De fleste av oss sliter med ulike "små-vonter." Stive rygger, betennelse i skuldre, hodepine, smerter i muskler eller skjelett - og så videre. Men det verste er likevel å ha vondt i hjertet.

Det er mange ulike hjertelidelser, men de som tærer mest på kroppen tror jeg må være hat og sinne. Vi er ulike når det gjelder hva vi blir sinte for, og hvor fort vi blir sinte. Noen tåler all verden før de reagerer, og noen flyr i taket for småting.

Disse to trollene; sinne og hat, gjør oftest mer skade på oss selv enn dem de er rettet mot. De stjeler gleden fra livet vårt, de opptar tiden vår, de fyller hjertene våre med sin intense tilstedeværelse, de skaper søvnproblemer og de legger et slør foran øynene våre slik at vi ikke lenger klarer å se skjønnheten i livet.

Men heldigvis så finnes det en kur som kan få trollene til å sprekke, - nemlig tilgivelse. Dette vesle ordet har magiske krefter!!

Kanskje du vil protestere nå og si at det er umulig, eller i alle fall fryktelig vanskelig. Til deg vil jeg komme med noen tips som er verdt å prøve ut.

1. Tenk GRUNDIG over hvem du selv er og hva sinnet ditt gjør med dine omgivelser. Går det ut over noen uskyldige? Er det noen som IKKE bærer skyld som blir berørt av ditt hat? Trenger du selv å søke å BLI tilgitt??

2. Kommer du noen veg med sinnet ditt? Tenk deg at du er ute og kjører, og kommer til et sted med vegarbeid som gjør at du må kjøre en lang omveg for å komme dit du skal. Det passer dårlig og du blir godt irritert. Resten av turen må passasjerene dine høre på hvordan du klager deg over den lange turen. I slike situasjoner - også når det gjelder "omkjøring på grunn av mennesker du møter på," så har du også et annet valg. Du kan si til deg selv; "Dette kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg vi forsøke å gjøre omkjøringen så hyggelig som mulig for både meg selv og mine passasjerer."

3. Hvem deler du sinnet ditt med? Det er stor forskjell på hva som skjer om en liten brann blir møtt av en pyroman eller enn brannmann. Som regel vet du hva som skjer med flammen i hjertet ditt når du deler den med en annen. Vokt derfor munnen din!

4. Det meste vi bærer med oss av hat og sinne er rettet mot bagateller. Når mannen har kokt kaffe (som bare han drikker) blir alltid kaffetrakteren stående midt på kjøkkenbenken etterpå. Tidligere irriterte dette meg fryktelig. Jeg kjeftet og maste. Så husket han gjerne å ta den på plass et par ganger - før han glemte seg av igjen. Nå skubber jeg den bare inn i kroken igjen selv - uten å tenke over det. Jeg vil ikke lenger tillate en slik liten ting å formørke dagen min. Har du noen kaffetraktere som står i vegen for deg? Tenk deg da om en gang til om det er verdt det, - for din egen del!

Tilgivelsens magi er at det renser et såret hjerte. Selv om den som blir tilgitt ikke fortjener det, så fortjener du det selv. Tilgivelse handler først og fremst om å få lov til å slippe å bære på tunge byrder. En liten stein i sekken kan vi klare å bære, men når stein på stein blir lagt til kan det knekke ned selv den sterkeste mann.

Øvelse gjør mester! Alle idrettshelter har måttet betale med hardt arbeid for å kunne stå på seierspallen. Slik også med kunsten å kunne tilgi. Og etter hvert som en lærer å tilgi, vil en også mer og mer oppdage at en selv trenger tilgivelse. Den vesle kaffetrakteren blir en bagatell mot alt det mannen min må tåle at jeg lar ligge å slenge.

I dagens søndagstekst lærer Jesus oss noe viktig om tilgivelse:

21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Matt 18,21-35

Også i dag skal jeg få lov til å be i mitt Fader Vår:

"og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere."