Monthly Archives: juli 2015

“Mad cow”

Bondekona • 7. juli 2015

Today I laughed so my udder shooked and my milk drops dripped! My youngest daughter Lilly was out of control. We had to be out all day. The farmer's wife came as usual to bring us into the evening milking. Most of us went quietly and calmly - as usual, but Lilly went back and chewed on straws along the road. She's not three years yet, still only a heifer - so she's still a little playful and wanton

I'll let her tell on herself:

I went completely in my own thoughts while I was trying to get me some of the juicy stalks along the road. When I looked up again, the other disappeared. I ran after to find them again, when I suddenly discovered that the door to all my dreams had been opened! Maybe someone thought that we all had come in, - but fortunately - not I!

There the meadow lay open for me - with all its luscious green and marvelous grass. I wandered into it. My paradise! Ah so delicious it was to feel straws tickle me under the belly. First I had to run a lot - drunk on happiness! Actually I was quite filling, but surrounded by this huge and delicious dessert I just had to eat everything I could get in myself!

Suddenly I saw the farmer's wife come rambling. I think she was just as happy as me, because she jumped and ran and waved her arms. I was not quite sure if she wanted us to run a race, or if we were playing catch. I decided the last one, for that I do love best myself. And you must not think she would get me! Fortunately, I have four feets, and she just two.

You should have seen how fast we ran! I sprang first - and she afterwards - down the meadow behind the house, up the other side of the road, all along the large meadow there, back and above the road again. In some places the grass was so high that she could hardly see me. There I took my time to munching me a little again, but before she had come right up to me, I glanced slyly at her before I took another round. "You can not catch me," MOOO-ed I happy before I flew away.

But all that is fun must also come to an end. I was actually pretty tired of running. Finally I decided to go home. When I came up on the road again, looking beyond the meadow, I saw that I had made a beautiful pattern in the tall grass! It actually looked like a maze!

When I came to the barn door, I turned to look for the farmer's wife. I moo-ed a final "thank you for playing with me," before I went in and found my space. The last thing I saw was that she lay down in the grass. Maybe she would play hide and seek with her two daughters who had also come rambling ...

20150613_150151

Read and share! When you share, you will be helping me - as a new blogger - to find readers who may be interested in what I write about.

Thank you for your attention.

Registrering på blogglisten

Bondekona • 7. juli 2015

F5C5162B-A963-4524-B91C944702741E1B-A9F282A3-9332-411E-94A58C1AD4DE5A08

Ku “galskap”

Bondekona • 7. juli 2015

I dag lo jeg så juret mitt ristet og melkedråpene skvatt! Den yngste datteren min Lilly var helt på styr i dag. Vi hadde gått ute hele dagen og kost oss da bondekonen kom for å hente oss inn til kveldsstellet. De fleste av oss gikk stille og rolig inn - slik som vi pleier, men Lilly gikk bakerst og nappet i seg stråene langs vegen. Hun er ikke tre år enda, fremdeles bare en kvige, - så litt leken og vilter er hun fremdeles.

Jeg lar henne fortelle videre selv:

Jeg gikk helt i mine egne tanker mens jeg prøvde å få i meg noen av de saftige stråene langs vegen. Da jeg så opp igjen, var de andre forsvunnet. Jeg småsprang etter for å ta dem igjen, da jeg plutselig oppdaget at porten til alle mine drømmer var blitt åpnet! Kanskje noen trodde at vi alle hadde kommet inn, - men der tok de HELDIGVIS feil!!

Der lå bøen åpen for meg - med alt sitt grønne, saftige, vidunderlige gress. Jeg ruslet uti. Mitt paradis! Ååå så deilig det var å kjenne stråene kile meg under magen. Først måtte jeg springe en runde - i ren lykkerus! Egentlig var jeg ganske mett, men omgitt av en så stor og deilig dessert var det bare å hive innpå!

Plutselig så jeg bondekona komme springende. Hun var visst ilke lykkelig som meg, for hun hoppet og spratt og veivet med armene. Jeg var ikke helt sikker på om hun ville vi skulle løpe om kapp eller om vi skulle leke sisten. Jeg bestemte meg uansett for det siste, for den liker jeg best selv. Og du må ikke tro hun skulle få ta meg! Heldigvis har jeg fire føtter, og hun bare to.

Og kan tro vi sprang! Jeg foran - og hun etter - ned bøen, bak huset, opp på andre siden, over vegen, langs hele den store bøen der, så tilbake og over vegen igjen. Noen steder var gresset så høyt at hun nesten ikke kunne se meg. Da tok jeg meg tid til å jafse i meg litt igjen, men før hun var kommet helt bort, kikket jeg lurt på henne før jeg tok en ny runde. "Du tar ikke meg," rautet jeg glad før jeg fløy av sted.

Men alt som er gøy må også ta slutt en gang. Jeg ble faktisk ganske sliten av å løpe så mye. Til sist bestemte jeg meg for å gå hjem. Da jeg kom opp på vegen igjen og kikket utover bøen, så jeg at jeg hadde laget et vakkert mønster i det høye gresset! Det så faktisk ut som en labyrint!

Da jeg kom til fjøsdøren, snudde jeg meg for å se etter bondekona. Jeg rautet et siste "takk for leken," før jeg gikk inn og fant plassen min. Det siste jeg så var at hun la seg ned i gresset. Kanskje hun ville leke gjemsel med de to døtrene sine som også hadde kommet springende...

20150613_150151

Le(s) og del! Når du deler, hjelper du meg - som ny blogger - med å finne lesere som kan være interessert i det jeg skriver om.

Takk for oppmerksomheten.

Etterskriv: BT kom og laget en liten video ut fra dette innlegget. En artig liten film der kua fikk kamera på hodet. Filmen kan du se her.

My beloved children

Bondekona • 6. juli 2015

To my dearest daughters, and to all my young readers. I have something important to tell you:

Maria og Miriam

When we put you into the world, we chosed not only the joy of having a child, we also chose the pain. And yes - it is really painful to have children! Everyone knows that it is not good to be sick. And all parents also know that it is even worse when our children are sick. We would rather be sick self so that you can be spared - but we can not. So it is with many other things.

When you were little, and could not speak, - then it was extra painful when you cried and we did not understand why. Now when you have become youngsters, you do not longer weep when you are suffering, but you confronts us with silence - and smile. I think, that you think that you do not want us parents to get hurt. Therefore you will hide your pain for us. Dear youth !! This is TOTALLY WRONG !!

As parents, we have our rights! We have the right to rejoice with you when you are happy and to be proud of you when you succeed. But we also have RIGHT to the five sorrows: Knowing the Pain, Grief, Anger, Disappointment and Deceit. Do not hold this away from our lives!

We feel the pain when you are suffering - because we love you!
We feel Grief when you are unhappy - because we love you!
We feel the anger when you have done something wrong - because we love you!
We feel the disappointment when you have wronged us - because we love you!
We feel Deceit when you've broken the promises you gave us - because we love you!

But you should also know something very important: The five sorrows will end, but we will always love you.

Dear youth, and my dear beloved daughters! We will always be here - we parents - and we are willing to receive and share everything with you. Let us keep OUR rights - the right to feel both joy and pain together with you - and we'll let you keep YOUR rights - the right to live your own life - the right to make your own experiences and the right to commit your own fault!

We also have guilt to bear. With the same forgiveness that Jesus many times have given us, we will exert ourselves to forgive you. May his boundless love come into your hearts as well.

⁹ And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.

¹⁰ When Jesus had lifted up himself, and saw none but the woman, he said unto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee?

¹¹ She said, No man, Lord. And Jesus said unto her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.

John Chapter 8

Share if you have a child you want to tell this.

Mine elskede barn!

Bondekona • 6. juli 2015

Til mine aller kjæreste døtre, og til alle mine unge lesere. Jeg har noe viktig å si dere :

Maria og Miriam

Da vi som foreldre satt dere til verden, valgte vi ikke bare gleden ved å få et barn, vi valgte også smerten. Og ja, - det er virkelig smertefullt å ha barn! Alle vet vi at det ikke er noe godt å være syk. Og alle vi som er foreldre, vet også at det er enda verre når barna våre er syke. Da skulle vi ønske at vi selv kunne bære det slik at dere slapp, - men slik er ikke livet laget. Slik er det også med mange andre ting.

Da dere var små, og ikke kunne snakke, - da var det ekstra vondt når gråten ikke ville stilne, og vi ikke forstod hvorfor dere gråt. Nå når dere er ungdommer, møter dere oss ikke lenger med gråt når livet butter imot, men med taushet - og smil. Jeg tror dere tenker som så, at dere ikke vil gjøre oss foreldre vondt med å vise deres egen smerte. Kjære ungdom!! Dette er HELT FEIL!!

Som foreldre har vi noen rettigheter! Vi har rett til å glede oss sammen med dere når dere er glade og til å være stolte over dere når dere lykkes. Men vi har også RETT til de fem S-ene: Å kjenne på Smerte, Sorg, Sinne, Skuffelse og Svik. Ikke hold dette borte fra livene våre!

Vi kjenner på Smerte når dere har det vondt - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Sorg når dere er ulykkelige - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Sinne når dere har gjort noe galt - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Skuffelse når dere har gjort imot oss - fordi vi elsker dere!
Vi kjenner på Svik når dere har brutt løftene dere gav oss - fordi vi elsker dere!

Og så skal dere vite noe veldig viktig: DE FEM S-ENE GÅR OVER, MEN KJÆRLIGHETEN VARER VED.

Kjære ungdom, og kjære elskede døtrene mine! Vi er her - vi foreldre - og vi er villige til å ta imot og dele alt med dere. La oss få beholde VÅRE rettigheter - retten til å føle både glede og smerte - så skal vi la dere få beholde DERES rettigheter - retten til å leve deres eget liv, - retten til å gjøre deres egne erfaringer og retten til å begå feil!

Del dette om du har et barn du elsker over alt på jord.

Party game for all ages

Bondekona • 5. juli 2015

When I was leading a summer party, I made a breeze that was handsome for all to participate in, young, adult and elderly. It is also suitable to play that game with students, in children's parties, weddings - and whenever someone would do something fun together.

My version of the 50-game is as follows:

Instead of spending a lot of time making all 50 questions yourself, I let guests create their own questions. I wrote out 50 numbered sheets. (First attachment) All guests were told to write their name on the sheet, and make a question about themselves - with three alternative answers. The manager needs to know which option is right. This must be marked in the answer key. (Last attachments)

The sheets were collected, and then I got a little help of some young people to hang them up both outside and inside the house. If the game should be extra hard, sheets can be laid so that they must be reversed for someone to be able to see what number it is.

The whole assembly were split into age groups mixed with about 5 per team. The game can be implemented in three ways:

1. Fastest Time:

Use two dice. One from each team will come forward and throw the dice. No one is allowed to start until everyone has done this. The dice are summed, and then the groups find the sheet with this number. Example: The dice showing 2 and 4. This will be 6. The group will then find sheet No. 6.

When the group will answer a question, everyone must get back to the manager. (If there are very many groups you may want to have two or three leaders who stand in different positions to accommodate them. All managers must have a key.)

If the group answers correctly, they are allowed to throw both dice again, and then adds this figure to what they already have. Example: The dice showing 1 and 3. The sum of 4. They were on post 6. 6 + 4 = 10. The group will now find sheets no. 10

If they answer incorrectly, they were only allowed to throw one dice, and then adds this figure to what they already have.

The group that first comes to Record No. 50 are the winners. The manager can then decide whether he will quit, or he will hold on to the 2nd and 3rd place is named ...

2. Whoever takes a little longer:

Use one dice. The same procedure as above, but if the group answers incorrectly, they must roll the dice until they get 1, 2 or 3. If the group answers correctly, they may only roll once, or they can roll until they get 4, 5 or 6.

3. Whoever takes the longest time:

Use one dice, but when the group answers incorrectly, they must go back as many records as the dice shows. Ex: If the group has answered wrong on post 12 and trills a four, they must answer questions 8 next time.

50-leken fasi — Lederen krysser av for rett svar etter hvert som han får inn spørsmållappene.

Another variant is to conduct game with students after working with a particular topic, and allows students to create questions for this.

Please share this post if you think anyone can enjoy this game.

Here are the 50 questions sheets: 50 leken - til utfylling

Here is the answer key that must be filled: 50 leiken fasit - til utfylling

Selskapslek for alle aldre

Bondekona • 4. juli 2015

Jeg ledet sommerfesten på bedehuset i år. Da laget jeg til en lek som var kjekk for alle å være med på, både unge, voksne og eldre. Denne leken passer også godt å gjøre med elever, i barneselskap, bryllup - og ellers der hvor en samles og vil gjøre noe gøy sammen.

Min versjon av 50 leken er som følger:

I stede for å bruke masse tid på å lage alle 50 spørsmålene på forhånd, lot jeg gjestene lage sine egne spørsmål. Jeg skrev ut 50 nummererte ark. (Se vedlegget) Gjestene fikk beskjed om skrive navnet sitt på arket, og lage et spørsmål om seg selv - med tre ulike svaralternativ. Jeg måtte få vite hvilket alternativ som var det rett. Dette krysset jeg av i fasiten.

Arkene ble etterpå samlet inn, og så fikk jeg hjelp av noen ungdommer til å henge dem opp både ute og inne. Dersom en vil gjøre leken ekstra vanskelig, kan lappene henges/legges slik at de må snus for at en skal kunne se nummeret.

Hele forsamlingen ble delt inn i aldersblandet grupper med ca 5 på hvert lag. Leken kan gjennomføres på tre måter:

1. Den som tar kortest tid:

En bruker da to terninger. Èn fra hvert lag får komme frem og kaste terningene. Ingen får starte før alle har gjort dette. Terningene summeres, og så skal gruppene finne posten med det nummeret på. Eks: Terningene viser 2 og 4. Det blir 6 til sammen. Gruppen skal da finne post nummer 6.

Når gruppen skal svare på en post, må de komme samlet tilbake til lederen. (Dersom det er veldig mange grupper kan det være lurt å ha to eller tre som står på ulike plasser for å ta imot dem. Alle lederne må ha en fasit.)

Dersom gruppen svarer rett, får de kaste begge terningene på ny, og legger så dette tallet til det de hadde fra før. Eks: Terningene viser 1 og 3. Summen blir 4. De var på post 6. 6 + 4 = 10. Gruppen skal nå finne post nr. 10

Dersom de svarer feil, får de bare kaste en terning, og legger dette tallet til det de hadde fra før.

Gruppen som først kommer til post nr. 50 har vunnet. En kan da velge om en vil avslutte, eller om en vil holde på til 2. og 3.plass er kåret...

2. Den som tar litt lengre tid:

En bruker da bare èn terning. Samme fremgangsmåte som over, men dersom en svarer feil må en trille til en får 1, 2 eller 3. Dersom en svarer rett får en bare trille en gang, eller en kan trille til en får 4, 5 eller 6.

3. Den som tar lengst tid:

En bruker også her bare èn terning, men når en svarer feil må en gå tilbake så mange poster som terningen viser. Eks: Dersom gruppen har svart feil på post 12 og triller en firer, må de svare på på post 8 neste gang.

En annen variant er at en gjennomfører leken med elever etter å ha arbeidet med et emner, og lar elevene lage spørsmål til dette.

Del gjerne dette innlegget dersom du tror noen kan ha glede av leken.

Her finner du de 50 spørsmålsarkene: 50 leken - til utfylling

Her er fasiten som må fylles ut: 50 leiken fasit - til utfylling

Følg Bondekonen på facebook her, og få mange flere undervisningstips 🙂

Read and share. Please! For all farmers in the world.

Bondekona • 3. juli 2015

Hello. I have something important to tell you. It's actually about life or death - and it could be YOU who decides whether I will live or not! Before I tell anything more, I'll tell you who I am: My name is Heidi and I am six years old. I live on a small farm on the west coast of Norway, along with all my friends, two daughters and the people who care for us. There I have a simple, but good life. I get food and care several times each day.

My story, is not pleasant. I should have three daughters here with me, but the youngest, Rosa, died three years ago. She only managed to get one calf. She was a beautiful and vigorous heifer with lots of milk, - and should have a long life ahead to live. That we all must die, is something I have reconciled, but what makes me upset - even angry - is the way she died.

It started when she stopped eating. We stood next to each other, and I asked her why she would not have food. "It hurts inside my stomach," she sighed quietly. We tend not to make so much fuss when we are in pain. We suffer mostly in silence, but I could look at her how painful she was. After being milked she lay down at once, and shortly after she got fever. The farmer got the vet and she was examined thoroughly. Rosa was silent, with her eyes closed. I licked her to comfort her as best I could, but I could not take away her pain.

The vet said words such as "glass" and "operation." I do not know what they meant, but she got an injection that made her sleep. Afterwards they cut her stomach. I think they should try to sort out what was wrong.

The operation was not successful. Rosa had got several large pieces of glass into her stomach. They had torn up all over the inside. I could not avoid seeing the ugly wounds she had received.

The vet went. There was nothing more he could do.

The two girls on the farm entered. They clapped Rosa and spoke to her with gentle voices. I could see that they cried. Then I heard the sound of a big car, and another man entered. Then the girls were not allowed to be there anymore.

The farmer and the man talked. Rosa was no longer able to stand on her legs. The words "Emergency slaughter" was said. Then something bad happened . The worst thing I've ever experienced! Something a mother never, never should experience! The man had something in his hand which he held against Rosas head. There came a horrible bang, and afterwards the entire body of Rosa collapsed. Afterwards there was a lot of blood coming out of her head.

I can not tell all the details about what happened next. It was so painful that I had to turn myself away. They got Rosa out, and then she was gone! My beautiful Rosa! So kind and friendly.

Why did Rosa die? Just because someone had thrown a bottle of glass on the meadow. When the farmer collects grass with the forage harvester, he can not be able to see whats hidden in the tall grass. Glass and metal crushes and mixes with the grass inside the silo. Thereby it comes to our food during the winter. The only Rosa did was to eat the food she was served. Food with pieces of broken glass!

Last year I ate metal, but I was lucky! When the vet came, I had to swallow a big hard lump. "Magnet," he called it. It would bring the metal through all my four stomachs and get it out. Yeah, they came out, but the sharp metal edges made several wounds inside me. And on it`s way out, it made a big gash on the unmentionable place!

How would you react if I came and put pieces of glass into your child's soup, or if I let thumbtacks under your cheese? I think you would be angry - and with good reason. But remember, it is just as bad for us as it will be for you!

Next time you've been drinking what ever you have in your bottle or your box: Please do not throw it out of the car window! Please think carefully! Maybe I'll have it served - in pieces - during the winter and must pay for it with my life. Throw it in a safe place. Would it be too difficult for you?

That Rosa died costed my farmer a lot of money. He also lost a lot of money on all the milk Rosa should have given him. The fact that I got metal in my stomach costed a lot of money too. The vet had to come several times, and I lost much of my milk. Rosa will never come back to me, but many other lives can be saved if everyone takes responsibility for their own actions.

I am looking forward to my summer holidays. For two months I'll be out and enjoy myself with delicious, juicy grass. I also hope that I can live without fear through the winter for what I will find inside my food.

Please share my story - in memory of Rosa, and with the hope that everyone who reads this will think before they throw something out of the car window again.

Thank you for your attention.

(I am a Norwegian cow, so my English is not quite perfect. I apologize - but usually I say only - moo)

Les og del! Vær så snill!!

Bondekona • 3. juli 2015

Hei. Jeg har noe viktig fortelle deg. Ja, det handler faktisk om liv eller død, - og det kan være DU som avgjør om jeg skal få leve eller ikke! Før jeg sier mer om det, skal du få vite hvem jeg er: Jeg heter Heidi og er seks år gammel. Jeg bor på en liten gard på vestlandet, sammen med alle vennene mine, to døtre og folkene som steller oss. Der har jeg et enkelt, men godt liv. Jeg får mat og stell flere ganger om dagen. Snart skal jeg jelles ut og dra på sommerferie. (Hva det er skal jeg fortelle om en annen gang.)

Det jeg skal fortelle om nå derimot, er ikke så hyggelig. Jeg skulle nemlig hatt tre døtre her sammen med meg, men den yngste, Rosa, døde for tre år siden. Da hadde hun bare fått en kalv. Hun var en vakker og sprek kvige, med masse melk, - og skulle hatt et langt liv foran seg. At vi alle en gang skal dø, er noe jeg har forsonet meg med, men det som gjør meg opprørt - ja faktisk også sint, - er måten hun døde på.

Det startet med at hun sluttet å spise. Vi stod ved siden av hverandre, og jeg spurte henne hvorfor hun ikke ville ha mat. "Det gjør så vondt i magen min," sukket hun stille. Vi kyr er slik at vi pleier ikke å lage så mye styr når vi har det vondt. Vi lider for det meste i stillhet, men jeg kunne se på henne hvor vondt hun hadde det. Etter å ha blitt melket la hun seg ned med en gang, og etter kort tid fikk hun feber. Bonden vår fikk tak i dyrlege, og hun ble undersøkt grundig. Rosa lå helt stille, med øynene lukket. Jeg slikket henne for å trøste så godt jeg kunne, men jeg kunne ikke ta bort smertene hennes.

Dyrlegen sa ord som "kvast" og "operasjon." Jeg vet ikke helt hva de betydde, men hun fikk en sprøyte som gjorde at hun ble helt stille. Etterpå skar de i magen hennes. Jeg tror de skulle prøve å ordne opp i det som var galt.

Det gikk dessverre ikke. Hun hadde fått i seg flere store glassbiter. De hadde revet opp hele magen hennes innvendig. Jeg kunne ikke unngå å se de stygge sårene hennes. Dyrlegen gikk. Det var ikke noe mer han kunne gjøre.

De to jentene på garden kom inn. De klappet Rosa og snakket til henne med milde stemmer. Jeg kunne se at de gråt. Så hørte jeg lyden av en stor bil, og en annen mann kom inn. Da fikk ikke jentene lov til å være der lenger.

Bonden og mannen snakket sammen litt. Rosa var ikke lenger i stand til å stå på bena sine. Ordet "nødslakte" ble sagt. Så skjedde det noe fælt! Det verste jeg har opplevd! Noe en mor aldri, aldri burde oppleve! Mannen hadde noe i hånden som han holdt mot hodet til Rosa. Det kom et fryktelig smell. Hele kroppen til Rosa sank sammen, og så kom det blod ut av hodet hennes.

Jeg orker ikke å fortelle alle detaljene om hva som skjedde etterpå. Det var så vondt at jeg måtte snu meg bort. De fikk Rosa ut på et vis, og så var hun borte! Vakre, gode Rosa! Så snill og vennlig.

Hvorfor døde Rosa? Jo fordi noen hadde kastet en glassflaske på bøen vår. Når bonden kjører gresset inn med forhøsteren klarer han ikke å se hva som ligger gjemt i det høye gresset. Glass og metall knuses og blander seg med gresset som skal inn i siloen. Dermed kommer det i maten vår til vinteren. Det eneste Rosa gjorde, var å spise maten hun ble servert. Mat med knuste glassbiter i!

I fjor fikk jeg i meg noe metall, men jeg var heldig! Da dyrlegen kom fikk han meg til å svelge en stor hard klump. "Magnet," kalte han det. Den ligger i magen min fremdeles, med alle metallbitene rundt seg. Noen biter kom seg også gjennom alle de fire magene mine og ut. De skarpe metallkantene klarte å lage flere sår inni meg på vegen, og den største biten klarte også å lage en stor flenge på det unevnelige stedet!

Hva hadde du sagt om jeg kom og puttet glassbiter i suppen til barnet ditt, eller om jeg la tegnestifter under pålegget? Jeg tror du ville blitt sint, - og med god grunn. Det er ikke noe bedre for oss!

Neste gang du har drukket opp det du har i flasken din eller boksen din: Vær så snill å ikke kaste den ut av bilvinduet! Tenk deg godt om! Kanskje er det jeg som får den servert - i småbiter - en gang i løpet av vinteren og må bøte med livet. Ta den med deg til et sikkert sted. Det kan vel ikke koste deg så mye?

At Rosa døde kostet bonden min mange penger. At jeg fikk metall i magen kostet også mange penger. Dyrlegen måtte komme flere ganger, og jeg mistet mye av melken min. Rosa får jeg aldri tilbake, men mange andre liv kan bli spart dersom alle er med på å ta ansvar.

Nå gleder jeg meg til sommerferien. I to måneder skal jeg være ute og kose meg med deilig, saftig gress. Så håper jeg at jeg kan få leve uten frykt i vinter for hva jeg skal finne i maten min.

Vær med og del min historie - til minne om Rosa, og i håp om at alle som leser vil tenke seg om før de kaster noe ut av bilvinduet sitt igjen.

Takk for oppmerksomheten, og velkommen tilbake.

Etterskriv: BT var her og laget til en liten video ut fra dette innlegget og et annet som heter Ku "Galskap." Denne videoen kan du se her.

Ta en titt på fb.siden min her, og velkommen som medlem du også 🙂

Enda mer arbeid som skal gjøres…. Still more work to do …

Bondekona • 3. juli 2015

Et viktig arbeid som må gjøres en eller to ganger i løpet av sommeren, er å slå med ryddesag langs strømgjerdene. Dersom det legger seg mye gress på strømtråden, vil strømme miste effekten, - noe som igjen fører til at kyrne vil tråkke over og dermed komme på områder hvor de ikke skal være.

An important work to be done once or twice during the summer, is cutting the grass with brushcutter along the electric fences. If it settles a lot of grass on the electrical thread, then the electricity will lose its effect, - which leads to that the cows will trample over and get to areas where they should not be.

Her er jeg på veg med alt utstyret. Here I am with all the equipment.

Slik ser det ut etter at gresset er slått. How it looks after the grass is cut.

Dette er en av bondens store fiender. Høymola kan få 9000 frø på hvær plante. Disse frøene overlever både kumangen og flere vintre i møkkakjelleren. Dersom de kommer i forhøsteren sprer de seg noe kollosalt når vi skal kjøre møkk året etter. Vi prøver derfor å ta bort så mange som mulig av dem. — Dette er en av bondens største fiender. Høymola kan få 9000 frø på hvær plante. Disse frøene overlever både kumangen og flere vintre i møkkakjelleren. Dersom de kommer i siloen, vil de spre seg når vi skal kjøre møkk året etter. Vi prøver derfor å ta bort så mange som mulig av dem. This is one of the farmer's greatest enemies. Rumex longifolius can get 9,000 seeds from each plant. These seeds survive both the cows stomachs and several winters in the dirt basement. If they come into the silo, they will be spread over the meadows when we drive out the dung next year. We try to take away as many of them as possible.

Det er tungt arbeid å slite dem opp med roten. På de store plantene tar jeg bare av toppene med alle frøene. **It's hard work to drag them up by the roots. From the biggest plants I just take off the tops of the plants with all the seeds in.**

Kyrne er nyskjerringe dyr. De følger etter for å se hva som skjer, og de kommer gjerne bort for å hilse på. **The cows are always nosy. They follow me for to see what happens, and they often come up to me to say hello.**

Ut med båten – The boat to the fjord

Bondekona • 1. juli 2015

Endelig er båten HELT ferdig!! Du verden hvor lang tid det tar å få gjort ferdig de siste småtingene! Det er stor forskjell på "nesten ferdig," og "ferdig!" "Nesten ferdig" betyr at en bare skal vaske over putene, få bort litt grønske på presenningen, ta finpussen på utsiden, koble til batteriet, fylle opp tanken, se at alt virker, finne frem redningsvestene, finne nøklene, smøre hengelåsen, få alt på plass, feste båten - og så - endelig - er båten klar!

Finally the boat is COMPLETELY finished !! It's strange how long it takes to finish the last little things! There is a big difference between "almost done" and "done!" "Almost" means that I should just wash the pads, clear off a little greenery on the tarpaulin, wash away the last stains on the outside, connect the battery, fill up the tank, see that everything works, find life jackets, find keys, lubricate the lock, get everything in its place, attach the boat - and so - finally - the boat is ready!