Onsdag ettermiddag gikk jeg på tur til Gladihaug sammen med en venninne. Vi fikk oss en skikkelig god jenteprat. Vi hadde så mange gode poeng, at jeg tenkte jeg ville dele noen av dem her.
For det første var vi ganske så enige i at menn kan være både urimelige og uforstandige til tider. Og det MEST urimelige med dem, er at de ikke forstår hvor forståelsesfulle, snille, omtenksomme, oppmerksomme og gode VI er! For DET er vi jo! VI forstår dem; deres meninger, tanker og behov. Og vi er selvfølgelig også mestere i å tilfredsstille og å være imøtekommende, - langt utover det som BURDE forventes av oss.
Dersom vi en sjelden gang skulle være litt vanskelige tilbake, vil det UTELUKKENDE være fordi målet for hva vi kan finne oss i er nådd! En kvinne furter nemlig ikke uten grunn! (Med mindre hun har "perioden sin," en dårlig dag - som kan hende den beste, fått for lite søvn - som ofte kan skyldes mannen pga f.eks. snorking eller manglende engasjement i nattevåk med skrikende barn, eller at våre MANGE positive forsøk på å bli sett og hørt ikke har vunnet frem.)
Men det er ikke bare mennene som kan være vanskelige å ha med å gjøre. Også barna kan være både umulige og uskikkelige. Burde vi ikke - med den største selvfølge - forvente at de setter sko og yttertøy på plass etter seg når de kommer inn? At teppene de tuller seg inn i når de ser på film blir brettet pent sammen og hengt over armlenet igjen etter bruk? At tannkost og tannkrem ikke blir liggende ved siden av vasken etter bruk, men lagt pent oppi koppen igjen? At skolebøker, ladere, klær, ransler, gymtøy, bager, hårkoster, drikkeflasker og alt annet dill får ligge på det stedet ungdommen VET de hører til på?
Når vi så forsøker å påpeke noe av dette, og til og med klarer å ta i bruk den "snille stemmen," får vi slengt tilbake at det er VI som er vanskelige og kjeftete. Og ikke bare det, men de kan til og med få seg til å svare tilbake at dersom det er så viktig for OSS, så kan vi vel bare ta det på plass selv. Som om det var VÅR jobb!! Er ikke oppdraget vårt å få DE til å forstå at det er DERES jobb å holde orden etter seg??
Konklusjonen vår var følgende: Heldigvis er ikke VI urimelige og vanskelige selv om alle andre kan være det! Nå gjenstår det bare å få alle disse andre til å se og oppdage hvor fantastiske vi er :). 
Kanskje Lady er den eneste som kjenner min rette verdi. Hun møter meg i alle fall alltid med smil og varme. Og må jeg kjefte på henne legger hun seg flat med èn gang. Kloke hund!!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.