Jeg føler det egentlig veldig befriende at de jeg har rundt meg vet hvordan jeg har det og hvorfor jeg er sykemeldt. Det går an å være personlig uten å utlevere seg selv. Og det er faktisk ikke farlig. Snarere tvert imot. Er ikke de aller fleste av oss slik at vi vil hverandre vel? Er det ikke bedre at alle våre gode medvandrere får være med på å styre livet vårt, mer enn de få som vil stikke kjepper i hjulene våre?
Det er naturlig å få spørsmålet: Hvordan går det? Og jeg vil så gjerne si at det går bedre. På en måte så har jeg det også bedre nå, på en annen måte ikke. Har du noen gang vært med på en hard treningsøkt der du etterpå får legge deg ned på en madrass for å slappe av? I begynnelsen er hele kroppen stiv og anspent. Dempet musikk settes på, og en leder sier med rolig stemme: "Legg deg i en god stilling og slapp godt av. Pust rolig inn med nesen, slepp pusten ut igjen og vent litt før neste åndedrag. Start så med å kjenne etter i høyre fot, - helt nede i tærne. Kjenn at de slapper av og blir tunge. Kjenn etter i hver eneste tå. Deretter risten, så hælen... "
Og slik fortsetter stemmen med å gå gjennom hver eneste kroppsdel. Til slutt ligger du der, fullstendig avslappet og i fullkommen harmoni. En vidunderlig følelse. I denne hvilen lades kroppen opp igjen, og det skal gjerne ikke så mange minuttene til før du er klar til å stå opp igjen og fortsette med det dagen har å by på, - skjønt ikke en ny hardtrening før det har gått en dag eller to.
Jeg er på madrassen nå. På veg til å gi slipp. Og jo mer jeg gir slipp på, til trettere blir jeg. Men jeg kjenner også at det er en god tretthet. En tretthet som fører til hvile og ny oppladning. Hva det er jeg gir slipp på? Jo, først og fremst tanken på at jeg er uunnværlig og uerstattelig. Noen av oppgavene mine klarer andre å gjøre på en god måte. Noen ting kan utsettes, og noe går det faktisk an å gi helt slipp på. Til å begynne med var det fryktelig vanskelig , men etter hvert som jeg har fått det til, har det blitt en befrielse.
Så dermed blir svaret mitt: Det går oppover fordi det går nedover 🙂
