Tell dine velsignelser: Vennskap

Jeg har tidligere skrevet om gleden ved tilhørighet, og betydningen av kvantiteten av bekjente, - altså hvor viktig de som er litt i periferien i livet mitt er for meg. I dag vil jeg gi en hyllest til de nære og kjære vennene mine. Jeg skulle gjerne nevnt dere ved navn alle sammen, men dette er ikke stedet for å gjøre det. Du vet selv hvem du er. Og til deg som ikke er min venn, så vil jeg tro at du er noen andre sin som vil kunne si dette til deg, eller at du kanskje har noen du vil gi den samme takken til.

Kjære venn.

Takk for dine store ører. Takk for dine omsorgsfulle ord. Takk for hånden din, som holder meg oppe når jeg faller. Takk for at du er der. Uansett. Takk for tilgjengelighet. Takk for stillhet. Takk for alt du gir. Takk for at jeg også får gi til deg. Takk for turer sammen. Takk for latter. Takk for tårer. Takk for alt du ikke sa. Takk for at du viser veg. Takk for at jeg får vise veg for deg. Takk for alle dine bønner for meg. Takk for at du vil meg vel. Takk for at du sier ifra. Takk for at du stanser meg. Takk for at du ønsker meg. Takk for at du kommer. Takk for at du tar meg med. Takk for alt du deler. Takk for at du ringer. Takk for at du svarer. Takk for at du spør. Takk for at du våger. Takk for at du tilgir, og takk for at du blir.

Kjære venn. Uten deg i livet, ville det vært et tomrom som ingen andre kan fylle. Takk for at du er med på å gjøre meg hel.

Jeg er rikt velsignet som får ha deg til venn!

Takk!