En av jentene mine kom trist og lei inn til gymtimen en dag. Det var tydelige merker etter tårer på kinnet, - men hun ville ikke si noe. Mens hun var i garderoben, fikk jeg vite av noen av de andre jentene at hun var lei seg fordi noen hadde baksnakket henne, og hun hadde overhørt noe av dette. Forståelig nok var hun lei seg. Da hun så kom inn i gymsalen, var flere av jentene i full trøsteberedskap, og flokket seg rundt for å stryke, dulle og klappe, men DET får de rett og slett ikke lov til av meg! Jo mer dulling, jo mer trist blir tingene - tenker jeg.Jeg satte alle i gang med oppvarming, også hun som var i snufsemodus. Selv om jeg ikke hadde fått vite helt ordrett hva som var blitt sagt, så kjenner jeg jentene godt nok til å vite hva det går i. Ikke de veldig alvorlige tingene, men likevel alvorlig nok til at den det gjaldt følte seg tråkket på.

Etter et par runder ropte jeg veslejenta bort til meg. "Nå har du to valg," sa jeg til henne. "Du kan velge om du vil bruke tiden på å tenke på det som har blitt sagt, og å være lei deg for det, - eller du kan tenke som så at det er de som sier slikt som er dumme, og ikke bry deg om det. Uansett hva du velger er det deg selv det går ut over, - om du vil være trist eller glad." Hun mente hun ikke kunne velge, men jeg hevdet at hun kunne det. "Det viktigste er ikke hva som har blitt sagt, men hva du gjør med det!" Jeg sendte henne videre, og passet på at det ikke ble stoppet og dullet for mye.

Etter oppvarming skulle vi øve på volleyball. Jeg passet på å skryte av og oppmuntre denne jenta spesielt, og det varte ikke lenge før hun var med i spillet med iver og lyst.

Da timen var slutt tok jeg henne til sides igjen og sa; "Du tok et godt valg!" Hun så litt forundret og tankefullt opp på meg. "Du har faktisk helt rett," sa hun etter en liten tankepause, og smilte glad før hun sprang med lette skritt til garderoben.

Det er viktig å ta barna på alvor, også på den måten at vi hjelper dem til å skille mellom hva som er bagateller og hva som er problemer, og hvilke problemer vi kan gjøre om til bagateller - for så å komme ut av sorger og tristheter.

(Episoden er gjengitt med tillatelse fra elev og foreldre.)

Følg Bondekonen på facebook her 🙂