Tell dine velsignelser: Balanse

Det gikk noen år fra jeg først ble sykemeldt til jeg ble uføretrygdet. I denne prosessen hadde jeg hele tiden et sterkt og brennende ønske om å klare å bli værende i yrkeslivet. Jeg jobbet hardt med meg selv for å klare det, men måtte til sist erkjenne at jeg ikke hadde krefter til det. I mitt hodet var det slik at KUN ved å være yrkesaktiv, ville jeg kunne være en giver i samfunnet. Å bli uføretrygdet, var etter min definisjon, å bare være en mottaker. Det var både et nederlag, og en veldig stor belastning.

Nå ser jeg annerledes på dette. Jeg har lært at det finnes mange måter å bidra inn i samfunnet på, enn gjennom betalt arbeid. Jeg kan være en giver på andre arenaer, som også er viktig for samfunnet. I de periodene jeg ikke klarer å GJØRE så mye, kan jeg likevel være en giver ved å være takknemlig.

Min kjære mormor fikk slag, og var pleiepasient i mange år. Hun mistet dessverre også språket, men selv uten ord uttrykte hun takknemlighet for hver minste ting som ble gjort for henne. Etter at en pleier hadde ristet opp putene bak hodet hennes, tok hun denne i hånden, fikk blikkontakt og smilte takknemlig for den vesle gesten. Hun forble en stor takknemlighetsgiver helt til sin siste dag.

Nå er jeg med i ulikt frivillig arbeid, blant annet arbeid rettet mot barn og unge, psykisk utviklingshemmede og norskopplæring for fremmedspråklige. På denne måten kan jeg få være med å bidra til å "Bygge landet."

I dag fikk jeg ha ski på beina for første gang i 2022. Jeg hadde fryktet at dette året skulle gå inn i historien som året uten skiopplevelse, men så fikk jeg denne fantastiske opplevelsen i dag. Jeg hadde avtalt å gå en tur med en venninne, men kjente at det ble for krevende å kjøre noe sted i dag. Dermed ringte jeg henne og spurte om hun ville komme hit, så kunne vi gå på ski her. Jeg hadde utstyr her hun kunne få låne. Hun ville svært gjerne gå på ski, men hadde ikke utstyr til det hjemme (det var på hytten), og om hun hadde hatt, hadde hun ikke hatt overskudd til å hente det frem. Dermed ble vi både givere og mottakere for hverandre i dag begge to.

Jeg er velsignet som får lovt til å motta så utrolig mye godt, fra både familie, venner og samfunn. Og jeg er også velsignet som får anledning til å være giver mot både familie, venner og samfunn. Så er balansen opprettet. Selv om det ikke er slik jeg tidligere så for meg at det måtte være for å være i harmoni, vet jeg nå at livet heldigvis har mer enn èn rett veg.

Også i livet med Gud er det en balanse. Den synges det om i denne vakre sangen:

Fortsatt god lørdag til alle mine lesere 🙂