Da jeg var barn, hadde vi en i familien som arbeidet i det som da het "Misjon bak jernteppet," - nå Steffanusalliansen. De gangene han besøkte oss, hadde han alltid mye å fortelle om ting han hadde vært med på eller hørt om fra de lukkede landene; om smugling av bibler, hvor farlig det var for de kristne å holde møte, om forfølgelse, fengsling og tortur.

 

Jeg kunne ikke forstå hvorfor det skulle være forbudt å tro på en Gud som bare var god! En som hadde gitt sitt eget liv til frelse for syndere, en som stod med åpne hender for å ta imot enhver som søkte ham!

Jeg fikk også flere barnebøker som skildret veldig levende hvordan barna hadde det. Èn bok handlet om to søsken som ba til Jesus om at de måtte få en bibel, og hvordan den ble gitt dem på underfullt vis.

Alt dette var med på å skape en nød i meg for de forfulgte kristne, og jeg ber fremdeles daglig om at Gud på en særskilt måte må være nær og hjelpe de som lider for hans navns skyld.

Hvordan kan nye mennesker ønske å bli kristne under slike forholdt? For det hørte vi også om, og hører stadig om - at i områder med forfølgelse - vokser menighetene. Hvordan kan DET være mulig? Hvem vil vel frivillig VELGE et liv hvor de setter både seg selv og familien sin i fare?

Dette kan ikke forstås på en naturlig måte. Den eneste forklaringen er at Den Hellige Ånd får får plass i hjertene. At han får åpenbare hvem Jesus er og hva han har gjort, - og dermed fødes troen og det nye livet.

Men hvorfor er det så lite vekst i menighetene våre? Skulle ikke alt ligge til rette for det? Det er nok mange rette svar på dette spørsmålet. Selv tror jeg at ett av svarene er at vi har det FOR godt. "Det skal god rygg til for å bære gode dager," heter det i et ordspråk. Jeg tror vi sliter med mange ulike "ryggplager" i menighetene våre i dag. Vi er rike på så mange måter. Vi har alt vi trenger, og mer til. Og så har vi så mye vi kan fylle livene våre med om vi skulle kjenne på ensomhet. Det er ikke plass til noe mer! Det er heller ingen nød i oss som søker etter mening med livet. Meningen er bare å leve! Her og nå! I dag har jeg alt jeg trenger. I dag er livet mitt fylt opp med gjøremål. I dag kan jeg fylle pausene mine med å se gjennom verden via internett.

Som barn skrev vi i minnebøkene til hverandre: "Eier du Jesus da eier du alt. Mister du Jesus, da mister du alt." Rikdom måles ikke alene i materielle goder. Jeg skulle ønske alle mennesker kunne få del i den rikdommen som ene og alene Jesus kan gi: Tilgivelse for all synd, omsorg for hele livet, ikke bare det åndelige, - og den glede som venter oss når vår tilmålte tid her er over.

Jeg vil be sammen med Agur, i èn av dagens bibeltekser:

7 To ting vil jeg be deg om,
dem må du ikke nekte meg før jeg dør:
8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg,
og gi meg verken armod eller rikdom,
men la meg få den mat jeg trenger.
9 Ellers kunne jeg bli så mett
at jeg fornektet deg og spurte:
«Hvem er Herren?»
eller bli så fattig at jeg stjal
og forbannet min Guds navn.

Ordsp 30,7-9

La oss også be sammen for den forfulgte kirke, at de må bli bevart i troen - til tross for de farer de står i. Og la oss be for oss selv, at vi må bli bevart i troen - til tross for den rikdom vi har, som så lett vil sette Jesus på sidelinjen.

 

For å komme til Steffanusalliansen sin fb side, kan du klike her.