å måtte hvile meg etterpå, nå er jeg våken og opplagt om ettermiddagene, og nå føles ikke lenger kroppen som en tung potetsekk. Og hvorfor? Redningen min ble en liten krabat ved navnet B12. Nå har jeg fått min andre sprøyte, og kjenner at kroppen vekkes til live igjen. Og det er HELT FANTASTISK!!
Jeg har ikke lagt merke til noe snakk om B12 mangel tidligere, men etter å ha fortalt om det til venner, har jeg fått høre MANGE historier om slitne og trette mennesker som har frisknet til etter å ha fått i seg B12. Selv var jeg innenfor normalverdien, men i nedre sjikt. "Vi kan jo forsøke," sa legen. Uansett så kan en ikke få for mye B-vitaminer i seg, siden de er vannløselige. Overskuddet blir derfor ikke lagret i kroppen.
Og forsøket gav resultat! Nå begynner jeg å kjenne igjen meg selv, og jeg nyter det! Selv om jeg har hatt gode dager hjemme, så gleder jeg meg til å komme i gang igjen med mine vanlige oppgaver, - både på jobb og ellers. En forsiktig start denne uken, og så forhåpentligvis ganske mye mer etter Påske- og vinterferie.
Det er VÅR - både ute og inne! Trala la la lalala di dum di dei....
PS: Er du også en av de mange som går og kjenner deg tung og trett? Det kan da være verdt å få tatt en blodprøve og undersøkt B12 nivået. En enkel ting å gjøre noe med om det skulle være det...
I dag fikk jeg være med og feire Magnhilds 70års dag. Festen ble holdt i kirkekjelleren på Ostereidet.Vakkert dekket i vårens friske farger...Og her manglet virkelig ingen ting! Koldtbord fra Hagellia matstove......og rømmegrøt og spekemat fra eget kjøkken.Her var det bare å hive innpå 🙂Og gavebordet var etter Magnhilds ønske: først og fremst penger til "Hjelp til Russland." Ta gjerne en titt på Hjelp til russland sin hjemmeside og se hva de driver med. Og vil du være med og gi Magnhild en gave, så støtt gjerne opp om dette prosjektet du også 🙂 Klikk på bildet under for å finne ut mer.
Litt å pynte opp med hjemme tenker jeg også at hun satte pris på å få. Tusen takk Magnhild, for at jeg fikk være med deg i dag. Jeg har storkost meg med både god mat og godt lag. Du er en fargerik person som jeg er veldig takknemlig og glad over å kjenne.
Vil til slutt ta med sangen du valgte i dag. Den sier mye om hvem Gud er, men også mye om hvordan du har levd, og fremdeles lever livet ditt.
Kor stort, min Gud
Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera,
Og leva i din frie nådepakt!
:/: Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,
Men bare kvila i det du har sagt. :/:
Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda,
Eg er så veik og er i framandt land!
:/: Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsarhand. :/:
Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda,
Det har du lova i ditt eige ord.
:/: Du visste alt om meg før du meg kalla,
Og gav meg plass ved nådens rike bord. :/:
Lat meg få sjå på deg når synda dårar,
Lat meg som barn ditt faderauga sjå!
:/: Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå. :/:
... solen skinner fra skyfri himmel og termometeret viser 12 grader. Da kan hagestolene hentes frem fra vinterlageret... og bålpannen fyres opp.Litt snø er ingen hinder for trivsel ute i solvarmen en vakker vinter/vårdag.Ble ikke så mye til overs til Lady denne gang. Hun måtte nøye seg med luktene etter pølsegildet 🙂Slike vakre dager tar vi gjerne imot mange av. Heldigvis viser YR gode prognoser for kommende uke. Nå er det på tide å komme seg ut av vinterdvalen folkens. Håper solstrålene fordeler seg til hele vårt langstrakte, vakre land. God helg 🙂
Hyggelige overraskelser liker vi vel alle, - og særlig godt når de innebærer en hjelpende hånd. I går fikk jeg denne kjekke telefonen fra svigermor: "Jeg skal vaske bunadsskjorten min, og lurte på om jeg skulle ta med deres også."
Dette har jeg lært av svigermor, at beste måten å få hvite plagg helt hvite på, er ved å henge dem ut om vinteren når det er snø og sol. Solbleking er definitivt å anbefale om det har kommet på en gjenstridig flekk, eller at plaggene har gulnet. Her henger de så fint på rekke og rad, og godtgjør seg til vi skal bruke dem i konfirmasjonen. Godt med alt som er gjort. Tusen takk kjære Johanne, for dagens gode gjerning 🙂
Ha en strålende dag alle sammen, - og så får vi trøste oss med at solen er på sin rette plass ALLTID, enten det er skyer mellom oss og den eller ikke.
"Så høy som himmelen er over jorden,
så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham."
...er lukten av et nyfelt tre. Jeg blir ikke lei av å se på når Olav sager ned trær. For hver gang et tre faller, kjenner jeg kriblingen i magen. Jeg har enda til gode å prøve en motorsag selv, - skjønt jeg har tenkt på det siden jeg kom hit til gards, at det må jeg da få til. Vel, - noen gleder får en ha i vente...
Tenkte jeg kunne ta dere med på en liten hogst:
Det ser åpent ut nå, men når bladene kommer på, da blir det ganske tett på toppen der de tre trærne står. Ospa tar det meste av plassen, og må nå vike for bjørka og rognetreet.For å være sikker på at treet faller rett veg, blir det festet en kjetting til stammen......som deretter blir strammet opp med en vaier......festet til traktoren.
Så kan felleskåret skjæres ut. Det er et trekantet kutt i den retningen en vil at treet skal falle. Etterpå sages det fra den andre siden. Ser du godt etter, ser du en liten trekant på nede på høyre side. Den vises ikke så godt p.g.a. vinkelen jeg står og tar bilde fra.Og der var treet nede.Så var første del av jobben ferdig. Og nå kan jeg kjenne på den nyyyydelige lukten av ferskt tre. Litt av noen årringer dette her! Etterpå skal greinene kappes av.Kjetting og vaier blir festet til tuppen av stammen...Og vinsjet inn til traktoren, sammen med de andre stammene. Opp på beitet for videre oppdeling til ved.Så var det greinene da... Heldigvis har vi en god nabo med flisekutter, så det er fort og effektivt å få dem bort. Litt mer luftig og lett nå, og helt sikkert mye mindre blader å få bort til høsten igjen. Takk for følget, - og god helg 🙂
Og deretter et stekebrett:
Snu alt opp ned:
Ta forsiktig av bakepapiret:
Rull kaken sammen fra langsiden sammen med håndkleet:
Legg den til avkjøling på et kaldt sted - gjerne ute. Etter at den har kjølnet, ruller du den ut igjen, og smører fyllet utover hele kaken. Rull sammen...
... skjær i skiver og server! Nam!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.