Som nyutdannet lærer var jeg veldig opptatt av at jeg måtte gå gjennom absolutt alt som stod i lærebøkene med elevene. Viss ikke var jeg en dårlig lærer. Etter hvert som jeg har fått mer erfaring, har jeg også blitt friere til å gjøre ting på andre måter. Vi har målene i Kunnskapsløftet å forholde oss til, og de kan innfris på mange måter.
For tiden jobber vi med å forstå titallssystemet med 6.klasse. Det er mange gode oppgaver i matteboken, men det viktigste er ikke at de har gjort mange oppgaver men at de har FORSTÅTT systemet. I dag fikk de utlevert hvert sitt siffer på et stort ark, og så gikk vi ut og lagde oppgaver selv. Elevene fikk i oppdrag etter tur å plassere de andre - og seg selv, - på rett plass i en tallrekke.
"Lag det største tallet som er mulig der du skal bruke komma, seks ulike siffer og ha 3 på tusenplassen."
Slike oppgaver er gull verdt. De diskuterer, flytter på seg selv og hverandre, og prøver seg frem med ulike løsninger. Når de samarbeider får de som regel rett svar til slutt. De som har forstått systemet forklarer til de andre, og når de som strever litt får en problemstilling forklart på ulike måter av andre på sin egen alder, er det ofte lettere for dem å komme til forståelse.
Dagens mattelekse ble: Forklar med egne ord hva et siffer er og hva et tall er. Dermed ble det ingen mattebøker i dag, - hverken på skolen eller hjemme.
Men for all del: skolebøkene er et godt hjelpemiddel. Likevel skal vi passe oss for å la dem styre hva og hvordan vi skal lære elevene våre. Særlig i mattefaget har nok jeg hatt tradisjon for å vært litt for lite flink til å løsrive meg og å være kreative i mine metoder.
Jeg tar meg friheten til å vise frem disse plakatene en gang til. Vi må ikke bli hengende fast i den øverste delen. Det er ofte de nederste som får kunnskapen til å sitte slik at den blir husket. Da jeg gikk på skolen, var det bare om å gjøre å kunne noe til prøvene, ikke å lære for å virkelig KUNNE det vi holdt på med. Kan jo ta med denne også siden jeg først er i gang med matte. Dette skjemaet bruker vi først og fremst til tekstoppgaver, men også til andre oppgaver som kan være litt vanskelige å forstå. Her finner du PDF-fil på bokmål: Prosessnotat
Endelig er dagen her som vi har ventet så lenge på: 10 store, flotte, verpeklare, brune Lohmanhøner var endelig klar til å komme til oss. Jeg fikk dem med meg hjem fra Knarvik i store banankasser. Da jeg åpnet opp for dem inne i hønsebingen, lå de litt betuttet og kikket rundt seg før de våget å ta skrittet ut til sin nye, ukjente verden. Stedet under verpekassen var visst den tryggeste plassen i starten. Der flokket de seg sammen for å ta sin nye verden i øyesyn. Jeg synes det er så fascinerende å se på hvordan de beveger på hodene i små, raske kast.
Nå gleder jeg meg til de første eggene kommer. Det er noe eget ved det å kunne gå ned til fjøset og hente ferske egg til frokost. Kan tro vi skal kose oss nå med speilegg, omelett, pannekaker....
Det er et større jag en noensinne etter popularitet og berømmelse. Å bli sett, å bli hørt, å få mange likes på sosiale medier, å få være den som står i fremste rekke, å få et gjennombrudd på YouToub.... De mange TV-kanalene nører opp om trenden med sine mange talentshow og konkurranser.
Hvor fører dette oss? Hva vil skje med de mange som ikke vil få drømmene sine oppfylt? Jeg vet ikke, men jeg synes det er trist at det er så mange som suges inn i popularitetsjaget.
I en pyramide er det bare èn stein som kan ligge på toppen. Èn som har i oppgave å skinne i solen uten å bære byrden av noen andre under seg. Men hva var vel denne uten de mange andre? Av de som ligger under er det mange som ligger synlig og vil kunne bli beundret for sin oppgave, men det er også mange som ligger usynlige. Hva om de forlot sin plass, - på søken etter en oppgave hvor de ville bli sett og beundret?
Det er reisverket i et hus som holder det oppe, men det er også dette som er minst synlig. Vi omgir oss med mange vakre ting: Flotte vegger, vakre malerier, fine møbler og masse nips og naps. Alt dette kan vi beundre og glede oss over, men det er den usynlige bærebjelken som gjør oss trygge. Uten den ville ikke noe av det andre hatt verdi for oss.
Slik er det også med oss mennesker. Noen få har fått som sin oppgave å skinne i solen, men de fleste av oss har en annen oppgave å fylle, enten synlig eller usynlig. Og hver enkelt hører vi til i det store puslespillet. Noen ganger kan en bli motløs og lei over at ingen ser de oppgavene en gjør, men det er ikke sant. Det er alltid ETT menneske som ser, nemlig den viktigste personen i ditt liv; DU SELV. Det er ofte større glede i det å ha utført et arbeid eller en oppgave på en slik måte at en er tilfreds med det selv enn at en blir beundret for det av andre.
Og det er også en annen som ser. I Paulus brev til Kolosserne leser vi i kapittel 3:
23Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.24Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!
Det arbeidet jeg gjør, om det er å rydde kjøkkenet, undervise elevene mine, springe etter kyrne som stikker av eller flytte et strømgjerde, så gjør jeg det som et arbeid for Herren. Den lønnen jeg får av Ham er så mye, mye mer verdt enn alt annet, - både det en kan få i penger og av beundring. Og så gir det meg stor glede. Tenk at Han som er over alt og alle ser mine vesle handlinger her på jorden!
Det er godt å høre Herren til og å få være i hans tjeneste med mitt liv. God søndag alle sammen 🙂
To fine byfrøkner spaserer ute på en landeveg en vakker sommerdag. I det de går forbi noen kyr som er ute og beiter, sier den ene noe oppgitt og irritert til den andre: "Det er ikke rart melken blir sur når de lar kuene gå ute i solen!"
Kommer sjokolademelken fra de brune kuene? Hvilke kyr er det som lager fløten og hvilke er det som lager rømme? Er det de som springer raskest som lager LettMelk?
Barns nysgjerrighet er fantastisk! De kan spør om det mest utrolige, - men så lærer de også mye ved hjelp av sin utforskertrang. Jeg vil i dette innlegget fortelle litt om kyrne våre, om hvordan jurene deres ser ut og vokser, og om hvor mye melk de kan lage i løpet av en dag.
Det finnes mange ulike ku-raser. Den mest vanlige i Norge er den som heter NRF - Norsk-Rødt-Fe. De fleste er rødbrune i fargen med innslag av hvitt, men de kan også være sorte. Denne rasen er et resultat av en krysning mellom en norsk, en svensk og en finsk ku-rase, og har blitt avlet frem for å gi mest mulig både melk og kjøtt.
Den siste tiden før kalven blir født, begynner juret å gjøre seg klar til å produsere melk, men den slipper ikke melken før etter at kalven er født. Den aller første melken som kommer, kaller vi for råmelk. Det er veldig viktig for kalven å få denne melken i seg, for den inneholder mange gode stoffer som hjelper den til å utvikle et godt immunforsvar. Det er denne første melken som blir brukt til å lage Råmelkstablettene du kan få kjøpt i butikken som halspastiller.
Du har helt sikkert sett denne i butikken.
En ku produserer vanligvis mellom 30-40 liter melk om dagen i den første tiden etter kalving. Det vil si 4 fulle vaskebøtter! Det er mye melk det!
Rundt tre måneder etter kalving, blir kua insiminert på nytt. Det vil si at den får satt inn sæd slik at den skal få ny kalv. Melkemengden går gradvis nedover, og rundt to måneder før den skal kalve på nytt, gjeller vi dem ut. Det vil si at de får mindre og mindre kraftfôr i en periode for at de skal slutte å produsere melk. I denne perioden er det kalven i magen skal vokse og bli stor, og da skal næringen gå til denne og ikke til å produsere melk.
7500 liter melk i løpet av ett år, er et vanlig gjennomsnitt for en ku. Du kan fylle et ganske stort hagebasseng med så mange liter.
Men er alle jur like? Å nei, det er like mange forskjellige jur som det er kyr. Mens de er kalver er de flate som en pannekake. Da er det bare fire små spenetupper som stikker ut. Det er først etter at de har blitt drektige (gravide) at juret så smått begynner å vokse. Denne kvigen har fremdeles et par måneder igjen før hun skal kalve.
En voksen ku derimot kan ha veldig stort jur. Noen bærer juret høyt opp mot magen, mens det henger langt ned på andre. Her er store varianter. Dette er en eldre ku med store spener, men med et jur som ligger høyt opp mot magen. Dette juret er tomt for melk for tiden. Du ser hvordan det henger som en tom sekk under kua. Ikke noe å henter her nei. Men etter kalving vil det strutte av melk igjen.
"Bondekonen forklarer..." er en enkel opplysningsserie som vil handle om dyrene våre og hvordan livet på en gard er. Bli med på å spre kunnskapen med å dele videre 🙂 Alle innleggene blir lagt ut på en egen facebook-gruppe.
I dag fikk vi besøk av noen forbifarende venner. På lørdagene pleier vi alltid å ha den tradisjonelle lørdagsgrøten midt på dagen, og noe varmt til kvelds, - som pizza, taco eller lignende. Men siden besøket vårt bare skulle være her noen timer midt på dagen tenkte vi at vi fikk bytte litt på det og ta varmretten først. Valget falt da på Erotisk suppe, eller Tacosuppe som den også kalles. Den er kjempegod, og så er det så greitt med det at alt kan lages til på forhånd.
Her er det du trenger til ca 6 stk:
1 1/2 l vann
500 gr gulrot i biter
1 løk
1 liten purreløk (eller vårløk)
3-4 pakning paprika
1terning kjøttbuljong
500gr kjøtteig
1glass tacosaus
1bks Philadelphia ost naturell
Stek kjøttdeigen, hakk alt i biter, kok gulerøttene først til de begynner å bli litt møre, ha oppi alt det andre og la det småkoke ca 10min. Ta en rask løpetur for å jage på plass noen kyr som har gått om og holder på å gjøre bøen om til en potetåker mens retten småkoker.
Sørg for at hele familien blir involvert, og få gjerne svigermor til å følge dyrene tilbake, - i alle fall om det regner!
Tilbehør:
Hjemmelaget focacciabrød (Dersom gjestene gir melding om tidligere ankomst enn forventet tar du en snartur til butikken og kjøper frosne hvitløksbagetter som bare trenger å varmes!)
Revet ost
Mais (eller en kan ha de i gryten. Jeg velger å ha det som tilbehør siden ikke alle i familien er like begeistret for disse gule, små kulene.)
Rømme
Nachoschips
God appetitt og god lørdag 🙂
Jeg skriver om livet på garden, tips fra skolehverdagen og smått og stort fra hverdagen på bloggen min.
Det er enkelt å bli bonde: Du vokser opp på en gard, lærer hva du skal gjøre av foreldrene dine, og fortsetter arbeidet når det er din tur til å overta. Du melker kyrne, mater dyrene og koser deg med å kjøre traktor. Bøndene har det godt!
Vel, - det er nok ikke så enkelt. Det eneste som er sant her, er at de fleste som er bønder har overtatt garden etter foreldrene sine. Det er også sant at den som vokser opp på gard lærer mye av de erfaringene en får med seg i løpet av barne- og ungdomsårene, og av den kunnskapen foreldrene deler. Likevel er bondeyrket er et yrke som krever opplæring på samme måte som de fleste andre yrker. Vi har flere jordbruksskoler i landet vårt hvor en blant annet kan utdanne seg til agronom. Det er en treårig utdannelse på videregående-nivå. En kan også utdanne seg til agronom som privatist. Det er MYE som skal læres innen disse feltene her:
Det er ikke bare de som skal bli bønder som går på landbruksskolen. Den utdanner også til flere andre yrker, og det er også mulig å velge linjer som gir generell studiekopetanse for de som vil ta høye utdannelse. Universitetet NMBU tilbyr utdannelse til mange ulike yrker som på ett eller annet vis har tilknytning til dyr, planter eller jord: Forskning, bygningsarkitektur, landbruksarkitektur, sivilingeniør osv.
NMBU = Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Dersom du klikker deg inn her kan du se hva NMBU tilbyr.
Etter endt utdannelse får bonden ofte tilbud om nye kurs han kan være med på. Skal en drive et godt landbruk i dag, kreves det både utdannelse og jevnlige oppdateringer.
Da jeg gikk på skolen - for veeeldig lenge siden, syntes jeg ofte det var vanskelig når vi skulle skrive STIL. Vi fikk utlevert en oppgave, - og ferdig med det. Det var aldri noen gjennomgang på skolen først. Heller ingen Brainstorm-runde der tanker og idèer kunne deles. Nei, vi måtte fint klare oss HELT på egen hånd. Og så var det alle de røde strekene etterpå... Heldigvis har mye endret seg siden den gang.
Vi har en fortellingsoppgave nesten hver uke med elevene våre,- ofte kombinert som både hjemme- og skolearbeid. Når vi har hatt grundige motivasjonsfaser og gitt dem gode verktøy til hva de kan skrive om, gleder de fleste seg til å sette i gang. Det er kjekt når elevene kommer til time og spør ivrig: Kan vi få skrive fortelling i dag? Vær så snill!!
Her er skoleårets første fortellingsoppdrag:
I samtalen rundt hva de kunne skrive om, hadde de idèer fra å ha blitt tatt til fange av kannibaler, et ran i butikken, og til å ha kjørt på en fugl i Japan.
Det er viktig at vi ikke forventer at alle skal klare det samme. Noen skriver stikkord, og forteller muntlig sin historie ut fra det, mens andre kan skrive side opp og side ned og aldri bli ferdig. Det som er kjekkest for dem, og som motiverer mer enn noe annet til videre skriving, er at de får VIST FREM det de har skrevet. De får velge om de vil lese sin tekst høyt for klassen selv, om jeg skal lese den høyt, eller om bare jeg skal lese den. Det er ikke alltid vi får tid til dette, men produktet deres blir SETT på ett eller annet vis. Det er viktig at de ikke sitter igjen med en følelse av at arbeidet har vært bortkastet.
Alle skoletipsene- og tankene mine finner du i kategorien: "Skolehverdagen" i høyremargen på bloggen min. (Eller neders om du leser fra mobil.) Ta gjerne en titt innom der også 🙂
Jeg ble sittende et par timer i går kveld med å lage til kort til å klistre utenpå kjøkkenskapene og skuffene på skolekjøkkenet. Det er så mye lettere for elevene å finne frem (og for andre som skal leie) når det er tydelig merket. Her er kortene jeg laget til skuffene: Skuffekort
Kortene laminerte jeg i dagmorges, klippet dem ut og festet med lærerkitt på rett skap/skuff. Da er de enkle å flytte uten at det kommer merker.
Rabarbragrøt
Tre ettermiddager på rad har jeg laget rabarbragrøt med 6.klassinger. Kjempekjekt! Rabarbra fra egen hage, og den var fremdeles god. Jeg skar den helt ned tidligere i sommer, så det var nye friske stenger på.
Oppskrift:
4dl renset rabarbra i biter
1dl sukker
5dl vann
Blandes i gryte og kokes i ca 5 min. Ha i:
1dl rosiner
1ts kanel
Kok videre i ca 3 min til
3ss potetmel
0,5dl vann
Blandes godt i en kopp RETT før koketiden er ute og helles i den kokende massen i en tynn stråle under omrøring. Kan serveres både varm, lunken og kald.
Serveringsforslag:
sukker
melk
fløte
vaniljesaus
vaniljeis
Det kjekke var at nesten alle elevene syntes det var godt. Vi skylte små melkekartonger som vi hadde restene oppi. Dermed fikk de med seg en liten smaksprøve hjem også.
Alle vet at det er kalven som er babyen til kua. Men hvor lenge er den kalv? Og hva heter de etterpå?
En guttekalv blir kalt oksekalv eller stutekalv helt fra starten av, og vanlige navn på en jentekalv kan være: kossekalv, kukalv, kvigekalv eller kyrekalv. Begge er kalver til de er ca ett år gamle. Da er oksekalvene blitt så store at vi sier bare okse eller stut om dem, og kossekalvene har blitt kjønnsmodne og er klare for inseminering. Det betyr å få satt inn sæd. De er da blitt ungdommer, - altså kviger!
Disse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Her hos oss blir kalvene født om høsten. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.
En liten gutt forklarte hva en kvige er på sin egen måte: "De er kviger så lenge de hopper og spretter og er litt ville liksom. Når de bare går sånn helt vanlig, og ikke finner på tull lenger, akkurat sånn som voksne damer, da har de blitt til en ku." Tatt på kornet....
De går drektige (gravide) i litt over 9 måneder.
Her er et par kviger som ligger og koser seg i sommersolen. Disse har fremdeles ikke noe jur. Jurene begynner å vokse mot slutten av svangerskapet, og som hos alle pattedyr, kommer ikke melken før rett etter fødselen. Noen kviger kan være litt urolige den første tiden de skal melkes. Det er tross alt noe uvant som skjer med dem, men de fleste venner seg fort til rutinene rundt melkingen.
Men hvor lenger er de kviger? Etter den første kalven er det litt ulikt hva som blir sagt. Vi kaller dem kviger frem til de får sin andre kalv, men det er nok mer rett å si ku, eller ungku etter det. De er da blitt fullt utvokst, har litt større forståelse av hvordan verden virker, og har vokst av seg de kåteste sprettene, - skjønt noen blir aldri voksne!! Nett som hos oss mennesker...
Etter å ha født sin andre kalv, får de altså status som ku, - og det stempelet bærer de med seg resten av livet. Lever de lenge, får de gjerne kallenavn som "Gromkua" eller "Gammelkua."
Her er en som er ute og nyter de KUUUUlinariske rettene på beitet.
Jeg blir mange ganger rett og slett sjokkert over hvor UTROLIG lite mange vet om hva vi bønder holder på med og hva vi gjør i vårt daglige arbeid. For kort tid siden måtte jeg forklare en voksen mann hva en rundball er, og hva det vil si å legge gresset i silo. Dette er så selvfølgelig for oss, at vi ikke tenker over det, - men jeg tror faktisk at de FLESTE i vårt langstrakte land vil ha problemer med å forklare skikkelig hva både rundballer og silo er.
Garden vår ligger underkuet til, sett fra et juridisk ståsted!
Jeg har derfor tenkt at jeg skal legge til en ny kategori på blogge min som jeg vil kalle: "Bli kjent på garden." Her vil jeg skrive om ulike ting som skjer her på en enkel måte slik at ALLE kan forstå det. I barnebøker er det oftest flotte bilder av dyrene som går ute på beite, og en bonde som sitter på traktoren, - men er det noen bøker for barn (og voksne) som forklarer hva en fohøster er og hvordan den fungerer? Eller at gresset i en silo kan begynne å brenne? Eller hvorfor Oksekatalogen er bondens viktigste bok? Her er et HAV av emner å ta av.
Dette mener jeg er politikk!! Og grunne er følgende: Skal vi fortsatt kunne ha et livskraftig landbruk rundt omkring i de mange små bygdene i landet vårt, må vi ha folket med oss. Da er det viktig å spre kunnskap og informasjon om hva vi holder på med på en slik måte at den vanlige mann kan ta imot det. Ingen pekefingermoral! Den når sjelden frem, - men å vise frem livet vårt. La folket få se hvor mye som ligger bak oksesteken i ferskvaredisken, kremfløten de pynter kaken med, grønnsaksblandingen som skal kokes, ullgarnet de skal strikke nye tøfler av....
Så lenge det bare er vi bønder som roper: "La oss leve," henger livet i en tynn tråd, men når folket roper: "La bonden leve," da er det håp! Og mange bekker små - skaper den sterkeste Å! Jeg håper at jeg kan være med og lage noen slike små bekker....
Dersom du tenker dette er en god idè hadde det vert kjekt om du skrev en kommentar til hva du kunne tenke deg at jeg fortalte om. Selv om jeg har en god del ting lagret i tenkeboksen, så hadde det vert ekstra kjekt å høre hva dere mener.
Er det ikke slik med de fleste av oss, at når vi blir tatt for å ha gjort noe galt, vil vi prøve å legge skylden på noen andre. Vi voksne er gjerne ikke bedre enn barna når det gjelder dette. Dersom mannen min kritiserer meg for ett eller annet, har denne kommentaren lett for å komme: "Ja, men du....." - og så leter jeg etter noe jeg kan ta ham for, - noe som helst er verre enn det han har tatt meg for.
Jeg kom til å tenke på en metode jeg har brukt noen ganger med elevene min - med stort hell. Tenkte jeg ville prøve å gjengi den her.
To gutter hadde vært i tottene på hverandre i friminuttet. Da de kom inn til time, så de ut som to mørke tordenskyer begge to. Jeg fikk elevene i gang med noe stillearbeid, og så tok jeg ut en og en på gangen for å høre hva som hadde skjedd. Selvfølgelig hadde de svært ulik opplevelse av hva som hadde gått for seg. "Jeg vil komme tilbake til dette senere," sa jeg til dem, og gjorde ikke noe mer ut av det akkurat der og da.
Mot slutten av dagen hadde jeg fått tid til å lage til mange små lapper. På hver lapp stod det et nummer, et navn eller en tittel, og noe de skulle anklage en annen for. I denne rekken hadde jeg også flettet inn guttenes episode. Elevene fikk beskjed om å leve seg inn i rollene, og at de måtte gi seg til kjenne når det var deres tur. Jeg husker ikke lenger hva problemet den gangen var, men her er ett eksempel på hvordan dette kan gjøres:
Tor. Du anklager Per for å ha syklet på deg slik at du falt, slo deg og fikk hull i buksen.
Per. Du anklager pappa for å ikke ha fikset bremsene på sykkelen din.
Pappa. Du anklager mamma for å ikke ha kjøpt inn ny bremsevaier - slik som hun lovet.
Mamma. Du anklager butikkmannen for å ikke ha fått inn ny bremsevaier til avtalt tid.
Butikkmann. Du anklager sjåføren som ikke kom med varene til rett tid.
Sjåføren. Du anklager vegarbeideren som stoppet trafikken slik at du ikke rakk å holde tiden din.
Vegarbeideren. Du er den som skal beklage alt sammen. Det er faktisk DIN feil at Tor ble skadet!!
Denne listen kan en lage så lang en selv vil. Her er det bare å bruke fantasien 🙂
For hver ny anklager, starter nestemann med å si: Det var ikke min skyld, det var... Hver ny anklager tar med seg listen over alt det som tidligere er sagt. Den siste er den som må legge seg helt flat og beklage alt sammen. Her er det vegarbeideren som først ber om unnskyldning. Deretter går listen motsatt veg, der hver enkelt ber om unnskyldning. Også denne gangen tar en med hele rekken og legger til sin egen. Ekstra kjekt er det dersom læreren også blir med, og særlig dersom læreren får rollen som den eleven som virkelig HAR gjort det som var galt.
Min erfaring er at på denne måten får vi snakket om leie ting som har skjedd på en ufarlig måte. Elevene får tenkt seg om, - og gjennom lek er det lettere å innrømme feil og å be om unnskyldning. Selv om det blir gjort som en lek, forstår elevene alvoret i det.
Etter en slik runde ender det som regel opp med at den som trenger å be om unnskyldning gjør dette på en fin måte, og at den også blir tatt imot på en fin måte.
Selvfølgelig er ikke dette alltid måten å ordne opp i konflikter på, men å gjøre det en gang i blant når det ikke er de store sakene det gjelder kan være fint. Det er dessuten en måte å lære elevene at de må ta ansvar selv for sine egne handlinger.
Noen ganger kan det være nyttig å undersøke teksten ekstra grundig. Dette er et verktøy som hjelper elevene til å vite HVA de skal gå på jakt etter. Den første siden har vi som plakat i klasserommet, og den andre som kopioriginal elevene fyller ut selv. Kanskje andre også kan ha glede av disse 🙂Word-fil: De små hjelperne
På bloggen min skriver jeg også om livet på garden. Ta deg gjerne tid til å kikke på noe av det andre jeg har skrevet. På facebook siden min deler jeg ALLE innleggene mine. Ønsker deg en riktig god dag 🙂
Når vi skal i besøk, har vi gjerne med oss en blomst. Det er en gave de aller fleste setter pris på, - og så er det lett å "komme på." Men det kan også være kjekt å ha med seg noe annet, men hva? Mitt tips er denne boken: Denne er et must for alle hytteeiere, for alle som drømmer om å ha hytte, for alle som lurer på hvordan det ser ut på en hytte, for alle som har barndomsminner fra en hytte, for alle som lurer på hva en hytte er... Rett og slett en bok for ALLE!
Jeg har kjøpt flere, men har beholdt to selv; en til å ha på stølen og en til hjemmebruk. Den er utrolig artig å bare bla gjennom, - og hver gang finner jeg nye ting. Den beskriver alle former for norske hytter, deres eiere og dens innhold. Her får du en smugtitt på hva som skiller en hytteLEIER fra en erhytteEIER!
Slik er det 🙂
Akkurat nå får du boken på tilbud hos Nordli. Løp og kjøp - minst en til deg selv, og så mange du vil til å ha på lur til å ta med som en liten "Bokblomst" når du skal i et middagsbesøk til en venn.
Det er mye som skal læres i løpet av skoletiden, og daglig møter elevene på ord, uttrykk og tekster som kan være vanskelige å forstå. I stede for å bare gi dem svaret, må de ofte prøve å finne ut av det de ikke forstår på egen hånd, - men da må de ha gode verktøy. Jeg har laget disse plakatene. De henger over tavlen, og vi bruker dem ofte. Du kan laste dem ned her på både bokmål og nynorsk.
De tre siste timene har jeg vært på skolekjøkkenet for å forberede oppstarten i morgen. Da skal jeg ha den første gruppen her. Med alt slåttearbeidet hjemme på garden, og alle skolestartoppgavene som har vært, har jeg ikke fått tid til å gjøre noe tidligere, - men nå begynner jeg å bli klar. Gleder meg veldig til å få ha Mat og Helse faget med elevene mine!! En av de tingene jeg har laget til er en oversikt over hvilke oppgaver den enkelte har. Tenkte jeg kunne dele den her. Mange måter å gjøre dette på, men slik ble altså min for i år.
Legger den ved som et Word-dokument, så kan du bruke den om du vil og gjøre dine egne endringer.
Jeg egner meg IKKE som skuespiller! Det er HELT sikkert. Da hadde i alle fall filmbudsjettet blitt spreng mange ganger ut fra alle opptakene som måtte blitt gjort for å få til noe brukbart. Må si at Per som var bak kameraet (les mobiltelefonen sin) var både tålmodig og oppmuntrende. Mye knoting, og mye latter før jeg fikk til å si det jeg hadde tenkt sånn noenlunde. Vel, vel... Her er resultatet:
Jeg synest Astrid Aarhus Byrknes har gjort en utrolig flott jobb som ordfører for kommunen vår! Hun engasjerer seg i mange ulike oppgaver og på mange forskjellige felt, og løfter opp og frem både store og små. Hun tar seg også tid til å være med på ulike tilstelninger og arrangement rundt om i de mange små bygdene, og på den måten vise at hun bryr seg om ALT som går for seg. Dessuten synes jeg også at hun representerer både kommunen og partiet på en god måte utad. OG: Det er ikke alle som har sunget på stortinget 🙂
Godt valg den 14.september folkens 🙂 Vær IKKE en sofavelger!!
...hvem har det morsomst i landet her? Hver morgen sånn ca kl. 8.00 tror jeg at det må være meg! Da parkerer jeg bilen i kjelleren på parkeringshuset, og tar heisen opp tre etasjer for så å gå til arbeidsstedet mitt. Hadde nok hatt bedre av å gått trappene, men... Det er bare det at heisen har SPEIL!! Når jeg kommer dit får jeg liksom sagt skikkelig "God morgen" til meg selv, - og så MÅ jeg bare prøve om jeg klarer å lage en grimase som jeg ikke har laget før! Joda, jeg er litt rar, men dette gir meg en god start på dagen. Det får humøret opp og smilet på plass. En dag jeg var litt smådeppa, pratet jeg med søsteren min i telefonen. "Du får ta deg en tur i heisen," oppfordret hun meg til.
I dag oppfordrer jeg deg til å finne ditt "speil." Å finne noe som kan være med å løfte deg opp. Det skal ikke alltid så mye til, men det er godt med slike små drypp gjennom dagen. Og en annen ting: Jeg tror det er SUNT å være litt sprø 🙂
En av jentene mine kom trist og lei inn til gymtimen en dag. Det var tydelige merker etter tårer på kinnet, - men hun ville ikke si noe. Mens hun var i garderoben, fikk jeg vite av noen av de andre jentene at hun var lei seg fordi noen hadde baksnakket henne, og hun hadde overhørt noe av dette. Forståelig nok var hun lei seg. Da hun så kom inn i gymsalen, var flere av jentene i full trøsteberedskap, og flokket seg rundt for å stryke, dulle og klappe, men DET får de rett og slett ikke lov til av meg! Jo mer dulling, jo mer trist blir tingene - tenker jeg.Jeg satte alle i gang med oppvarming, også hun som var i snufsemodus. Selv om jeg ikke hadde fått vite helt ordrett hva som var blitt sagt, så kjenner jeg jentene godt nok til å vite hva det går i. Ikke de veldig alvorlige tingene, men likevel alvorlig nok til at den det gjaldt følte seg tråkket på.
Etter et par runder ropte jeg veslejenta bort til meg. "Nå har du to valg," sa jeg til henne. "Du kan velge om du vil bruke tiden på å tenke på det som har blitt sagt, og å være lei deg for det, - eller du kan tenke som så at det er de som sier slikt som er dumme, og ikke bry deg om det. Uansett hva du velger er det deg selv det går ut over, - om du vil være trist eller glad." Hun mente hun ikke kunne velge, men jeg hevdet at hun kunne det. "Det viktigste er ikke hva som har blitt sagt, men hva du gjør med det!" Jeg sendte henne videre, og passet på at det ikke ble stoppet og dullet for mye.
Etter oppvarming skulle vi øve på volleyball. Jeg passet på å skryte av og oppmuntre denne jenta spesielt, og det varte ikke lenge før hun var med i spillet med iver og lyst.
Da timen var slutt tok jeg henne til sides igjen og sa; "Du tok et godt valg!" Hun så litt forundret og tankefullt opp på meg. "Du har faktisk helt rett," sa hun etter en liten tankepause, og smilte glad før hun sprang med lette skritt til garderoben.
Det er viktig å ta barna på alvor, også på den måten at vi hjelper dem til å skille mellom hva som er bagateller og hva som er problemer, og hvilke problemer vi kan gjøre om til bagateller - for så å komme ut av sorger og tristheter.
(Episoden er gjengitt med tillatelse fra elev og foreldre.)
Jeg lurer på hvor mange "Tenk om" tanker som surrer rundt i hodet mitt i løpet av en dag.
Tenk om jeg vinner i lotto...
Tenk om jeg får kreft...
Tenk om det skulle skje noe alvorlig med familien min...
Tenk om huset brenner ned...
Tenk om kongen plutselig kom på besøk...
Tenk om det blir krig i Norge igjen...
Noen skremmende tanker, noen fantasifulle, noen glade...Men noen ganger skulle jeg ønske at det gikk an å skru av tenkeboksen. Det hadde vært deilig å fått litt fri rett og slett, - men hjernen, med sine mange rare funderinger, sitter der den skal og surrer hele tiden.
Bjarte Leithaug synger: "Jeg har tusen tanker inni hodet, noen av dem er helt på jordet..." Hos meg er nok de fleste på jordet, men det glimter til med noen litt lure også innimellom. Nå vil jeg ta deg med på et lite tankeeksperiment. Bli med på en 10 punkts "Tenk om..." liste, og tenk over hva det vil bety for deg om alt dette er sant!!
Tenk om det er sant at det var Gud som skapte verden...
Tenk om det er sant at alt som er vondt i verden kom til ved at Adam og Eva var ulydige mot Gud...
Tenk om det er sant at Jesus ER Guds sønn, at han ble født av en jomfru og at han kom for din skyld...
Tenk om det er sant at Jesus måtte lide og dø for å betale for alt det du gjør galt...
Tenk om det er sant at Jesus virkelig BLE levende igjen...
Tenk om det er sant at han dro til Himmelen for å regjere der med sin far...
Tenk om det er sant at Den Hellige Ånd ble gitt for å vise menneskene vegen til frelse...
Tenk om det er sant at det er to utganger på livet...
Tenk om det er sant at du kan få,- Gratis - ALT det Jesus har gjort bare ved å ta imot...
Tenk om det er sant at Gud er til, og at han elsker lille deg...
Jeg sier ikke at du SKAL tro dette!! Jeg ber deg bare om å tenke gjennom hva det vil si for deg DERSOM dette skulle være sant!
Den katten, den katten!! Den kan beskrives med to ord, og det er LAT og KJÆLEN!! Og den tar INGEN hensyn til at vi holder på å arbeide. Den klatrer opp for å komme dit den vil uansett. Naken hud er heller ingen hindring. Den borer klørne inn i både armer og bein for å komme dit den har bestemt seg; nemlig opp på ryggen eller rundt nakken! Har mange ganger hatt lyst til å klippe de klørne! SKIKKELIG!! Og bruke neglefil etterpå på stumpene!! Vel,- får meg ikke helt til å bli sint på den heller. Ikke ordentlig sint i alle fall :). Og litt lat er jeg selv også som sykler mellom hus og løe..
Vi kom oss opp, - begge to, men det var noen bilister som glodde fælt på oss...
Men nå er jeg trett!! En får utnytte de øyeblikkene en kan til å ta seg en liten hvil. Jentene har overtatt siloarbeidet, så nå kan jeg slappe av med å BARE gjøre litt husarbeid, - og å lage lørdagspizza!
Siden jeg satt med lekseplanen nå, tenkte jeg at jeg kunne dele min variant med dere. Elevene har alltid leselekse til hver dag. De andre rutene fyller vi ut litt ulikt. De har f.eks ikke engelsklekse til hver dag. Diktatordene og glosene bruker vi også tid til å øve på på skolen.
På baksiden skriver vi ned viktig informasjon til hjemmet, samt litt om hva vi holder på med i de ulike fagene. Skolens sosiale mål for måneden står også alltid der. Ofte setter vi inn noen bilder fra ting vi har holdt på med på skolen. For å sikre oss at foreldrene har lest informasjonen på baksiden, har vi en egen underskriftsrute der. Den synes også foreldrene er ok, for da passer de på at de får sett planen.
Her finner du den som et Word-dokument: Lekseplan mal
Jeg gikk til sauene for å se til at de hadde det bra. Vi hadde flyttet dem noen dager før for å la dem beite på en av bøene våre, - en bø som var så gjennomvåt etter alt regnet at vi ikke regnet med å kunne høste gresset der med forhøsteren. Da jeg kom frem, lå de i gresset og koste seg. Når sauene legger seg ned midt på dagen, betyr det at de har rikelig med mat. Når det begynner å bli smått, går de og smånapper i tustene som er igjen hele dagen. Her har de kommet seg på bena igjen for å ønske meg velkommen.
Det var tydelig at de hadde det godt - alle unntatt en! Ett vèrlam hadde villet seg over på andre siden. Den stod der så sørgmodig og ropte på moren sin. Vel, - det var bare å brette opp armene og komme seg i gang med jobben med å få det på plass!
På ett område står det et gammelt gjerde. Dette skal skiftes ut, men i år måtte vi bare sette opp en strømnot der for å hindre sauene i gå gå over. Jeg laget til en åpning og prøvde å få lammet til å gå dit åpningen var. Men neida! Selvsagt gikk det i motsatt retning, og selvsagt kom alle de andre sauene dit åpningen var. Springmars for å jage dem bort, - tette åpningen og lage ny ett annet sted. Ny runde, - og enda en, - og enda en... Det ble mange flyttinger og mye løping. Frem og tilbake. Opp og ned!!
Hadde bare det vesle lammet forstått at jeg ville hjelpe ham! Istedet så han på meg som om jeg var hans verste fiende. Men til slutt kom han igjennom, og fikk en lykkelig gjenforening med både mor, søster og resten av flokken.
Tenk om også vi forstod at det er slik med den måten Jesus vil lede oss på. Han vil oss bare vel! Likevel har vi en tendens til å ville velge våre egne veger, og til å sette oss til motverge når han viser oss sine stier.
"Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti."
Salme 119.105
Jeg vil be i dag om at Gud må gi meg både seende øyne og lyttende ører, slik at jeg kan se og forstå hva som er hans gode vilje med mitt liv.
Gått til sauene og sett at de hadde det bra og at de var der de skulle.
En ku hadde kommet seg over på bøen og måtte jages på rett plass. Gikk heldigvis ganske bra denne gangen.
Sett etter at alle dyrene hadde vann nå i varmen.
Jevnet i siloen.
Tappet vann i dunk som skal kjøres til kyrne.
Flyttet strømtråden til kalvene noen meter slik at de skulle få litt mer beite. Når gresset er så høyt kan de bare få litt om gangen, ellers trakker de det bare ned.
Lunch i hagen, men det blåste så veldig at jeg måtte legge ned hagemøblene for at de ikke skulle flagre av sted med vinden. Tuslet inn igjen...
Jevnet i siloen
Kjørt for å hente eldste jenta - som har ca 4 km å gå fra busstoppet...
Hentet vann 🙂 Vi har eget borehull som går 100m ned i bakken, med det aller beste vannet, - men dette går ikke inn til huset, så da henter vi drikkevann i egne dunker herfra som vi setter på kjølerommet.
Jevnet i siloen
Innom butikken etter litt drivstoff (les Cola) før yngste jenta skulle hentes på samme sted....
Satte på en maskin med klær
Jevnet i siloen
Raket restene i brekka slik at Olav kunne få det med i forhøsteren.
Middag OG dessert hos farmor, og en (velfortjent) hvil på sofaen.
Jevnet i siloen.
Hentet vannslangen og fylte vanndunken til kalvene.
Jevnet i siloen.
Kjørte yngstejenta på Fredagskafè i kirken.
Handlet pizza til eldstejenta og hennes besøk.
Jevnet i siloen
.... og nå er det meste av krefter oppbrukt 🙂
Om jeg har hatt det travelt? Vil heller si at jeg har hatt en OPPLEVELSESRIK dag 🙂
Kalvene kan bare få litt gress om gangen slik at de ikke tråkker det ned.
Her finner du et VØL-skjema som du kan bruke. Første siden er ment som en plakat som du kan forstørre til A3 og henge opp i klasserommet. Den andre siden er til kopiering til elevene. I vedlegget finner du både nynorsk og bokmål varianter.
På bloggen min finner du også et skjema for utviklingssamtaler som er publisert i dag 21.08.15. Få gjerne med deg den også.
Vil benytte anledningen til å takke alle som liker, kommenterer og deler, og på den måten er med på å gjøre bloggen min kjent. Det er det som inspirerer meg til å fortsette å skrive og å dele 🙂
Det er noen år siden jeg laget til dette skjemaet, og det har gjennomgått noen revideringer undervegs. Dette er et godt hjelpemiddel når du skal ha utviklingssamtaler. Elevene får med seg dette hjem i god tid før oppsatt samtaletid, og så krysser de av hjemme først. Skjemaet dekker alle emner som det er viktig at vi tar opp med hjemmet.
I løpet av samtalen rekker en selvsagt ikke å gå grundig gjennom alt. En stanser ved de tingene som det er viktig at en må si noe om til den enkelte eleven. Jeg legger også ved et eget ark med plass til mer utfyllende kommentarer. Dette bruker vi bare om det er behov for det. Jeg pleier også å legge ved en klasseliste som viser en oversikt over alle samtaletimene. Foresatte forsøker å bytte innbyrdes først dersom oppsett time ikke passer. Denne oversiktslisten følger med.
Jeg tar vare på skjemaet. Ved neste samtale fyller jeg ut hvilke avtaler vi gjorde ved forrige møte. Disse avtalene ser jeg på innimellom også, for å minne meg selv om hva JEG må huske på.
Jeg har ikke tatt betalt for det jeg har publisert tidligere, og har tenkt å fortsette med det, men akkurat denne har jeg hatt så mye arbeid med at jeg tenkte å ta noen kroner for den. For 100kr sender jeg deg alle dokumentene på e-post, og du står fritt til å bruke dem så mye du ønsker til eget bruk.
Ta kontakt med meg på
myhr.sm@gmail.com
om du er interessert. Skjemaet får du på både nynorsk og bokmål, og en variant i farger og en i sort/hvitt. Klasseliste og utfyllende kommentarliste følger også med. Jeg sender dem som Word dokument, slik at du gjøre egne endringer ved behov.
En viktig debatt i den norske skolen er hvordan og hvor mye det er greitt at vi tar på elevene våre. For vi SKAL ta på dem!! Det må ikke bli slik at vi skal være redde for alle former for fysisk kontakt, men vi skal kjenne vår plass. Jeg er svært bevisst på hvordan jeg bruker fysisk kontakt i skolehverdagen, og her skal du få vite hva jeg gjør.
1. God morgen
Hver morgen står jeg i døråpningen og håndhilser på elevene når de kommer. Og vi har regler for hvordan det skal gjøres. De skal stå i ro når de hilser, håndtrykket skal være fast, de skal se meg i øynene og de skal svare tilbake når jeg hilser dem god morgen. Dette har jeg praktisert siden jeg startet som lærer, med både barne- og ungdomsskole elever.
Dette er mitt viktigste møte med elevene. På denne måten sikrer jeg at jeg har sett hver enkelt. Jeg sier oftest navnet til eleven og kommenterer gjerne ett eller annet. Dersom de har vært syke blir de ønsket ekstra velkommen tilbake. Har de klippet seg eller fått en ny genser sier jeg noe pent om det. Ser de triste ut vet jeg at jeg må ha dem litt ekstra i øyekroken den dagen. Dersom noen kommer for sent, stanser jeg undervisningen, går bort til dem og håndhilser og sier at jeg er glad for at de kom. Elevene mine vet at dersom jeg ikke har fått melding hjemmefra om at de ikke kommer den dagen, så går jeg både til vinduet og døren mange ganger den første timen for å se etter dem.
Jeg fikk låne to hender til illustrasjonsfoto 🙂
Det er vanskelig gjennom en travel skolehverdag å være sikker på at en har fått gitt hver enkelt elev oppmerksomhet, men ved å at vi hilser på hverandre om morgenen, har jeg sikret meg dette. Elever som ikke har vært vant til dette fra før synes ofte der er litt rart i starten, men de blir fort vant til det - og glad i det. Anbefaler dette på det STERKESTE!
2. Stakkars deg!
Når en elev kommer gråtende og vil ha trøst, da er det viktig at vi IKKE omfavner dem!! Å holde dem lett på skulderen er helt ok, men en tett "Stakkars deg," omfavnelse er ikke greitt!! Små barn tar vi gjerne på fanget, og det tenker jeg at må være helt ok, - men også da skal vi være forsiktige med å "knuge" dem inntil oss. En varlig hånd kjennes trygt og godt. Intimitet kjennes ubehagelig, - særlig når en er ekstra sårbar. Dette gjelder også for barn!
Da jeg selv var ungdomsskole-elev, var jeg en gang inne alene i klasserommet med en mannlig lærer. Jeg var lei meg, satt ved pulten min og gråt litt. Han hentet tørkepapir til meg, klappet meg lett på skulderen, satte seg ned ovenfor meg og sa stille: "Jeg har god tid." Jeg husker ikke hva det gjalt, kanskje en jenteintrige, - men jeg husker veldig godt den følelsen av respekt han gav meg ved å IKKE ta på meg.
3 Det kiler!
Å tulle med elevene ved å kile dem, er det greitt? Både ja og nei tenker jeg. Når elevene mine ikke gjør det de skal, går jeg gjerne bort til dem og prikker dem lett i ryggen med en finger to tre ganger mens jeg spør hva som skjer med en litt morsk stemme. Det at jeg kombinerer det morske med det morsomme gjør at elevene tar alvoret mitt, men skjønner at jeg ikke er sint - jeg bare korrigerer. Vi smiler til hverandre og så er de i gang igjen, men at en lærer kiler for å kile, - DET skal vi passe oss for!!
4. Kan du hjelpe meg litt?
Når en elev rekker opp hånden for å få hjelp, legger jeg alltid en hånd på skulderen hans/hennes aller først når jeg kommer bort, MEN jeg tar den fort bort!! Et lite klapp for å signalisere at nå er jeg her, jeg hører deg og jeg ser deg. Deretter setter jeg meg ned på huk, slik at jeg kommer i sammen høyde som eleven, lytter og hjelper. Slik berøring synes jeg er VIKTIG! Vi BØR ta på elevene våre i alle slike små anledninger hvor vi på denne måten kan signalisere vennlighet, men vi skal passe oss for å gjøre for mye ut av det.
5. Når det smeller.
Når en elev er til fare for seg selv eller andre, da er det vår PLIKT å gripe inn!! Da har vi ikke noe valg! Selv om vi utsetter oss selv for fare må vi gå inn og tåle det. Elevene MÅ skjermes for enhver pris! Unnavikelse her er rett og slett en skam!! Men hva skal vi gjøre?
Regel nr. 1 VÆR FORSIKTIG
Regel nr 2. GJØR DET DU MÅ, MEN IKKE MER!
Dette er grunnprinsippene jeg handler etter. En gang måtte jeg ta en elev ut av klasserommet. Det var helt nødvendig. Det ble ett basketak, men jeg fikk ham med meg. Noen andre elever ble sendt av sted for å hente en annen lærer som kunne overta og roe ned. Situasjonen kom fort under kontroll, men i etterkant ble JEG anklaget for å ha skadet denne eleven, noe jeg ikke hadde gjort. Det ble en tøff tid, men både rektor og kommunens skolestyre støttet meg som best de kunne.
Selv om episoden førte til problemer for meg, så vet jeg at jeg ville gjort akkurat det samme i en ny situasjon. Jeg kan ikke la det at jeg opplever problem hindre meg fra å gjøre jobben min. Jeg håper at de som utdanner seg i dag får opplæring i hvordan de skal takle slike situasjoner, for det kan være ganske tøft. Men å vike unna, det må vi ikke gjøre!!
6. Snakk med elevene!
Vær ikke redd for å snakke med elevene om dette med fysisk kontakt. Ta dem med i diskusjonen og la dem selv få si noe om hva de synes er greitt og ikke greitt. Fortell dem også hva du selv tenker og hvorfor du gjør som du gjør. Bruk gjerne rollespill. La også elevene få vite at det er LOV å si ifra, også til voksne, når de opplever at ting er ubehagelig.
Når guttene har klippet seg helt kort, stryker jeg dem mothårs bak i nakken en gang eller to, og kaller det "Kosenakke." De aller fleste liker det og synes det er morsomt. Men noen dukker seg. Da gjør jeg det selvfølgelig ikke på dem. Vi skal respektere den enkelte elevs grenser, men vi må ikke la det at noen verger seg hindre oss i all fysisk kontakt.
7. Finn din veg.
Vi er ulike, også når det gjelder dette, - og det skal vi ha lov til å være. Min oppfordring til alle er:
Vær deg selv bevisst på HVA du gjør og HVORFOR du gjør det!!
Ta på elevene dine, men vær IKKE intim!!
Klapp dem på skulderen, men knus dem ikke i omfavnelser!!
Grip inn når du skal og må gripe inn!!
Slik tenker altså jeg, men jeg påberoper meg ikke den hele og fulle sannhet. Bli gjerne med og diskuter 🙂
PS Dette var det altså jeg gikk og tenkte så iherdig på da jeg gikk meg vill tidligere i dag; - se mitt forrige innlegg 🙂
At vi må passe på at elevene våre holder seg til stien når vi er ute og går er jo greitt nok, - men at jeg som LÆRER skal gå meg vill er ikke helt etter læreboka!
I dag gikk vi på tur med hele trinnet vårt til Håøy. Det vil si: De andre gikk først. Jeg skulle ordne noe og komme etter. Jeg langet ut det jeg var god for i håp om å ta dem igjen. Helt konsentrert, og fullstendig i mine egne tanker småsprang jeg innover i skogen. Uten tanke på at stien ble smalere og smalere... Men da jeg plutselig så fjorden på min HØYRE side - istedenfor på min VENSTRE der den skulle ha vært, da begynte det å ringe noen bjeller i hodet mitt. Her var det noe som ikke stemte!
180 graders helomvending. Passe irritert på meg selv satte jeg opp farten enda mer. For å slippe å gå i en lang U bestemte jeg meg for å ta en snarveg. Gjennom einerbusker og kratt. Og selvsagt hadde jeg glemt tjernet som også lå midt i den U-en.Men nå hadde jeg ikke mer tid å spille bort. Jeg tok av meg skoene og vasset av sted.
Til å begynne med gikk det ganske bra. Det var myke gresstuer jeg kunne gå på langs kanten. Føttene sank bare noen få centimeter ned, men plutselig stod jeg uti til låret. Heldigvis hadde jeg skjørt på meg, og det føk opp i en viss fart! Men vakkert var det jo! Så litt glede fikk jeg da av turen.Og her var det masse, deilig blåbær! Hadde det bare ikke vært for at jeg MÅTTE springe av sted igjen, kunne jeg blitt værende her lenge.
Det verste med turen var at da jeg omsider kom tilbake til stien, og kom luskende ut av et jungellignende område, - da kom selvsagt en hel ungdomsskoleklasse gående mot meg. Med signalgul vest på var ikke tanken på å leke gjemsel mulig. Jeg spaserte ut, med skoene i hånden og våt skjørtekant, - smilte og hilste som om DET var det mest selvfølgelige i verden å komme ut akkurat i en slik forfatning akkurat DER.
Dersom du lurer på om det er lett å gå seg vill der, så taler vel dette bildet sitt tydelige språk. Sier ikke mer om den saken. Jeg fant flokken min til slutt, og fikk også tid til å kose meg litt sammen med dem før returen. Men DA passet jeg meg for hvor jeg gikk! Det kan jeg love deg 🙂
Nå skal jeg pakke ned dataen, skyndte meg hjem og ut til slåttearbeidet.
Når du ser en bonde som høster grøden sin, så tenker du kanskje: "Så flott," - eller "Så idyllisk," - eller bare: "Ja, nå er de i gang igjen!" Men har du egentlig noen idè om hvor mye arbeid - og hva slags arbeid som ligger bak alt som dyrkes og havner i butikkene, eller gresset som skal berge dyrene våre gjennom vinteren? Og èn ting er det med det arbeidet som MÅ gjøres, - en annen ting er det med alt ekstra en må ta høyde for at kan skje. Og som regel skjer en del andre ting som en IKKE har tenkt at KUNNE skje. Som i dag...
To fremre traktorhjul ble kjørt i bilhenger for å få nye både dekk og slanger på felgene. Etter monteringen sprakk den ene slangen. Feilvare!
Ny kjøring - på over en halv time hver veg - og ny venting... Da dekkene endelig var på igjen, røk det andre også. Og da var verkstedet stengt... Det var den traktoren! Heldigvis ikke den som skulle brukes til forhøsteren, men like fullt til annet nødvendig arbeid. Nå blir det mer tungvint med bytte av redskap.
Svogeren min tok en runde med slåmaskinen i et par bratte bakker hvor vi ikke kan kjøre med frhøsteren. Så var det klart for rakearbeid til oss damene.
Kjekt arbeid en vakker sensommerkveld.
Det er mye gress, men lite næring i det. Når aksene er kommet så langt som dette, da er det ikke mye mat igjen i strået som kyrne skal spise. Slikt blir det ikke noe særlig melk av. Det betyr mer "kjøpemat," - altså kraftfor, - og dermed mindre lønn til bonden. Litt muskeltrim har vi ikke vondt av. Kveldens siste solstråler måtte jeg bare nyte, - men den gleden ble kortvarig! Gresset stakk i ryggen, og jeg klødde av all den innbilte prikkingen i lang tid etterpå.
Men gresset kom på silosvansen.......ble kjørt bort til løa......og lempet inn i siloen.Stadig noen småting som må fikses litt. Her er platen kommet litt for langt inn mot kjedet og må benkes ut igjen. Ikke store jobben, men det er stadig slike småting som dukker opp.Men til tross for litt forviklinger, kom vi oss i gang i kveld og fikk kjørt inn noen lass før mørket kom over oss.På tide å gi seg 🙂
Livet byr stadig på overraskelser! Sist uke var søskenbarnet mitt fra Nord-Norge i Mandal for å hente seg en splitter ny reketråler. På veg hjem stanset han hos oss. Det ble et hyggelig middagsbesøk i hagen, og etterpå fikk vi bli med ombord og se båten fra innsiden. Vet du hvordan en slik båt ser ut? Bli med meg ombord og ta en titt. Klikk på ett av bildene, så får du de opp som en lysbildeserie.
Skulle det være noe å takke for? Å ja, - så absolutt!! Da jeg klippet plenen i dag, gikk jeg og tenkte på alt det jeg kunne takke for akkurat der og da:
1. Takk for at jeg har en plen å slå!
Jeg er så veldig, veldig glad for at jeg for at jeg bor akkurat der jeg bor: landlig og fritt med både hus og hage. Tenk at denne vesle, vakre flekken i den store verden skulle bli akkurat min! Det er jo bare helt fantastisk!! Og at vi har fått laget til hage rundt huset, - og at jeg har et hus der, - og at jeg har en familie å dele den med....
2. Takk for mine friske skuldre.
Jeg har slitt mye med betennelse i skuldrene. For noen år siden ble jeg operert i den ene. Å starte plenklipperen har til tider vært en utfordring. Nå er jeg frisk, og takker for at jeg kan gjøre slike ting uten å kjenne smerte.
3. Takk for at jeg kan gå på føttene mine.
I fjor vår gled jeg ned en gresskråning og fikk begge føttene under meg. Avrevne muskelfibrer i begge lårene ble resultatet av det. Heldigvis røk ikke hovedfestet, men det var likevel ille nok. Fryktelig smertefullt, - og så mistet jeg nesten hele styrken i lårene. Jeg kunne ikke gå etterpå, og måtte trene meg opp igjen, - noe som tok lang tid. Men nå er jeg frisk - og takknemlig for alt jeg kan bruke føttene mine til!
4. Takk for alle mine tanker.
Når jeg går for meg selv og arbeider er det alltid MANGE tanker som surrer rundt i hodet mitt. På skolen i dag ble elevene ferdige med litt flere oppgaver enn jeg hadde tenkt, - oppgaver som også skal brukes i morgen. Da kan det være at vi har litt for lite til dem å holde på med. Dermed tenkte jeg ut et par nye som kunne være kjekke å bruke. Jeg er så takknemlig og glad for at jeg kan glede meg over å kunne være alene, at å arbeide med èn ting også kan gi energi til noe annet - samtidig!!
5. Takk for at vi har nok vann.
Etter endt arbeid var det påkrevd med en dusj! Tenk hvor heldige vi er som har alt det vannet vi trenger!!! Det er bare å skru på en kran, - og så er det der! Ja selvfølgelig - tenker du kanskje!! Nei! Det er ABSOLUTT ikke selvfølgelig! Det er MANGE, MANGE mennesker som ikke har tilgang til vann. Det er VI som er de heldige! Og på reise rundt omkring i verden, også i Europa, blir vi ofte anbefalt å KJØPE drikkevann. Her kan vi drikke rett fra springen! Jo, dette er virkelig noe å være takknemlig for!!
6. Takk for at jeg får være takknemlig!
Å få lov til å være takknemlig gir så mye glede! Å få lov til å se glede og skjønnhet i de små tingene i hverdagen, gjør dagene meningsfulle og vakre på en helt spesiell måte. Og det er ikke vanskelig. Start med deg selv og se deretter på verden rundt deg. Vi finner som regel det vi leter etter. Leter du etter gleder, så vil du også finne dem - det er jeg helt sikker på! Og en viktig ting til slutt: Det er aldri for sent å bli med på denne takkejakten! Du kan faktisk begynne akkurat nå!
Jeg er sikker på at den dagen jeg ble født må det ha vært både kuling og storm ute, og at jeg kom ut medvinds! I alle fall vurdert ut fra hårsveisen!
Den er både sta og bestemt, og helt uten evne til å forandre kurs! Til tider svært irriterende!! Til hverdags: fremoversveis! I selskap: fremoversveis! På fjelltur: Fremoversveis!
Da frisøren i går spurte meg om hva jeg ville gjøre med håret, spurte jeg henne om hun kunne trylle. Uten magiske hender er det ikke stort annet å gjøre enn å bestemme hvor langt ned i pannen medvindssveisen min skal treffe. Hun fant noen dominerende virvler fremme i pannen, og kom med det forslaget at det gikk an å barbere dem bort. Tenkte først at det kunne være en god idè, men etter å ha sett på hvor mye som var problemet fant vi ut at da måtte hele toppen fjernes. Vel, - da er det tross alt bedre å faktisk ha hår! Så fant jeg noe jeg kunne glede meg over likevel: Jeg HAR hår!!
Jeg endte opp slik! Litt kortere, og tvunget litt til sides med gelè av typen: "Holder frisyren fast som betong!"
Da vi i vår jobbet med måling med 5. klasse, laget jeg til disse oppgavene. De kan kanskje være kjekke å bruke som oppstartsaktivitet i matte også. Det er til sammen 9 ulike oppgaveark. Vi gjennomførte dette på MATEMATIKKENS DAG med blandet grupper fra 5.-7.klasse. Det ble en kjekk dag for både store og små!
Jeg har fått mange henvendelser med spørsmål om hva denne IKEA hyllen heter. Elevene mine har en slik på pulten sin. Dermed slipper de å måtte forlate plassen sin for å hente seg en bok. Dette sparer både tid og MYE småknuffing som lett oppstår i slike situasjoner.
Jeg sendte spørsmålet videre til IKEA, og her er svaret jeg fikk fra dem:
Her vil jeg vise deg - skritt for skritt - hvordan du legger bokbind på bøkene på den aller enkleste måten. Jeg anbefaler gråpapir. Det er kraftigere enn vanlig bokpapir, og så er det lett å skrive både navn og fag utenpå slik at det er tydelig hvem som eier boken. Unngå de billigste typene - som blir slitt etter ett par uker! Noen bokbind er så tynne at de går i oppløsning bare du ser på dem! Styr unna disse!!
Klipp bokbindet minst 2/3 større enn boken på både bredden og lengden.
Legg boken på denne måten, og brett godt inn som vist på bildet. Lag en god brett langs begge sidene.
Brett en god brett innover. Det er bare godt at denne blir bred. Da ligger boken stødig.
Putt boken inni bretten - som vist på bildet.
Brett papiret rundt hele boken. Det er viktig at boken da ligger sammenslått!!
Åpne den litt slik at du får brettet papiret innover. Ta boken til sides og brett den godt ned.
Nå må du bøye boken bakover slik at du får puttet den andre permen inn i denne bretten.
Tape sammen som vist på bildet. NB! Det er viktig at tapen IKKE kommer på selve boken, KUN på bokbindet!! Gjør dette på alle fire sidene.
Da var boken ferdig. Nå har den plass til å bevege seg inni papiret. Dermed unngår en at det legger seg i en bulk i ryggen når boken blir brettet ut. En kan også legge løse papir - eventuelt små skrivebøker inn i margbretten.
Skriv på både navn og fag med STORE, TYDELIGE bokstaver. Når en skal dele ut bøker er det et irritasjonsmoment når en må lete seg fram til hvor navnet står.
Skriv også navn og fag på ryggen. Det er da lett å få tak i rett bok når de ligger samlet i hyllene.
Slike oppgaver er gull verdt. De diskuterer, flytter på seg selv og hverandre, og prøver seg frem med ulike løsninger. Når de samarbeider får de som regel rett svar til slutt. De som har forstått systemet forklarer til de andre, og når de som strever litt får en problemstilling forklart på ulike måter av andre på sin egen alder, er det ofte lettere for dem å komme til forståelse.
Kan jo ta med denne også siden jeg først er i gang med matte. Dette skjemaet bruker vi først og fremst til tekstoppgaver, men også til andre oppgaver som kan være litt vanskelige å forstå. 
Her finner du PDF-fil på bokmål: Prosessnotat
Et oversiktsbilde av Voss jordbruksskule
Oppskrift:
Disse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Her hos oss blir kalvene født om høsten. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.
M
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.