Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂
Noen ting er så selvfølgelig at en skulle tro det var unødvendig å måtte si noe om det, men slik er det ikke alltid. De fleste av oss spiser når vi er sultne, men noen må mer eller mindre tvinges til å få i seg mat.
Vi blir ikke mette av å kikke i butikken på alt som er der. Heller ikke av å kjøpe maten med oss hjem. Om andre spiser og forteller oss hvor godt der er, så hjelper heller ikke det oss noen verdens ting!! Om vi har både skuffer og skap fulle av mat, men bare lar den bli der - hva skjer med oss da?? Vi kan ha mat rundt oss på alle kanter og likevel dø av sult.
Dessverre er jeg redd at akkurat dette er i ferd med å skje med mange av oss som er kristne i dag. Livene våre er så overfylt av alt mulig, både på godt og vondt - at vi ikke har tid til å spise - av Guds ord!
I Salme 34:9 leser vi:
Dette vil jeg oppfordre deg til i dag: Ta deg tid til Guds ord! Sett deg med bibelen på fanget - og LES! Noen ganger trenger vi grovbrød, andre ganger gjør det godt med en sjokoladebit. Både middag og dessert, surt og søtt, og litt tran innimellom - hører med for å holde oss i god form. Slik også med Guds ord. Det inneholder så mye, og vi trenger å ta til oss alt! Ikke bare plukke ut det som passer oss best!
Jeg ber ofte: "Gud, gi meg i dag det jeg trenger.... " Det er ikke alltid slik at det jeg trenger er det som smaker best. På samme måte som vi trenger et kosthold som dekker alle våre behov for vitaminer og mineraler, så trenger vi også å ta til oss av hele Guds ord.
I dag kom jeg hjem fra en tur på stølen, vårt lille paradis på jord. Å få gå slik i fjellet er noe av det aller, aller kjekkeste jeg vet. Det er så mektig og vakkert... Så for meg blir det i dag denne kjente, kjære salmen som skal få fylle hjerte og sinn:
121 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. 2 Min hjelp kommer fra Herren, 3 Han vil ikke la din fot vakle, 4 Se, han blunder ikke og sover ikke, 5 Herren er din vokter, 6 Solen skal ikke skade deg om dagen, 7 Herren skal bevare deg fra alt ondt. 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang |
Hentet fra bibel.no
Det andre verset, er vårt - mannen min og meg - sitt spesielle vers. Det har vi inngravert i ringene våre;
Og han har ikke skuffet! Ikke en eneste gang. Det har nok til tider sett ut som om han var langt borte, men i etterpå-klokskapens lys, har vi fått sett at han var der hele tiden.
Ta deg tid du også - i dag - til å smake og se at Herren ER god!!
Flere har etterlyst disse plakatene på nynorsk. Her er de som PDF filer. Dersom jeg legger dem ut i Word-dokument, er det lett for at det blir rot dersom dere åpner dem i en annen versjon av programmet enn det jeg bruker. (På bildet ser du dem på bokmål.)
Takk for alle gode tilbakemeldinger dere har gitt meg 🙂 Det inspirerer til å dele mer fra idèbanken min. Følg med - det kommer mer....
Når andre tar helg, er det full rulle hos oss. I dag våknet jeg tidlig av FEIL lyd ute; nemlig lyden av regn. Selv om det var meldt, var det litt trist likevel. Slåtten utsatt enda noen dager...
Jeg gikk ned og skrev dagens innlegg: "Pass deg for GRESSET - det SKYTER." Når jeg forsøker å formidle kunnskap, bruker jeg alltid litt tid på å sette meg ekstra inn i det jeg skriver om. Selv om jeg kan det fra før, så vil jeg at det skal være så korrekt som mulig. Dermed gikk det litt mer tid enn normalt til dette i dag.
Etter frokost ble jeg med mannen opp på beite for å se over strømgjerdene der. Han holder på med vedlikehold av en redskapsbod, så da fikk jeg tatt den i øyesyn med det samme. Da vi kom opp stod det også to andre der og betraktet arbeidet hans, nemlig to kyr som absolutt ikke hørte til der - på beste bøen! Dagens første trim ble satt i gang for både to- og firbente.
Da de - noe motvillig - var kommet på plass, fikk jeg telefon om at "videomannen" var på veg. Hvem det var og hva det gjelder røper jeg ikke nå. Det kommer om litt... Men iallefall,- full fart ned, - og selvfølgelig hadde tre kyr benyttet seg av å gå gjennom porten vi hadde latt stå åpen da vi kjørte opp. Ny trimtur, og denne gangen måtte jeg ut i det lange, våte gresset for å komme foran dem og få jaget dem på plass. Det gikk det også, men klærne mine var ikke av den vanntette typen, så jeg stod ganske dryppende ved porten da jeg lukket den bak kyrne.
Så bar det hjem i en viss fart. Jeg fikk på meg tørre klær til oppdraget. Da det var gjort, var det å komme seg opp på beite igjen for å fullføre jobben. Først gikk jeg langs hele strømgjerdet bare for å se at det stod skikkelig. Det hender rett som det er at hjorten river det ned, så det må ha tilsyn med jevne mellomrom.
Så skulle sauene få litt mer å beite på, så da var det å flytte og ordne med gjerde til dem. Den ene strømnoten hadde floket seg så sammen at jeg brukte lang tid på å nøste den ut og å finne ut hvor den begynte og sluttet. Slikt som skjer...
Ned til lunch, og nå venter huset på en "oppsjaining," og når DET er gjort kommer dagens høgdepunkt: En tur i fjellet sammen med hele familien!!
Om jeg misunner dere som kan sitte med et strikketøy i hendene en lørdags formiddag? Nei, jeg gjør ikke det. Selv om det kan være litt FOR travelt innimellom, så er det så mye glede i dette livet og arbeidet vi holder på med at jeg ville ikke byttet det bort mot noe annet!
Ønsker dere alle en fortsatt fin og god lørdag 🙂
Visste du at gress kan skyte? Joda, det er helt sant!! På denne tiden bør du være forsiktig når du er ute og går, for nå "smeller" det vilt i bøene og på engene!! Men hva betyr det at "Gresset skyter?"
Jo, det betyr at akset, - den øverste delen av gresset som er fylt av små frø, har blitt synlig over bladet. Dette er et veldig viktig tidspunkt for bonden, for når gresset begynner å skyte, da er det tid for høsting. Dersom en ikke får gresset i hus til rett tid, mister det mye av næringsverdien sin.
Bildet er hentet fra denne siden.
Jeg ble kjent med Olav før mobilen sin tid. Vi var kjærester i brevskrivingens tidsalder, noe som må ha vært for omtrent hundre år siden.... Vel. Selv om jeg er fra Jæren, kommer jeg ikke fra gard. I de fleste brevene jeg fikk fra Olav skrev han ett eller annet om gresset.
"Det blir mye gress dette året..." - "Vi får ikke slått gresset enda fordi..." - "Nå er vi i gang med slåtten, og det ser ut som om siloene skal bli fulle i år også...."
Det undret meg at han var så opptatt av dette gresset. Var det SÅÅ viktig da? Jeg hadde ikke bodd lenge her på garden før jeg forstod at GRESSET er noe av det aller viktigste for bonden. Å få nok gress og å få høstet til rett tid er to av de viktigste faktorene for boden. Iallefall for oss melkebønder. Dersom en av disse to slår feil, at vi får for lite fòr eller får dårlig kvalitet på fòret, må vi kjøpe mer mat til dyrene - enten i form av mer kraftfòr eller gress fra andre bønder. Og mer penger brukt - betyr mindre lønn!! Så enkelt er det!!
Og nå skyter gresset! Akset står høyt, og det er virkelig på tide å få det i hus. Nå har vi hatt to flotte dager med sol, og likevel har vi ikke slått inn ett eneste strå. Er vi helt tullete? Var det bare så enkelt at vi kunne kjøre utpå med de store tunge maskinene med det samme solen gløttet frem, men det går ikke her. Det er nemlig en grunn til at vi heter Myhr til etternavn!
Vi har myrjord. Det betyr at etter en periode med regn vil bakken være full av vann. Det tar tid å få vannet til å renne ut i grøftene som ligger som et spindelvevnett under bakken. Kjører vi utpå for tidlig ødelegger vi markene. Jorden rundt grøften blir så tett pakket sammen at de kan bli ødelagt. Og så er det lett for at en kjører jorden svart og at en lager dype hjulspor etter seg. Først må bakken tørke opp, og så kan vi høste.
Men etter de to fine soldagene, kom det regn igjen i natt.... Da skjønner du hva det betyr: Ingen slått i dag heller. På ny må vi vente... Yr sin side er i flittig bruk her hos oss. Gjerne flere ganger for dagen. Det er i veldig stor grad været som bestemmer hva vi skal jobbe med. Nå håper vi at det blir slik det er meldt til neste uke, for da får vi berget gresset i hus
Følg med Bondekonen videre på facebook her 🙂Det er SVÆRT VIKTIG at elevene har en bevissthet om HVORDAN de lærer!! Jeg laget i fjor til en plakat som vi har hengende i klasserommet. Denne henviser jeg til ofte. For eksempel når elevene står klar ved plassen sin, som avslutning på dagen. Da ber jeg dem snu seg mot sidekameraten og snakke om hvordan de har arbeidet i dag, - hvilke metoder de har brukt og hvilke de synes var mest nyttig.
Jeg var innom et trykkeri og fikk den kopiert opp i A1 format , men den fungerer også fint i A3. Jeg legger ved begge plakatene som er på bildet. Den ene er litt mer ryddig enn den andre. Selv har jeg valgt den mest "rotete." Det kommer litt an på hvordan elevgruppen er. Noen trenger visuell ro, og da er den første best.
Den ryddige varianten finner du her:
Hvordan jeg lærer - plakat variant 1
Den rotete varianten finner du her:
Hvordan jeg lærer - plakat variant 2
...om han skulle komme på døren din!! De siste somrene har vi fått besøk av bokselgere som kommer fra ulike deler av verden. Det er unge studenter som får sommerjobb hos Norsk Bokforlag for å tjene penger slik at de kan studere. Jeg fikk meg en fin prat med denne karen som jeg har lyst til å dele med dere.
Yared studere til lærer i Filippinene. Der går han på en internasjonal skole, med elever fra 99 ulike land. Selv kommer han fra Tanzania, og så snart han er ferdig med studiene skal han tilbake til hjemlandet for å jobbe der. Det er tredje sommeren han arbeider i Norge, - og han snakker ufattelig godt norsk til å ha vært her så kort tid!!
På en blanding av norsk og engelsk forteller han:
Det første som skjer når vi kommer til Norge, er at vi må på sykehuset for å gjennomgå en grundig helsesjekk. Deretter må vi på politistasjonen. Der skal pass og sertifikat bli godkjent. Så skal vi registreres hos skattemyndighetene. Norsk Bokforlag hjelper oss med ett sted å bo og bil som vi får leie. Norske myndigheter har gitt beskjed til bokforlaget at de må gi oss sine beste bøker, slik at vi har mulighet til å selge godt når vi er her. Vi får også med oss bankterminal, slik at kunden kan handle selv om de ikke har kontanter hjemme.
Vi er her i tre måneder. Når vi er ferdig, betaler vi skatt til norske myndigheter, husleie og for bil og diesel. Så får vi en viss prosent av salget som lønn. Det er denne lønnen som gjør det mulig for oss å studere. Jeg er her sammen med to andre. En av dem studerer til lege.
Jeg var heldig som ble plukket ut til å få lov til å reise til Filippinene for å studere, men så snart jeg er ferdig, vil jeg reise hjem for å jobbe. På noen skoler kan det være 1000 elever, og bare fire lærere, så dersom du reiser til Tanzania, vil du få jobb som lærer med EN gang!!
Jeg kjøpte den ène boken, en flott bok fra Norge med mange vakre bilder, og lite tekst i. En flott bok både å ha selv eller å gi i gave. Nå skal de ha noen dager til her i distriktet. Etterpå skal de til Masfjorden. Vi har hatt besøk av disse flotte, unge mennene flere år på rad. De er alltid svært høflige og vennlige. Jeg oppfordrer alle til å ta godt imot dem når de kommer! Det er ikke snakk om tigging, - de gjør en jobb som gir dem mulighet til selv å hjelpe sitt eget land.
Vær med på å gjøre dette kjent, og å oppfordre på din egen side til å hjelpe de som kommer hit på denne måten, - at de må tjene så mye at de kan reise tilbake til studiene sine og fullføre det de har begynt på 🙂
Lykke til Jared Nkoswe 🙂 Ønsker deg alt godt for fremtiden 🙂
Dette ble den viktigste boken vår i fjor, og selvsagt fortsetter vi i år! Elevene husker MYE bedre det de har lært når de selv må sette ord på det. I denne boken skriver vi ned ord og uttrykk vi har lært på skolen, eller også hele setninger. Disse skal de så hjem og forklare. Vi snakker alltid grundig gjennom dem på skolen først. Likevel er det ikke alle som får til å gi en god forklaring hjemme første gangen. Da må de finne ut av det enten hjemme eller på skolen dagen etter, og forklare på ny.
Vi hadde dette oppe på foreldremøte, for dette involverer dem i stor grad. Boken har hatt stor suksess! Foreldrene følger i mye større grad med på hva barnet deres holder på med på skolen, for i den står det ting fra alle fag, også de som de ikke har lekse i. Anbefaler dette på det sterkeste!!l
I vedlegget ligger både en fremside som kan brukes til å klistre utenpå bøkene, og en forklaring til foreldrene som vi limte på innsiden. Håper flere kan ha nytte av dette.
Word-dokumentet finner du her: I dag har jeg...
Hei igjen. Disse oppgavene skal vi starte med hos oss - i 5. - 7. klasse. Vi deler elevene inn i aldersblandet grupper med ca 5 i hver. Gruppene velger èn oppgave om gangen. For hver oppgave kommer de til en lærer som kvitterer både inn og ut.
Det er til sammen 8 oppgaveark. Det er ikke et mål at alle skal ha gjort alt. Det vil være lærere rundt på forskjellige steder som følger med på at dette går bra. Noen elever har en-til-en oppfølging, men ellers går gruppene litt på egenhånd.
Still gjerne spørsmål om det er noe du lurer på.
Oppgavene ligger vedlagt som både Word og PDF filer på både bokmål og nynorsk
Word nynorsk finner du her: Aktivitetshefte ved skulestart
Word bokmål finner du her: Aktivitetshefte ved skolestart bm
PDF nynorsk finner du her: Aktivitetshefte ved skulestart nn
PDF bokmål finner du her: Aktivitetshefte ved skolestart bm
Ønsker deg en strålende dag 🙂
Her finner du flere nyttige tips nå ved skolestart:
De fleste av oss bruker bildestyring for å vise hvilke timer vi har gjennom dagen. Her får du alle kortene jeg har laget til, både som Word og PDF fil. Det er ikke nødvendig at alle må gjøre samme arbeidet, så bruk gjerne disse, og del om du vil 🙂 På bilde ser du noen av timene. Skriv ut, klipp opp og laminer...
Her er Word dokkumentet: Timeplan i bilder
Her er PDF dokumentet: Timeplan i bilder
Ønsker dere en strålende dag!
Hei igjen! Her kommer jeg med en oversikt over hvordan jeg organiserer ordenselevoppgavene - som jeg lovet i går! Som dere ser er det mange oppgaver som skal gjøres, og alle har sin oppgave. Har en flere elever er det bare å fylle på med flere oppgaver, som f.eks. åpne vinduet for lufting, vanne blomster, - eller en kan ha to på oppgaver som å dele ut fagbøker og skrivebøker. Disse oppgavene har de i en uke om ganger. Deretter blir alle flyttet ett hakk nedover, og den som var sist kommer på førsteplass. Alle vet hva de skal gjøre, så når jeg ber for eksempel ber om at linjalene må deles ut, kommer rette vedkommende frem og gjør oppgaven.
Lærerens yndling skifter også hver uke. Den som har plassen sin der, får være i sentrum gjennom uken. Denne eleven får svare først, blir hjulpet først og får på alle måter det er mulig være den som får mest oppmerksomhet. Denne eleven får også lov til å sitte på den gode arbeidsstolen min når vi samles i ringen. Å få være lærerens yndling er STOR STAS for elevene, - og kan virkelig anbefales! Da sikrer jeg meg som lærer at jeg får gitt hver og en spesiell oppmerksomhet. Vi trekker hvem som skal være Lærerens yndling. Da står elevene og småhopper og krysser fingrer i spenning, - og den heldige jubler av glede! Det skal ikke mye til i skolehverdagen for å skape "det lille ekstra" som kan løfte opp et lite hakk 🙂
Word-dokument på nynorsk: ordenselev oppgaver nn
Word-dokument på bokmål: ordenselev oppgaver
PDF på nynorsk: ordenselev oppgaver nn
PDF på bokmål: ordenselev oppgaver bm
Jeg bor på gard, og skriver både om gårdslivet vårt, tips og ideer til skolehverdagen og ulike tanker om livet. I høyremargen på siden står først de siste innleggene mine ramset opp, og litt lenger nede ulike kategorier jeg skriver om.
Jeg er ikke en av dem som har tenkt å tjene meg rik på blogging. Jeg får mindre enn 2øre for hver sidehenvisning, så her skal det MANGE tusen klikk til før det blir noe av. Det er ikke poenget. Men jeg skulle ønske at vi som blogger om noe annet enn sminke, mote, småbarn, kjærlighetsliv og mat også ble mer synlige i bloggverden.
Når du leser ting du liker, blir jeg glad om du deler, trykker liker eller skriver en kommentar. Det er først og fremst når innleggene blir delt at de også blir kjent. På denne måten blir vi mer synlige. Følg meg også gjerne på faceboksiden min. Mange flere tips og ideer kommer på siden min der.
Ønsker dere en strålende dag 🙂
I dag vil jeg komme med mitt tips til organisering i klasserommet. Denne måten har jeg brukt i mange år, og er synes dette er en svært god måte å plassere elevene på. Litt utradisjonelt og annerledes, - men det er virkelig verdt å prøve!!
Elevene sitter to og to sammen, med ansiktet mot veggen/vinduene. Der har de arbeidsplassen sin. Det gode med dette er at de får mye mer ro rundt seg når de skal arbeide. Det er vanskeligere å følge med på hva de andre gjør, og dermed får de konsentrert seg mer om eget arbeid. Det er også lett for meg som lærer å forflytte meg rundt i klasserommet, og jeg merker lettere når noen detter av lasset eller holder på med ting de ikke skal.
Når jeg skal undervise, samler vi oss i ring mot tavlen. Dette er også en stor fordel. Jeg sitter da i ringen sammen med elevene, noe som gjør det lettere å få en nær dialog med alle. Dessuten har ikke elevene noe foran seg som kan forstyrre, som bøker, pennal, tegninger osv. Det er fort gjort å lære elevene til å ta med seg stolen inn i ringen og tilbake igjen. Jeg bruker mye smartbøker på storskjerm, eller også den gode, gamle, grønne tavlen.
Det runde bordet i midten kaller vi for "Hjelpebordet." Dette fungerer på følgende måte: Når en elev trenger hjelp i ett fag, tar han/hun med seg bøkene hit. Så går en annen elev bort for å forsøke å hjelpe. Dersom hjelperen ikke får det til, må han sette seg og en ny elev kommer. Når oppgaven er forstått går vedkommende tilbake til sin egen plass igjen. Det kan være inntil fire elever som trenger hjelp ved bordet samtidig, og fire andre som står ved siden av for å hjelpe. Dette kan høres kaotisk ut, men erfaringen viser at de er så fokusert på det de holder på med at de stort sett er helt oppslukt i sin egen boble, eller at de har felles diskusjon rundt bordet for å finne ut av et problem.
Det som er så kjekt med dette, er at når en elev har fått hjelp, er denne snar med å sprette opp for å hjelpe den neste som kommer. På denne måten får alle være med på både og hjelpe andre og å være den som må ha hjelp. 
Det er lenge siden jeg sluttet med at elevene hadde sine egne hyller. Jeg samler bøkene etter fag, med skrivebøkene i kasser under. Dermed er det nok at et par stykker kommer frem og hjelper til med å dele ut isteden for at hele klassen skal surre rundt i rommet for å lete etter en bok. Jeg sparer både mye tid og mye småknuffing på å ha det slik.
Elevene har sine egne hyller som henger på baksiden av pulten. Der blir de bøkene/arkene som er mest i bruk oppbevart. Da er det bare å strekke frem en hånd, så har de det de skal ha tak i - uten å måtte reise seg fra plassen sin.
Disse hyllene koster ikke mange kronene på IKEA, og er virkelig verdt å investere i!!
Ønsker alle mine kollegaer i vårt lagstrakte land til lykke med oppstarten av et nytt skoleår 🙂
NB! IKEA-hyllene er dessverre ikke lenger å få tak i, men lignende ting finnes på markedet...
Det er ganske mange interiør-bloggere med stor suksess. De fleste viser frem sine vakre rom og flotte detaljer med puter og lys og all slags nips. Mye å bli inspirert av for mange, men jeg er av den litt mer jordnære typen. Fikk lyst å prøve meg på litt interiørtips jeg også, - av MIN sort - altså praktisk!
Jeg er av den typen som arbeider best under litt press. Å vite at vi skulle få arbeidsfolk i huset forrige mandag, slik som det så ut her på fredag (etter vannkatastrofen!) - fikk virkelig satt meg i sving. Etter både å ha vært på ferie, og å hatt feriegjester like etterpå, var det ganske mye å ta fatt på. Det var for ille å vise frem et "før" bilde av vaskerommet, men nå når ting er i orden - noe det svært sjelden er - kan jeg benytte anledningen til å vise frem noen skrytebilder!
På vaskerommet har jeg ALT jeg trenger plass til! Vaskemaskin, tørketrommel - og kildesortering skjult bak et forheng...
Glass og metall, flasker og papir.
Kulepenner, sakser, lim og andre småting som er godt å ha for hånden er samlet under veggskapet.
IKEA er eksperter på oppbevaring! Disse småhyllene er også gode til oppbevaring av diverse "smått og godt" som en ellers ikke vet hvor en skal gjøre av.
Det blir ganske mange forskjellige ladere etter hvert. Da er det greitt å ha en plass å henge dem opp, så vet en hvor en finner de når en skal ha tak i de igjen. En vanlig knaggrekke ved utgangsdøren har fått dette oppdraget.
Ikke alle skuffene som er i bruk nå sommerstid, men likevel greitt å ha lett tilgjengelige ved ytterdøren. Høsten og vinteren kommer snart.
På den andre siden av ytterdøren har vi en smal liten krok - før døren til kjølerommet. Det har vært vanskelig å finne små nok skohyller til å plassere her, men igjen ble IKEA redningen! Enkle, billige OG funksjonelle!!
For oss på vestlandet er dette tak-tørkestativet helt genialt. Klærne tørker fort der oppe i varmen, og siden stengene er runde kommer det ikke stygge tørkesnormerkene tvers over ryggen. Stativet kan bestilles etter eget mål hos:
Veggfeste og snorer følger selvsagt med, og grei bruksanvisning for montering! En senker ned en og en stang for å henge opp klærne, og heiser dem deretter opp til taket igjen. (Gratis reklame i dag...)
Mer fra IKEA! Sortering av skittentøy, og småbokser over til reflekser, klesklyper, batterier m.m. - og dunk til plastboss. Den må være lett tilgjengelig, for det dukker stadig opp plast som skal kastes.
Store Tupperware-bokser, som tar alt for stor plass på kjøkkenet, har fått plass på selvlagde hyller, sammen med kokebøker og annet krimskrams.
Her ser du vaskerommet fra kjøkkendøren.
Både brannslange og brannteppe har fått plass ved kjøkkendøren.
Fryseskapet fungerer også som oppslagstavle.
På skapdøren har jeg hengt opp en lapp som forklarer hvordan klær skal vaskes - men den har ikke vært særlig flittig i bruk av andre her i huset...
Sommerinvesteringen min, - som enda ikke er blitt tatt i bruk, - men jeg håper vi skal bli to gode kamerater etter hvert...
Men det flotteste av alt er denne vakre heklede duken. Den fikk jeg for mange år siden av en venninne som kom på besøk. Den ligger ofte på stuebordet, men jeg har ikke hjerte til å legge den bort når den ikke skal være der, så da har jeg den på vaskeromsbenken. En gave som har lokket frem mange smil og gode minner.
Å få bli med en elvebåt oppover Reisaelva var som å få være midt i et eventyr. Ubeskrivelig vakkert! I stedet for mange ord, har jeg valgt å vise mange bilder. Det er mange vakre steder i verden, men Nord-Norge er uten tvil et av de aller vakreste.
Vi kjørte først med bil 4-5 mil innover dalen, og deretter et par mil med elvebåten. Vi fikk sett laks som hoppet, ender på svømmetur med barna sine, og to praktfulle falker, men disse fikk jeg dessverre ikke med på bilde. Likevel mange bilder som gjengir den gode stemningen vi hadde på turen.
Klikk på ett av bildene, så får du sett dem som en lysbildeserie. God fornøyelse 🙂
Tusen takk til Guttorm som tok oss med på denne fantastiske reisen! En reise jeg håper jeg får muligheten til å oppleve flere ganger. Den gav meg et minne jeg skal bære med meg som en vakker diamant.
Takk for følget!
I dag fikk jeg lov til å lese i dagboken etter farmor. For det meste stod det litt om vær og vind, bursdager, fødsler, slåttearbeid og litt ulikt annet arbeid på garden, - men bakerst i boken hadde hun skrevet fra evakueringen under krigen. Jeg gjengir her både i bilder og ord det hun har skrevet:
Vi blev tvangsevakuert den 12-11- en søndag. Vi reiste med Nordlys III. Var jo en bra stor båt. Det var folk fra Rotsundelv, Rotsund og Ravelseid. Det var helt fullt ombord, både under dekk og oppå dekk lå det folk.
Var innom Tromsø på turen sørover til Sortland. Vi kom til Reinsnes den 17-11. En liten plass med 4 - 5 hus. Vi fikk hus hos en som het Lysnes. Huset var stort men i dårlig stand. Vi var der i 8 månder. Til vi reiste hjem.
Reiste fra Reinsnes den 11 - 6 - 1945 om kvelden. Kom hjem til Rotsundelv den 14 - 6 en torsdags morgen. Vi hadde fint vær på turen hjem. Det var grønt over alt. Vi hadde en Ku kalv med oss hjem som vi kjøpe hos Sigvart Lysnes der vi bodde.
Da vi kom opp til dalen drakk vi kaffe hos Petra. De var kommet hjem før oss. Vi satt ute på marka. Båten vi kom hjem med het Ørnes. Skipper Eleseus Jensen fra Maurnes. På den båten hadde vi god plass. Vi var vel en 25 stykk om bord med dem som eide båten.
____________________
1944
Da vi reiste måtte vi leie kyrne og sauene ned til barnehjemmet - Rotsund. Tyskerne slaktet dem men hestene skulle dem ha. Vi fikk jo ikke ta med oss mere enn det vi kunne bære i en ryggsekk eller koffert.
Jeg og pappa grov et stort hull i en bakke som vi gjemte forskjellige ting. Det var 3 stk symaskiner, 3 stk rokker vevstoler og mange andre småting som kokekar, kopper, bøtter, seperatorer og sånne ting. Vi fant alt igjen av det.
Husene var det mye ødelagt. Vinduene var knust. Alt inne var borte. I fjøsen og bua var gulvene revet ut. Det var mest bare veggene som stod igjen. Så vi måtte jo lete etter stoler og ovner og senger. Fant jo noe, men det var jo mest bare sånt gammelt.
Mamma reiste til Ulsfjorden til onkel Hans og fikk to lam. Pappa var og hentet en hest og en sau. Alle her omkring som hadde hester for jo opp til Setermoen for å se om dem fant hestene sine igjen. Men dem fant dem jo ikke.
Pappa kom med en stor hest. Det var en traver. Gikk ikke an å bruke den på slåmaskinen, men den var snill og god å kjøre ellers med. Hadde den ikke så lenge. Bytta den i en fjording hos Lefdal. Han reiste jo rundt med hester som han solgte. Har nå prøvd å fått med det meste, men det er jo mye mere som jeg skulle ha skrevet. Det var jo mye som hendte høsten 44 til våren 45.
En hest, to kyr og tre sauer var levert til tyskerne. Vi slaktet lam og sau og salta i en tønne som vi gjemte sammen med de andre i det hullet. Ellers var det jo slakta og solgt bort tidligere på høsten.
Fant igjen det som vi gjemte i det hullet.
Frida Othelia Hansen
Selv om hun her gjengir hendelsen som ren faktatekst, så kjenner jeg likevel på mye av den spenningen, smerten og fortvilelsen hun opplevde i dette. Selv om dette er farmors historie, så er det også litt av vår norske historie som vi skal minnes og bære med oss.
Vi skal gå videre, men vi skal heller ikke glemme!!
Hvor i all verden er det? Jo, det er et vakkert sted, bare unt noen få å kjenne til - frem til nå. Det er et fjellvann en kommer til når en går i fjellet opp fra Rotsundelv dalen. Dit gikk vi i dag. Yngste vandrer var bare fire år, og eldste over 70. Med bensin i sekken fikk vi med oss alle. Defekte lunger, vonde knær, skadde tær, såre lår og noen skader og vondter her og der måtte vike plassen for gleden av å være sammen på en slik tur. Mange personlige seire ble vunnet ved å nå toppen i dag.
Skulle ønske jeg kunne gjengi stemningen, luktene og lydene også, men det er ikke så lett. Falken fløy over oss, musene pep, knotten surret. Lukten av bål, mat, lyng... Vi ble der ved vannet hele dagen. En vakker minneperle å ta med seg videre.
(Klikk på ett av bildene, så får du sett dem som en lysbildeserie.)
Dette er virkelig noe for oss bønder, og for alle som har stor tomt eller tilgang til å bruke skog eller mark! En fantastisk kjekk aktivitet for absolutt HELE familien!! Dette bør virkelig bli den nye folkeaktiviteten i hele landet!
Poenget er enkelt: Det står spesialkurver rundtomkring med ulik avstand og ulike hinder mellom seg. Hinder i form av busker, trær, knauser... Disse kurvene skal en kaste en frisbee oppi, etter samme prinsipp som golf. Etter første kast, går en bort dit frisbeen landet og kaster videre derfra. Det er om å gjøre å bruke færrest kast. Etter første omgang kaster den først som kastet kortest. De andre står bak. Dette for at ingen skal bli truffet av.
Antall kast blir notert ned etter hvert. Vinneren er den som kommer rundt med færrest kast.
Det er mange typer frisbeer, men i utgangspunktet tre hovedtyper: En for lange kast, en for mellomdistanse og en for korte kast. Vi var så mange at det bare ble delt ut en til hver, og så kastet vi på lykke og fromme. Det gikk helt fint det også.
Denne kurven koster ca 1500 kr. Det enkleste er å ha markeringer rundt for hvor kurven skal stå, og så kan en bære denne ene med seg. Når frisbeen treffer kjettingen faller den ned i kurven.
Fastmonterte kurver koster over 5000 kr, men de du ser på bildene her er det onkelen min som har laget. Er du fingernem og kan sveise lar dette seg fint gjøre. Kurvene er lakket grønne for å stikke seg minst mulig ut i naturen. Litt vanskelige å få øye på, men det kan fikses med å feste et lite flagg på toppen.
Dette var kveldens familieaktivitet i går kveld. Og her nord er det jo så lyst nå, at det ble tid til to omganger, med en god pause mellom, før vi gikk til ro. Her ser du noen bilder fra hvordan vi hadde det. Yngste deltaker var 7år, og eldste var over 70.
... men like fullt en vakker perle i vårt langstrakte land, - og dit er jeg på veg nå! Mitt barndoms paradis!
For første gang skal vi ha søskenbarntreff på farssiden, og jeg gleder meg som et barn til julaften til å møte alle sammen. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke reise, siden det har blitt mye farting i sommer, - men svigermor fikk overtalt meg. En slik mulighet måtte jeg ikke gå glipp av, - så takket være henne sitter jeg nå på flyet, både spent og glad!!
Når avstanden blir stor, blir også kontakten mindre. Slik er det bare. Men selv om vi sjelden møtes, og selv om vi er ulike som dag og natt, så har vi likevel noe som binder oss sammen når vi møtes og som gir en følelse av både tilhørighet, fellesskap og glede, nemlig blodsbåndet.
Å komme til Nord Norge er som å komme til en annen verden. Ikke så rart når en tenker på at avstanden fra sør til nord er like lang som fra sør til Italia. Og der er det også et helt annet landskap enn her! Snart har jeg en tre timers busstur foran meg, og jeg har tenkt å nyte hvert minutt! Fjell, kyst, hav, brusende elver, åker og eng, geiteflokker med ringende bjeller, hvite bjørkestammer, frodige daler og det særpregede Nordnorske folkelynne venter.
Er det rart om jeg gleder meg?
Tromsø, here I come!!
Senere skal jeg vise deg vakre bilder, så følg med....
Ja, det er litt av et syn, det kan jeg love deg!! Og i går hadde vi begge deler på beitet vårt. Men vet du egentlig hva en flygende ku er? Heng deg på her, så skal du få vite det.
På samme måte som vi kvinner påvirkes av hormonene som skilles ut når vi har "peroiden vår," får også kyrne en annen oppførsel når de er i brunst. De vandrer mer, rauter mer, småkrangler, skubber mer i de andre dyrene og kjekker seg. Og så prøver de å hoppe opp på andre kyr. Vi sier da at kua flyr. Dersom den andre står i ro, betyr det at også hun er i brunst. Dette er et godt tegn for bonden på at det er tid for inseminering, - og det må gjøres fort! Normalt har en bare inntil 24 timer på seg til å få dette gjort før det vil være for sent.
I går kom naboens kvige over på vårt beite, kåt og yr. Når de er i det humøret, kan fort et gjerde bli et særdeles lett overkommelig hinder. Hun spratt over som en hjort, og i sin schizofrene tilstand må hun ha innbilt seg at hun var hest, for hun galopperte så elegant over både stokk og stein. Og våre kyr var ikke noe bedre! De sprang og kjekket seg sammen, og trakket opp beitet slik at det så ut som en potetåker etterpå!
Heldigvis har ikke kyr heller ubegrenset med krefter, så de fikk etter hvert roet seg ned. Etter en runde med sniffing og småknuffing var det tid for å fly! Å se en ku som forsøker seg på en annen ku, kan være et ganske så morsomt syn, men en skal vite å passe seg! En brunstig ku skiller ikke alltid mellom folk og fe, og er du i nærheten da kan det være at hun vil forsøke å hoppe på deg. Hun trenger ikke å være verken mannegal eller ond fordi om hun gjør det. Hun er rett og slett bare kåt!
Bilde er lånt fra denne siden her.
Som kjent er ofte ungdommer mer ustyrlige enn voksne, og på samme vis med unge kviger, noe naboens kvige var et godt bevis på. Vi fikk samlet oss oppe på beite og diskutert hva vi skulle gjøre. Å forsøke å få henne tilbake samme veg som hun var kommet var dømt til å mislykkes. Å måtte lage hull i gjerde for å jage henne tilbake var også en dårlig løsning. Heldigvis hadde hun kommet over til kyrne våre og ikke til kvigene. De er vant til å gå inn og ut av fjøset, så vi bestemte oss for å forsøke å jage henne inn i vårt fjøs sammen med de andre.
Å gå på nye veier, i en ny flokk for en spretten og yr kvige kan være som å sette en propell i et vannglass. Nå var det min tur til å forsøke å komme i hestemodus - og flakse over stokk og stein - for å komme først slik at strømgjerder og grinder ble åpnet og lukket på rette steder før bølingen kom.
Det gikk heldigvis bra, i alle fall til de var kommet inn. Et nytt fjøs var tydeligvis ett skummelt sted for nykommeren. Schizofrenien gav seg denne gangen utslag som tiger i bur. Vill i blikket, sirkle rundt, angripe ... Men vi har vært i en stormsjø tidligere og visste hvordan villskapen skulle temmes. Noen minutter senere var hun tjoret fast. Vi lot noen av våre kyr bli værende igjen inne med henne slik at hun ikke skulle bli stående helt alene. Det gir trygghet i det å være flere sammen, - også for dyr!
Nabokona var med på det hele, men mannen var på arbeid et annet sted. Siden vår transportboks ikke var tilgjengelig, ble han tilkalt. Han kom hjem, og vi fikk kvigen inn i boksen uten flere forviklinger.
Så gikk det bra denne gangen også. Og ingen kan klandres! At en halvskrullete kvige i brunst stikker av kan skje for hvem som helst. Denne gangen var det naboens. En annen gang kan det være vår. Da er det godt vi kan være der og hjelpe hverandre når det trengs.
Etter en dag eller to inne, rir de det av seg. Da kan de få tusle ut igjen til sol og vind og regn og åpne beiter med sine mange deilige retter.
Takk for følge i dag også, og vil du bli med videre kan du...
(I dag er det min tur til å FLY!! Men ikke i den forstand at jeg har tenkt å hoppe på en ku!! Jeg gleder meg som et barn til julaften. Hvor og hva jeg skal, vil jeg fortelle deg i morgen.)
Til alle som IKKE er bønder: Ta deg tid til å lese dette innlegget, så får du vite noe viktig om hva som venter oss som er det! Joda, det angår faktisk deg også!! I aller høyeste grad!
Fra 2024 er det et krav om at kyr ikke lenger har lov til å stå på bås, men skal kunne gå løse i store binger. Hva vil dette føre til? Før jeg går videre må jeg forklare hva som er forskjellen på disse to typene fjøs:
Hver ku har sin egen bås som den må stå på gjennom vinteren. De står da oftest på gummimatter som er gode for dem både å stå på og ligge på. Kua er bundet fast. Den har likevel mulighet til å bevege seg litt, men kan selvsagt ikke gå fritt i rommet. Det er i dag regler for hvor stor plass en ku skal ha når den står på bås.
Kua blir melket der den står. Bonden bærer da med seg melkemaskinen fra ku til ku, eller skyver dem på skinner i taket. Det er denne typen fjøs som har vært mest vanlig, og som fortsatt er mest i bruk i de fleste land.
Kyrne går løse i store binger. De har da liggebåser som de kan legge seg ned i for å sove og hvile. Når de skal bli melket blir de ført inn i et et eget rom; en melkestall. Der blir de melket to ganger for dagen, morgen og kveld, og får så gå tilbake til bingen. På store garder har de gjerne melkerobot. Da går kua inn for å bli melket når den selv ønsker, og da gjerne tre eller fire ganger i løpet av dagen. Dette gir mer melk pr. ku.
Selvfølgelig har kyrne det best i løsdrift! Det er ingen tvil om det. Men har de det ille i båsfjøs? Noen sammenligninger:
Når du skal på ferie, har du da alltid muligheten til å velge seks stjerners hotell, eller må du nøye deg med et tre eller fire stjerners? Blir ferien din elendig om du ikke får fly på første klasse? Får du ikke sove om du må ligge på en skumgummimadrass?
Og for å gå litt lenger:
Vi har i dag mange regler for hvordan ting skal fungere. Det skal være full barnehagedekning, men har vi det? En kreftpasient skal ikke måtte vente mer enn et visst antall uker på å få starte behandlingen. Får vi det til? Et verdig liv for de gamle er å få enerom på sykehjemmet. Har alle det? Det er uverdig å måtte ligge alvorlig syk i korridoren på et sykehuset med bare et skjermbrett å skjule seg bak. Har vi fått bort alle korridorpasientene i 2015?
Vi har mange lover som skal sikre oss retten til et verdig liv som IKKE blir innfridd. Hvorfor vi ikke får det til og hva som må gjøres diskuteres i mange sammenhenger, men det er ikke alltid så lett å finne de gode og rette svarene.
Tilbake til spørsmålet mitt: har kyrne det ille på båsfjøs?
Mitt svar er et definitivt NEI! Det er ikke et seksstjernes luksusopphold, men det er likevel et fullt verdig liv for en ku! Og faktisk så er det noen VIKTIGE ting som er bedre for dem med det livet vi kan tilby enn mange av dem som har løsdrift, og da særlig i forhold til dem som har melkerobot:
Likevel: det ER best med løsdrift, og jeg er enig i at det er DET vi skal ha som mål for alle norske bønder, men ikke som et absolutt krav. For vår del vil det si å måtte bygge helt ny fjøs - til ca 18 melkekyr. En investering som vil koste mange millioner. En investering som arbeidet med dyrene ikke vil klare å gi avkastning nok til å finansiere.
Kan vi ikke bare utvide litt da? Ha flere dyr? Var det bare SÅ enkelt, men dyrene skal ha mat, og vi har ikke fôr til flere og heller ikke beiteareal.
Nei, fra 2024 er det SLUTT for oss!! Så enkelt er det! Og ikke bare for oss, men for veldig, veldig mange andre bønder også. I starten skrev jeg at dette stykket angikk deg også, og det gjør det, - for når du skal reise på Norgesferie, eller du skal kjøre langs Vestlandet for å komme til slekt og venner, eller du skal på fjellet på hytta, - hvordan tror du det kommer til å se ut når vi er borte? Og for alle turistene som vi gjerne vil vise fram vårt vakre land til, hva annet får de se enn grønne tunneler av trær, busker, kratt og ugress? Dessuten regner en med at hver bonde skaffer arbeidsplass til 2-3 andre. Tenk bare på alle som er involvert fra melka blir hentet av melkebilen til den er blitt et ferdig produkt i butikkhyllene. Kanskje er du en av dem som blir satt på døra når vi forsvinner??
Det er stor forskjell på et uverdig og et verdig liv. Kyrne i båsfjøs har et både godt og verdig liv, selv om de i løsdrift har det bedre. Elever som må sitter på gamle trestoler kan ha en like så god skolehverdag som de som får sitte på en moderne stol med både sving og justering.
Jeg ønsker at vi skal gå sammen mot en bedre framtid, for både folk og fe, men på en måte som ikke stenger dører eller ødelegger for noe som faktisk ER bra - om enn ikke optimalt!
Også i dag vil jeg oppsummere med å si:
Vårt ønske er at vi også etter 2024 skal få fortsette med det vi er flinke til: nemlig å stelle fint med dyrene våre og å ta godt vare på jorden vår!! Er det for mye forlangt??
I morgen kan du lese om "Kyr som flyr - og en flaksende bondekone."
For å klare seg økonomisk som bonde, bør en kunne mer enn bare å "være bonde" - skjønt DET ikke er bare bare!! Å ha tilleggsutdannelse som tømrer eller mekaniker - eller aller helst en blanding av begge - er nesten helt nødvendig.
Skulle en brukt mekaniker for å skru på hver minste ting på maskinparken, hadde en fort blitt ruinert. Det blir brukt mange timer i løpet av et år til vedlikehold og stell av maskiner. I dag var det en vaier som skulle løs - og noen kranglevorne muttere som ikke ville gi seg. Firling og lirking måtte til - og noen litt slanke konehender som kommer litt bedre til enn store kraftige arbeidsnever. Så vant vi til slutt en liten seier i dag også!
Svarte hender er ikke farlig. Det gir bare en god følelse av å ha gjort et godt og nyttig arbeid. Og om alt ikke går av i første vask, - hva så?
De fleste yrker er preget av rutinearbeid. Selv om bøndene også har oppgaver som ofte må gjøres daglig, tror jeg likevel at bøndene er blant dem som har størst variasjon i arbeidsdagen sin. I sommersesongen er det å kjøre møkk og gjødning, sprøyte ugress og høste, se etter og stelle med dyrene ute, arbeide med vedlikehold .... Om vinteren er det tømmerhogst, reparasjoner, fjøsstell ...
Å være bonde er ikke bare et yrke, men en livsstil. Det blir ikke rare timebetalingen om en skulle regnet med alle arbeidstimene som blir brukt i løpet av et år. Det nytter ikke å si at grensen for minstelønn er nådd når dyrene står og venter på mat og stell. Det nytter heller ikke å si at en bare vil jobbe fem dager i uken.
Det er mange arbeidsoppgaver å skjøte som bonde, og mange, mange arbeidstimer som går med i løpet av et år. Mye mer enn det folk flest er klar over. Men vi holder ut fordi dette livet også GIR mye glede.
Dersom du har lest noen av de tidligere innleggene mine fra gardslivet, tror jeg nok du kjenner på gleden i det jeg uttrykker i det jeg forteller. De følelsene jeg kjenner mest på ved å få være en del av dette livet, må være opplevelsen av skjønnhet og harmoni.
Men det er også med litt vemod jeg skriver om livet her på garden, og det er fordi jeg vet at dersom loven om forbud mot båsfjøs fra og med 2024 blir opprettholdt, da blir det kroken på døren for oss - og MANGE med oss.
Jeg skriver blogg om livet på garden for å gjøre kjent hva det vil si å være bonde. Det handler om så mye, mye mer enn å melke kyr og å slå gress. Vi melkebønder som ikke hører til blant de store samdriftene, er en utrydningstruet art. Vi vil så gjerne leve! Vi vil så gjerne få lov til å fortsette med det vi er flinke til; nemlig å stelle fint med både dyr og landskap.
Dersom du som leser bloggen min er med på å dele innleggene mine videre, så kanskje vi sammen kan vise Ola og Kari Nordmann hva en bonde er og hva som går tapt dersom vi forsvinner....
Takk for oppmerksomheten, og så vil jeg ønske deg alt godt i det livet du lever. Måtte det være like fylt av glede, skjønnhet og harmoni som det vi får ha her hos oss.
Må si det var mange sommerfugler som surret rundt i magen før telefonen fra NRK P1 ringte til meg i dag morges, - og etterpå også!! Superskummelt!! Jeg forskanset meg på soverommet med telefonen mens de andre satt nede på kjøkkenet for å lytte til hva som ble sagt ovenpå.
Heldigvis var det hyggelige og flinke radiofolk i andre enden som stilte ufarlige spørsmål som det gikk an å svare på. De loste meg gjennom minuttene på en god måte.
Så ble jeg den erfaringen rikere i dag. Dersom du ikke fikk med deg sendingen, kan du klikke
for å høre den.
Takk til alle som følger meg! Det at du leser, og innimellom deler, er det som inspirerer meg til å skrive videre. Ønsker deg en fortsatt god sommerkveld.
Æres den som æres bør - heter det, og er det ett menneske i mitt liv som fortjener heder og ære, må det være du, kjære svigermor.
Av alt som skjedde den første dagen jeg ble tatt med hit til Myhr, er det deg jeg husker best. Bilen ble parkerte på nedsiden av huset, og da vi gikk opp hagetrappen stod du der på toppen - med åpne hender rettet mot meg, og et stort og hjertelig smil. Jeg kunne ikke fått en bedre velkomst!!
Og den varmen du møtte meg med den første dagen, har du bare gitt meg mer og mer av i løpet av årene vi har hatt sammen. Jeg vet ikke om jeg vil klare å komme på alle adjektivene som må til for å beskrive deg, men noen av de viktigste er følgdende:
Du stiller alltid opp! Fjøsstell, barnepass, få bort vanskelige flekker på klær, sy i knapper, strikke sokker, lage middag, vanne blomster, passe dyrene når vi er bortreist... Denne listen har egentlig ikke verken begynnelse eller slutt.
Jeg liker ikke taler der hedersgjesten blir hyllet i så store ordelag at det ikke holder mål, men jeg holder mål når jeg sier at du er det snilleste menneske jeg vet om Johanne!! Du har en sjelden iboende godhet i deg som alle merker som har med deg å gjøre.
Du følger med, og vil alltid vite hvordan vi har det og hva vi holder på med. Ikke innpåsliten og masete, men i den ånd at du bryr deg om hvordan vi har det og hva som skjer i livene våre. Ofte sier jentene: "Jeg må bare ned og fortelle til farmor..." - og så er de ute av døren. Og vi to har også hatt mange fine pratestunder sammen ved kjøkkenbordet ditt. Du har to store lyttende ører, og ordene du deler er alltid fylt av kjærlighet, omsorg og varme.
Jeg vet at du daglig folder dine hender og legger oss over i den allmektiges varetekt. Å få være ett av dine bønnebarn har vært til stor velsignelse for meg. Takk for alle dine bønner, kjære Johanne!
Kjære svigermor, du blir ikke eldre - du blir bare vakrere! Og jeg er så veldig, veldig glad og takknemlig for alt du har vært og har gjort mot meg. 
Ditt lune lynne og milde vesen har på mange måter blitt en rettesnor for hvordan jeg selv ønsker å være. Du har vært en god veiviser for meg.
Ta imot min store og inderlige TAKK, og vit at jeg umulig kunne fått en bedre svigermor enn det du har vært for meg!!
Takk til Ella Sandra Dahl Berland for et flott stykke i Strilen. Det er alltid spennende når en skal bli gjengitt av andre, hvordan det en har sagt blir vinklet. Jeg synes Ella Sandra har formidlet intervjuet på en god måte.
Dersom du klikker
kommer du til stykket i Strilen.
De fleste av oss sliter med ulike "små-vonter." Stive rygger, betennelse i skuldre, hodepine, smerter i muskler eller skjelett - og så videre. Men det verste er likevel å ha vondt i hjertet.
Det er mange ulike hjertelidelser, men de som tærer mest på kroppen tror jeg må være hat og sinne. Vi er ulike når det gjelder hva vi blir sinte for, og hvor fort vi blir sinte. Noen tåler all verden før de reagerer, og noen flyr i taket for småting.
Disse to trollene; sinne og hat, gjør oftest mer skade på oss selv enn dem de er rettet mot. De stjeler gleden fra livet vårt, de opptar tiden vår, de fyller hjertene våre med sin intense tilstedeværelse, de skaper søvnproblemer og de legger et slør foran øynene våre slik at vi ikke lenger klarer å se skjønnheten i livet.
Men heldigvis så finnes det en kur som kan få trollene til å sprekke, - nemlig tilgivelse. Dette vesle ordet har magiske krefter!!
Kanskje du vil protestere nå og si at det er umulig, eller i alle fall fryktelig vanskelig. Til deg vil jeg komme med noen tips som er verdt å prøve ut.
1. Tenk GRUNDIG over hvem du selv er og hva sinnet ditt gjør med dine omgivelser. Går det ut over noen uskyldige? Er det noen som IKKE bærer skyld som blir berørt av ditt hat? Trenger du selv å søke å BLI tilgitt??
2. Kommer du noen veg med sinnet ditt? Tenk deg at du er ute og kjører, og kommer til et sted med vegarbeid som gjør at du må kjøre en lang omveg for å komme dit du skal. Det passer dårlig og du blir godt irritert. Resten av turen må passasjerene dine høre på hvordan du klager deg over den lange turen. I slike situasjoner - også når det gjelder "omkjøring på grunn av mennesker du møter på," så har du også et annet valg. Du kan si til deg selv; "Dette kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg vi forsøke å gjøre omkjøringen så hyggelig som mulig for både meg selv og mine passasjerer."
3. Hvem deler du sinnet ditt med? Det er stor forskjell på hva som skjer om en liten brann blir møtt av en pyroman eller enn brannmann. Som regel vet du hva som skjer med flammen i hjertet ditt når du deler den med en annen. Vokt derfor munnen din!
4. Det meste vi bærer med oss av hat og sinne er rettet mot bagateller. Når mannen har kokt kaffe (som bare han drikker) blir alltid kaffetrakteren stående midt på kjøkkenbenken etterpå. Tidligere irriterte dette meg fryktelig. Jeg kjeftet og maste. Så husket han gjerne å ta den på plass et par ganger - før han glemte seg av igjen. Nå skubber jeg den bare inn i kroken igjen selv - uten å tenke over det. Jeg vil ikke lenger tillate en slik liten ting å formørke dagen min. Har du noen kaffetraktere som står i vegen for deg? Tenk deg da om en gang til om det er verdt det, - for din egen del!
Tilgivelsens magi er at det renser et såret hjerte. Selv om den som blir tilgitt ikke fortjener det, så fortjener du det selv. Tilgivelse handler først og fremst om å få lov til å slippe å bære på tunge byrder. En liten stein i sekken kan vi klare å bære, men når stein på stein blir lagt til kan det knekke ned selv den sterkeste mann.
Øvelse gjør mester! Alle idrettshelter har måttet betale med hardt arbeid for å kunne stå på seierspallen. Slik også med kunsten å kunne tilgi. Og etter hvert som en lærer å tilgi, vil en også mer og mer oppdage at en selv trenger tilgivelse. Den vesle kaffetrakteren blir en bagatell mot alt det mannen min må tåle at jeg lar ligge å slenge.
I dagens søndagstekst lærer Jesus oss noe viktig om tilgivelse:
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Også i dag skal jeg få lov til å be i mitt Fader Vår:
"og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere."
I går ble det storrydding i huset etter vannkatastrofen. Da kvelden kom følte jeg meg både sliten, fornøyd - og litt ensom. Etter å ha vært alene hele dagen og ikke hatt de vanlige stemmene surrende rundt meg, føltes det litt tomt og stusslig i huset. Jeg bestemte meg for å gå i et "Stikk innom" besøk, - men til hvem?
Jeg har tidligere hatt en oppfordring på FB om at vi må bli flinkere til å gå på små visitter, - slik vi gjorde da barna var små. En slik oppfordring bør jeg jo følge opp selv også, og ikke bare adressere til vennene mine. Jeg tok min egen utfordring, og ringte til en dame jeg ofte har snakket med i ulike sammenhenger, som jeg synes er både hyggelig og åpen, - men som jeg ikke har vært hjemme hos tidligere.
En både overrasket og glad stemme ønsket meg hjertelig velkommen. Jeg kom meg i bilen og suste av sted. Det ble et hyggelig besøk!! Den lille timen ble til to, og mørket falt på før jeg kom meg hjem igjen.
Det både snakkes og skrives om de ensomme menneskene, men hvorfor er vi ensomme?? Vi ønsker så gjerne, men tør ikke, - men hva er det som er farlig? Å få et nei? Å få høre at det ikke passer? At noen skal tro at vi er innpåslitne om vi tar kontakt?
Det kan nok være at en av hundre synes du er innpåsliten, men hva med de nittini andre som ikke synes det, som derimot vil synes det er hyggelig med et besøk? Er det ikke bedre å tenke på dem enn på den ene?
Min oppfordring i dag er ikke først og fremst å se de ensomme menneskene, men TIL de ensomme menneskene. Ensomme i den forstand at en ønsker noen i hverdagen å kunne småprate med over en kopp te, eller en å gå en liten tur med i marka. Det er mange som ikke er lenger enn et bank på døra eller et telefonnummer unna.
JEG kjenner mange sommerfugler krible i magen når jeg tar en slik uventet kontakt, men gleden det gir får meg til å gjøre det likevel. Og jeg ønsker gjerne å FÅ slike besøk også, så du må gjerne komme og banke på MIN dør!!
Med huset fult av barn - (i alle aldre!) - måtte vi finne på noe kjekt sammen. Det ble sporløp med følgende aktiviterer:
Det var kun lov å bruke to ting som de kunne finne ute. Klar, ferdig, gå! Den ene gruppen tok to gamle stolputer. Alle stod på den ene og kastet den andre foran seg. Alle over på denne, og så var det å få den første puten fram. Sakte men sikkert.
Den andre gruppen fant to sykler. I utgangspunktet en mye bedre idè, men veslejenta var for redd til å sitte på, så skilpaddegjengen vant likevel over haren!
Gruppa måtte holde hverandre i hendene, med en tråd - knyttet i en stor løkke - hengende mellom to hender. Denne tråden skulle komme rundt på kortes tid. Det var ikke lov å slippe taket, men det var lov å hjelpe til med hendene så lenge en holdt de sammen. Det går også fint å bruke rokkering til dette, men det hadde vi ikke.
Alle på gruppa fikk kaste en støvel - bakover og gjennom bena - tre ganger. Gruppen som fikk kastet støvelen lengst vant denne omgangen. NB! Støvelen ble hele tiden kastet videre fra det stedet den landet på.
Alle fikk tre erter hver. De minste fikk stå lenger fremme enn de store. Her var det bare å spytte i veg - i håp om å treffe bøtten, - noe som ikke var særlig lett, men gøy!
De tre største på laget fikk føttene bunnet sammen. Så var det å gå i takt fra start til mål.
Her må en passe på at en ikke knytter for stramt. Da gjør det vondt.
I mangel på svamper brukte vi store støvkluter. 5 poeng for å treffe hodet, 3 poeng for overkropp og armer og 1 poeng for å treffe føttene. Joda - det ble delt ut en del poeng på denne aktiviteten, men heldigvis ikke for treff på hodet!
Alle på laget fikk en stor flaske fylt med vann. Lagene stilte seg opp på rekke mot hverandre. På ny brukte vi støvklutene - i mangel på baller. Det var om å gjøre å treffe motparten sine flasker og få vannet til å renne ut. Det var ikke lov å ta opp flasken igjen før en hadde kastet fra seg kluten. Etter hvert som flaskene ble tomme, var en ute av spillet.
Oppgaven var å lage et kreativt og morsomt bilde, der alle på laget måtte utstråle en eller annen form for humor. Det ble virkelig flotte bilder ut av dette. De blir litt for utleverende, så jeg tar dem ikke med her, - men en veldig kjekk post å ha med.
Overskyet og litt småregn innimellom var ikke noe hinder for at vi fikk en flott opplevelse. Dessuten var ikke målet å vinne, men at vi skulle ha det gøy sammen. Vinnerpremien var en pakke kjeks, og trøstepremien til taperne var også en pakke kjeks, - så alle ble glade og fornøyde til slutt.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.