21. november 2015 – Velkommen…

De små ventetimene jeg må ha i Knarvik innimellom kan være ganske kjedelige. Ofte tar jeg en tur innom jobben og putler med noe der, men det orket jeg ikke i dag. Etter fire timers øving på Händels Messias i kirken, var jeg ikke særlig opplagt på verken jobbing eller handel. Men noe måtte jeg finne på før Miriam ville dukke opp - omtrent en time senere. Det ble til en tur innom de nye lokalene til NMS-gjenbruksbutikk i Knarvik. Nå er de de som har overtatt huset ved siden av Shell. Mye rart som har vært innom der de siste årene, men nå blir nok disse værende tenker jeg.

Det ble en hyggelig time! Den første jeg møtte på var en kollega som stod ved disken med en hel kasse full av lilla adventslys. Ved siden av stod barna med hver sin store julebamse. "Så heldige dere er da," sa jeg til dem. "Ja," svarte jenta, "men vi må hjem og vaske dem først. Vi vet jo ikke hvem det er som har hatt dem før. Det kan for eksempel ha vært en baby, og da kan det være mye rart på den. Vi skal ikke kose ordentlig med dem før de er vasket!" Hun pratet så alvorlig og fornuftig at jeg fikk problem med å holde ansiktet i de rette foldene.

Etter en liten kollegadrøs startet jeg på kikkerunden min. Det første jeg la merke til, var hvor ryddig, systematisk og trivelig det var over alt. Rommet var ikke overlesset. Det var mulig å se hva som var der etter hvert som en beveget seg rundt i lokalet. Spisebordene var dekket med både duker, fine serviser, lys og pynt.

Barna hadde fått sitt eget sted, med bøker, spill og leker. Der kunne de også sette seg ned og leke litt dersom ventetiden skulle bli litt lang. Ingen vil skjenne på dem fordi om de holder litt på bamsene og dukkene, eller om de tar en liten sving med lekebilen.

Her blant bøkene likte jeg meg best, men før jeg fikk tid til å begynne å se ordentlig etter noe som kunne falle i smak, kom Kari inn i rommet. "Nå vet jeg endelig hvem du er," sa hun til meg, rekte ut hånden og presenterte seg. "Siv-Merethe Myhr," svarte jeg automatisk tilbake før jeg sanset hva det var hun hadde sagt, så jeg føyde til: "men det vet du visst allerede."

Så ble vi stående der inne vi to, og vi fikk oss en særdeles hyggelig prat. Hun fortalte om butikken; om innflyttingen og gleden over de nye lokalene. Ekstra kjekt var det for meg å kunne få gi hyggelige kompliment for den lune atmosfæren de hadde skapt, og for hvor innbydende alt var laget til. Etter å ha beveget oss inn i hovedrommet igjen, kom Arne Risnes inn døren. Han for strake vegen bort til Kari med en god gratulasjons klem. Jeg gikk inn i tilskuerrollen et lite øyeblikk, og gledet meg over hvor hjertelig stemningen var mellom de to tidligere sambygdingene. Etterpå viste Kari meg det store, romslige lageret. Det er godt å ha god plass til å ta imot og oppbevare nye "varer." Og godt for kundene at butikklokalet ikke blir overfylt! Det gjør ikke noe om tingene står litt på vent. Eget vaskerom hadde de også. Her ble tingene vasket før de ble tatt ut i butikken. Rent og pent skal det være!Her kan du lese en artikkel Strilen laget like før åpningen.

De hadde en egen hylle med lys fra Knausen Lysstøperi. Lys fra selveste slottet! Lysstumpene fra slottet blir nemlig sendt til Knausen Lysstøperi og smeltet om til nye lys. Genialt! Det var lys i alle slags farger og fasonger, så kom gjerne hit for å få tak i det du trenger til advent og jul. Så støtter du samtidig både miljøet og en god sak.

Over kassen hadde de fått en stor skjerm. Der rullet det bilder som fortalte hva NMS er og hva de gjør.

I denne lysbildeserine kan du se en del av bildene herifra. Bla gjennom, så får du vite hva du støtter når du handler her, eller når du gir ting du ikke lenger trenger til en av NMS sine gjenbruksbutikker:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og her kan du se litt av hva annet som var i butikken. Ønsker du å fornye julepynten i år? Her finner du litt av hvert. Er du lei av dine egne ting? Kom gjerne hit med dem, og la noen andre få glede seg over dem.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Egen kafèkrok var det også. "Vi har tre M-er i arbeidet vårt," forklarte Kari: "Miljø, Møteplass og Misjon. Vi ønsker å arbeide til beste for miljøet, å få være et møtested hvor en kan samles over en kopp kaffe, og å få drive misjon." Og her tenker jeg de har fått et sted hvor de kan få utfolde alle disse tre M-ene. Jeg var en smule skeptisk til de "brukte" koppene i kafèkroken....

En selfie på veg ut døren....

Dette bilde tok jeg fra utsiden, og da jeg så hvem som stod der inne, måtte jeg selvsagt inn igjen.

Randi hadde vært og myst i vinduene i går etter stengetid, og sett seg ut "Ibsens samlede verker" innbundet i skinn. "Jeg kan ikke garantere at de blir lest, men jeg var på jakt etter skinnbøker til en bestemt hylle jeg har hjemme," forklarte hun. "Der skal de få stå og pynte opp, - og hvem vet om det kanskje blir litt lesing på sengekanten også...."

Dagens ventetimen gikk fort! Superfort! Til slutt måtte jeg haste av sted for å gjøre den siste helgehandelen på Rema 1000 før Mirima ville ankomme.

Lykke til med ny butikk til alle dere fantastiske dugnadssjeler som jobber der, - og neste gang jeg kommer skal jeg ta meg tid til å handle også. Lilla lys skal jeg i alle fall ha, og så får vi se hva annet dere har inne når jeg stikker innom. Kanskje blir det tid til en liten stans i Kafèkroken også...

______________________________________