Tell dine velsignelser: Kvantiteten

Jeg går gjennom gangen på kjøpesenteret. Med ett kommer det en person, i stor begeistring, hastende mot meg, som både smiler og vinker. Jeg stanser og ser uforstående på ham. Jeg løfter hånden forsiktig til en liten hilsen og koster på meg et undrende smil. Hjernecellene arbeider på spreng, men det er ikke noe gjenkjennende med vedkommende, og jeg forstår derfor ikke hvorfor han er så i ekstase over å se meg. Forundringen varer ikke mange sekundene, for i det han kommer nærmere, ser jeg at blikket søker FORBI meg. Like bak meg kommer en annen seilende bortover, i samme begeistring som førstnevnte, og jeg blir et nærgående vitne til et hjertelig gjensyn mellom de to.

I dagens stykke er jeg den førstnevnte, den som kommer med glede og begeistring mot deg, men du trenger ikke snu deg for å se etter hvem det er jeg smiler til. Smilet mitt, og gleden min er til DEG.

Til deg som leser, både deg som jeg aldri har møtt, du som er i min bekjentskapskrets, du som er familie, og du som er min venn: På samme måte som dirigenten trenger et orkester, eller et kor for å utføre sin gjerning, er heller ikke det jeg skriver noe uten deg som leser. Jeg trenger ikke mange, men jeg trenger deg. Takk for at akkurat du kikker innom og leser. Det er du som gjør at skrivingen min får verdi.

Til deg som gir meg en likes, og til deg som kommenterer: Ekstra takk til deg. Selv om jeg ser at det er en del som leser, betyr det noe ekstra å få en respons tilbake. Det både motiverer og inspirere til videre skriving på en særskilt måte.

Det var helt impulsivt at jeg gav meg selv den utfordringen å skrive et stykke hver dag i desember. Hvert stykke er skrevet på den aktuelle dagen. Jeg har ingen "bank" liggende jeg kan hente noe fra. Jeg vet heller ikke fra dag til dag hva som kommer, men når dagen er der, vet jeg hva jeg skal skrive. Det kommer på underlig vis til meg.

Denne vennekalenderen fikk jeg til bursdagen min for noen år siden. Den står fremdeles fremme, og hver dag får jeg et ord som minner meg om vedkommende, og om verdien av ekte vennskap. Selv om de nære, dype, fortrolige vennskapene betyr mye for meg, betyr også du som er litt mer i bakgrunnen mye.

Når jeg går med handlekurven min gjennom hylleradene på Rema 1000, får jeg alltid noen gode ord og varme smil med meg fra betjeningen. Mens jeg legger brød oppi vognen, stanser en tidligere kollega og hilser. Mens jeg funderer på hvilken shampoo jeg skal velge, får jeg et nikk og et smil fra en tidligere korpspappa, og ved kassen kommer jeg i kø med en tidligere elevmamma, og jeg får høre litt nytt om livet til denne. Mange av de som tidligere var en viktig del av livet mitt, er nå fadet ut, men de er der fremdeles likevel, som en del av helheten min. De er alle tråder i bakgrunnsteppet mitt.

I dag er det min dag, og i dag runder jeg altså hele 55 år. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle dere som på ulikt vis husker på meg i dag. Hvert år forundrer jeg meg over alle som skriver en hilsen til meg på fb. Er det noe jeg absolutt ikke er flink til selv, er det å sende en hilsen til deg når du har bursdag. At du likevel husker på meg og sender meg noen gode tanker, betyr mye. Jeg leser hver eneste hilsen med stor glede, både den som er fra deg som er litt uti periferien i livet mitt, og den som er fra deg min venn. Takk til dere alle sammen.

Selv om nære venner er noe av det viktigste i livet mitt, er også kvantiteten av bekjente til stor velsignelse. Jeg trenger dere alle sammen 🙂