...og det er i grunnen litt godt.

Ikke fordi det er godt å være syk, men fordi det gjør godt å få muligheten til å tenke over hvor heldig jeg er som for det aller meste får lov til å være frisk! De gangene jeg har vært syk, så har det vært ting som enten har gått over av seg selv, eller sykdommer/skader som det har kunnet gjøres noe med.

En gang jentene var små og jeg kjørte til Jæren alene med dem, fikk jeg en vond halsbetennelse. Da de skulle legges om kvelden, fulgte mormoren dem til sengs for å lese og synge. De lå på et rom på loftet like over stuen. Etter at mor var kommet ned igjen, gikk det ikke lange tiden før det hørtes barnegråt over oss. Jeg gikk opp til dem for å se hva som var galt. "Skal du dø nå, mamma," hulket de mot meg da jeg kom inn døren. Jeg kunne ikke annet enn å flire litt over spørsmålet. Etter å ha forklart at det bare var en sår hals som var problemet, og at jeg slett ikke skulle dø, roet de seg igjen.

Jeg undret meg først over spørsmålet deres, men i og med at de omtrent aldri hadde sett meg syk tidligere, var det egentlig ikke så rart. Det sier også noe om hvor heldig jeg er som stort sett får være frisk. Sår hals ett par dager, som går over i forkjølelse, er for ingenting å regne! Og så gir det meg muligheten til å pleie meg selv litt ekstra, og den muligheten skal jeg ikke la gå meg forbi. En kopp varm kakao, noen Strepsils og C-vitamin bomber og litt ekstra tid i go`stolen, - så tenker jeg formen snart er på plass igjen.

Synes dette diktet av Piet Hein er så flott. Det er satt  melodi til det også, men fant ikke notene på nettet. En sang som passer godt å synge nå når høsten - og forkjølelsestiden - kommer:

Forkølet 

av Piet Hein