10. Desember – De gamle

•

Tell dine velsignelser: De gamle

Jeg diskuterte en gang med en venninne, hvor gammel en var når en gikk under kategorien "gammel." Jeg tenker at vi var i 7-8 års alderen da denne diskusjonen fant sted. Min venninne var helt bestemt på at de som hadde passert 30 år, var gamle. Jeg tenkte da på min far som var omtrent på den alderen, og min mor som var noen år yngre, og var ikke helt overbevist om at de passet med "Gammel" stempelet på seg helt enda. Derfor tok jeg godt i, og svarte tilbake, at nei, folk var ikke gamle før de var førti. Men DA var de gamle! Helt sikkert!

Vel, - det kommer nok ikke som en overraskelse på noen at dette synet har forandret seg betraktelig. Nå synes jeg det er vanskelig å vite hvem som i det hele tatt skal defineres inn i kategorien Gammel. Det er ikke bare grå hår, rynker og alder som er avgjørende faktorer i denne sammenheng, men like mye vitalitet og livsglede.

I yngre dager hadde jeg også lett for å tenke at gammel var synonymt med kjedelig. Dette er også et syn som har endret seg betraktelig. Jeg forstår ikke helt hvor jeg hadde denne oppfatningen ifra, for de Gamle jeg kjente som barn, var stort sett bare omsorgsfulle, hyggelige og gode mennesker.

Akkurat nå sitter disse to "Gamle" i stuen og småprater mens jeg har gjemt meg på kjøkkenet for å skrive dagens stykke. Mor til venstre, og svigermor til høyre. Skrivingen går litt trått, for det er litt koselig å bare sitte her og lytte etter lyden av stemmene deres og småpraten og latteren. "Hvordan går det med..." "Jo, takk... " "I det siste har jeg..." "Nei, så hyggelig..."

Nå, hvor jeg selv har passert middagshøyden, og er laaangt inne i kategorien gammel etter min barnlige definisjon, må jeg si at de eldre som er og har vært i livet mitt, har vært meg til stor velsignelse. Kjedelig har blitt byttet ut med verdighet, ro, tillit, trygghet og visdom. De fleste som har noen år bak seg, har også ulike erfaringer med i minnebøkene sine som gjør dem bedrer rustet til å utvise forståelse for andres ulike ståsteder og behov.

Det er nå mange år siden mormor og morfar døde, men de står fremdeles som store bautaer i livet mitt. Når jeg blir spurt om hvem jeg ser mest opp til, eller hvem som er mitt største idol, da er det mormor som er den første som kommer opp i tankene mine. Hennes kjærlige, milde og omsorgsfulle vesen har satt dype spor. Er den en jeg ønsker å ligne, må det være henne!

Til deg som er en del av livet mitt som hører til i gruppen Eldre (ikke nødvendigvis Gammel 🙂 ), til deg vil jeg si: Du er viktig i livet mitt, og jeg teller deg med blant mine velsignelser. Jeg er deg takknemlig for alt det du har lært meg, for dine gode håndtrykk når vi møtes, for vennligheten i smilet ditt, for vennskap og for omsorgen i ordene dine.

Må du bli rikt velsignet tilbake for alt du har gitt meg.