...må definitivt være å sole seg!! OG den mest kjedelige!!!! Hva er egentlig poenget med å bli brun - helst veldig brun? Blir vi egentlig så mye vakrere av det? Blir vi snillere? Blir vi kjekkere å være sammen med? Får vi noe annet igjen enn en raskere aldrende hud og større risiko for hudkreft?

Og hvorfor er det ekstra viktig at magen må bli brun? Magen, og andre kroppsdeler som vi dekker til 99% av året? Må si at jeg aldri har skjønt meg helt på dette "Må bli brun" hysteriet. Jeg elsker å ta et bad,  både i sjø og vann, - og å ligge på stranden lenge nok til at en blir tørr igjen går an, - men alt som er mer enn det er bare kjedelig!!

Å reise på strandtur/badetur/grilltur med familie eller venner, - gir mening. Men å ligge stille kun for å bli brun....

I dag endte jeg opp i skyggene av et tre med en bok, mens jentene lå i solen og grillet seg. Da hadde jeg gjort det som ellers kunne gjøres av å utforske området, ta bilder (uten å sjenere de andre solstekene), og gå tur.

Jeg så to ting på turen som fristet. Denne solsengen, med skyggetak var den ene tingen. Er en først nødt til å oppholde seg på et slikt sted, er det iallfall greitt å få skygge over ansiktet slik at en kan lese, løse sudoku eller gjøre noe annet meningsylt! 

Det andre var denne saken som kan stikkes ned i bakken, og være støtte for en parasoll. Dermed kan flere få glede av skyggen, - samt jeg mistenker ikke så mange andre av "mine" for å ville benytte seg av det!

En deilig is, med sjokolade, krem og kjeks - er en av sommerlivets gleder som bare må nytes!

Himmel, sjø og land er dessuten alltid et godt motiv for vakre bilder, så noen gleder fikk jeg da ut av dagen!

Ønsker alle - både hvite og brune - en fortsatt strålende sommerdag!