Daily Archives: 27. august 2015

•

Da jeg gikk på skolen - for veeeldig lenge siden, syntes jeg ofte det var vanskelig når vi skulle skrive STIL. Vi fikk utlevert en oppgave, - og ferdig med det. Det var aldri noen gjennomgang på skolen først. Heller ingen Brainstorm-runde der tanker og idèer kunne deles. Nei, vi måtte fint klare oss HELT på egen hånd. Og så var det alle de røde strekene etterpå... Heldigvis har mye endret seg siden den gang.

Vi har en fortellingsoppgave nesten hver uke med elevene våre,- ofte kombinert som både hjemme- og skolearbeid. Når vi har hatt grundige motivasjonsfaser og gitt dem gode verktøy til hva de kan skrive om, gleder de fleste seg til å sette i gang. Det er kjekt når elevene kommer til time og spør ivrig: Kan vi få skrive fortelling i dag? Vær så snill!!

Her er skoleårets første fortellingsoppdrag:

SommerI samtalen rundt hva de kunne skrive om, hadde de idèer fra å ha blitt tatt til fange av kannibaler, et ran i butikken, og til å ha kjørt på en fugl i Japan.

Det er viktig at vi ikke forventer at alle skal klare det samme. Noen skriver stikkord, og forteller muntlig sin historie ut fra det, mens andre kan skrive side opp og side ned og aldri bli ferdig. Det som er kjekkest for dem, og som motiverer mer enn noe annet til videre skriving, er at de får VIST FREM det de har skrevet. De får velge om de vil lese sin tekst høyt for klassen selv, om jeg skal lese den høyt, eller om bare jeg skal lese den. Det er ikke alltid vi får tid til dette, men produktet deres blir SETT på ett eller annet vis. Det er viktig at de ikke sitter igjen med en følelse av at arbeidet har vært bortkastet.

Her er vår oppgave i Word: Et sommerminne

Alle skoletipsene- og tankene mine finner du i kategorien: "Skolehverdagen" i høyremargen på bloggen min. (Eller neders om du leser fra mobil.) Ta gjerne en titt innom der også 🙂

Bli med i Bondekonens vennegjeng på facebook her 🙂

Solbildet er hentet gratis fra denne siden 🙂

•

Jeg ble sittende et par timer i går kveld med å lage til kort til å klistre utenpå kjøkkenskapene og skuffene på skolekjøkkenet. Det er så mye lettere for elevene å finne frem (og for andre som skal leie) når det er tydelig merket. SkapkortHer er kortene jeg laget til skuffene: Skuffekort

Og her er de jeg laget til skapene: Skapkort små

Kortene laminerte jeg i dagmorges, klippet dem ut og festet med lærerkitt på rett skap/skuff. Da er de enkle å flytte uten at det kommer merker.

Rabarbragrøt

Tre ettermiddager på rad har jeg laget rabarbragrøt med 6.klassinger. Kjempekjekt! Rabarbra fra egen hage, og den var fremdeles god. Jeg skar den helt ned tidligere i sommer, så det var nye friske stenger på.

20150827_123629 Oppskrift:

  • 4dl renset rabarbra i biter
  • 1dl sukker
  • 5dl vann

Blandes i gryte og kokes i ca 5 min. Ha i:

  • 1dl rosiner
  • 1ts kanel

Kok videre i ca 3 min til

  • 3ss potetmel
  • 0,5dl vann

Blandes godt i en kopp RETT før koketiden er ute og helles i den kokende massen i en tynn stråle under omrøring. Kan serveres både varm, lunken og kald. 
 20150827_123555

Serveringsforslag:

  • sukker
  • melk
  • fløte
  • vaniljesaus
  • vaniljeis

20150827_134212Det kjekke var at nesten alle elevene syntes det var godt. Vi skylte små melkekartonger som vi hadde restene oppi. Dermed fikk de med seg en liten smaksprøve hjem også.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

•

Alle vet at det er kalven som er babyen til kua. Men hvor lenge er den kalv? Og hva heter de etterpå?

En guttekalv blir kalt oksekalv eller stutekalv helt fra starten av, og vanlige navn på en jentekalv kan være: kossekalv, kukalv, kvigekalv eller kyrekalv. Begge er kalver til de er ca ett år gamle. Da er oksekalvene blitt så store at vi sier bare okse eller stut om dem, og kossekalvene har blitt kjønnsmodne og er klare for inseminering. Det betyr å få satt inn sæd. De er da blitt ungdommer, - altså kviger!

KalverDisse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Her hos oss blir kalvene født om høsten. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.

En liten gutt forklarte hva en kvige er på sin egen måte: "De er kviger så lenge de hopper og spretter og er litt ville liksom. Når de bare går sånn helt vanlig, og ikke finner på tull lenger, akkurat sånn som voksne damer, da har de blitt til en ku." Tatt på kornet....

De går drektige (gravide) i litt over 9 måneder.Kviger

Her er et par kviger som ligger og koser seg i sommersolen. Disse har fremdeles ikke noe jur. Jurene begynner å vokse mot slutten av svangerskapet, og som hos alle pattedyr, kommer ikke melken før rett etter fødselen. Noen kviger kan være litt urolige den første tiden de skal melkes. Det er tross alt noe uvant som skjer med dem, men de fleste venner seg fort til rutinene rundt melkingen.

Men hvor lenger er de kviger? Etter den første kalven er det litt ulikt hva som blir sagt. Vi kaller dem kviger frem til de får sin andre kalv, men det er nok mer rett å si ku, eller ungku etter det. De er da blitt fullt utvokst, har litt større forståelse av hvordan verden virker, og har vokst av seg de kåteste sprettene, - skjønt noen blir aldri voksne!! Nett som hos oss mennesker...

Etter å ha født sin andre kalv, får de altså status som ku, - og det stempelet bærer de med seg resten av livet. Lever de lenge,  får de gjerne kallenavn som "Gromkua" eller "Gammelkua."

20150709_104145

Her er en som er ute og nyter de KUUUUlinariske rettene på beitet.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂